Shallow Man

Droneland tenkte på tyske Blumfelds tekstlinje: «O weh, was ich so oberflächlich bin» da han leste denne tankevekkende teksten om hvorvidt utstrakt onlineaktivitet forhindrer dypere læring og gjør oss mer overflatiske:

«Dozens of studies by psychologists, neurobiologists, and educators point to the same conclusion: When we go online, we enter an environment that promotes cursory reading, hurried and distracted thinking, and superficial learning. Even as the Internet grants us easy access to vast amounts of information, it is turning us into shallower thinkers, literally changing the structure of our brain.»

Når Droneland ser omkring seg på den stadig voksende se-på-meg-kulturen og mangelen på innsikt i annet enn oppmerksomhet rundt egen person, så er det ikke usannsynlig at tekstforfatteren kan være inne på noe. For oppi denne navlebeskuende kulturen så blir vi mindre opptatt av det essensielle og mer opptatt av sludderet:

«As we multitask online, we are training our brains to pay attention to the crap.»

Før artikkelen konkluderer passe pessimistisk:

«There’s nothing wrong with absorbing information quickly and in bits and pieces. We’ve always skimmed newspapers more than we’ve read them, and we routinely run our eyes over books and magazines to get the gist of a piece of writing and decide whether it warrants more thorough reading. The ability to scan and browse is as important as the ability to read deeply and think attentively. The problem is that skimming is becoming our dominant mode of thought. Once a means to an end, a way to identify information for further study, it’s becoming an end in itself—our preferred method of both learning and analysis. Dazzled by the Net’s treasures, we are blind to the damage we may be doing to our intellectual lives and even our culture.

What we’re experiencing is, in a metaphorical sense, a reversal of the early trajectory of civilization: We are evolving from cultivators of personal knowledge into hunters and gatherers in the electronic data forest. In the process, we seem fated to sacrifice much of what makes our minds so interesting.»

Kanskje ikke så rart da at enkelte er begynt å snakke om slutten på vestlig sivilisasjon slik vi kjenner den?

Sex og fotball

Bend over and think of England? Eller noe sånt. I hvert fall om man forestiller seg det engelske fotballandslaget som bøger, og minst to av dem må være i skapet om man tar i betraktning antall homser som andel av befolkningen.

Uansett en underholdende liten tekst om ulike lags tilnærming til sex, der England og Argentina har diametralt motsatt tilnærming til hvorvidt spillerne skal få sexe seg opp før og etter matcher under fotball-VM. Uansett kanskje klokest å gi ordet til en ekspert helt til slutt – George Best:

«I certainly never found it had any effect on my performance. Maybe best not the hour before.»

Aid Not Trade

Nydelig analyse av hvorfor alle disse aid workerne og NGOene gjør vondt verre på Haiti. Droneland var ikke minst svak for dette sitatet av en hjelpearbeider som oppsummerer NGOenes fariseiske holdninger:

«NGOs are like one-night stands. They will romance the country to get their fix right up until a more interesting disaster comes along.»

Mao: Vi hjelper ikke fordi vi må og har dårlig samvittighet, men fordi det får oss til å se bra ut. Nuff said!

Helt Texas!

Gods & guns i Texas: Historieomskrivning er den nye folkesporten, og ingen vil være dårligere enn andre. Ikke minst skolerådet i Texas, som etter valget av diverse kristne fundamentalister nå bedriver omskrivning av historieundervisningen i Texas-skolene etter ideologiske skillelinjer. Det resten av oss tenker på som slavetrafikk skal heretter omtales som «Atlantic triangular trade». Thomas Jefferson som varmt talte for skille mellom stat og kirke? WTF! La oss like godt skrive ham ut av undervisningstilbudet. At denslags aktiviteter uvegerlig vil avstedkomme ufrivillig komikk er dette et godt eksempel på:

«The blizzard of amendments has produced the occasional farce. Some figures have been sidelined because they are deemed to be socialist or un-American. One of them is a children's author, Bill Martin, who wrote a popular tale, Brown Bear, Brown Bear, What Do You See? Martin was purged from the curriculum when he was confused with an author with a similar name but a different book, Ethical Marxism.»

You go, Texas education board! Og ja, den pluralformen «gods» helt i begynnelsen av teksten var en bevisst «glipp». Man kan tross alt ikke la disse monoteistene hvile fredfylt på sin vantro. Skal man endelig tro, så får det værsågod være polyteisme!

Tory sex skandale

Droneland må innrømme at han delte skepsisen til denne spaltisten når det gjaldt David Camerons grønne favoritt-tory Zac Goldsmith, som i sin økonomiske politikk låter mer planøkonomisk enn liberalistisk. Men etter at han ble nederlagsdømt etter en dårlig start på valkampen, så halte han i land en overbevisende seier i sin valgkrets Richmond Park i den posheste delen av det sørvestlige London.

Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!

The Chavez Twitter Army

Venezuelas egenrådige president, Hugo Chavez, har forstått hvordan man gjør Twitter på ordentlig. For å spre sin revolusjon har han like godt hyret inn 200 undersåtter for å tvitre for ham. Endelig en politiker som forstår hvordan man bruker sosiale medier uten å kaste bort for mye av egen tid.

Labour-infightingen i gang

Worst Labour-MP-candidate ever? To dager igjen til det britiske parlamentsvalget, og infightingen er åpenbart i gang når statsminister Gordon Brown blir kritisert av en av sine parlamentskandidater. Attpåtil en kandidat i et parlamentssete som er bunnsolid tory. Åpenbart har man foretatt liten grad av kvalitetssikring her fordi setet i teorien betyr så lite.

Typisk nok er det slike folk som plutselig krever oppmerksomhet ved å utvise en mangel på både taktisk dømmekraft og forståelse av en del helt elementære samfunnsforhold. Når du har så lite realøkonomisk innsikt at du bebreider landets statsminister for de høye bensinprisene (it's the global market forces, stupid!), så bør du kanskje finne noe annet å gjøre? Når det er sagt, så skulle Droneland ofte ønske at flere av våre politikere hadde en basisforståelse av økonomi. Men det er som kjent noe som ikke blir lagt spesielt mye vekt på i det norske utdannelsessystemet. Så man får de politikerne som den økonomi-illiterate almuen fortjener.

Ellers er Charlie Brookers oppsummering av de tre partilederne helt suveren. Enig i at Brown fremstår som den mest menneskelige, nettopp på grunn av sine lyter. Nick Clegg derimot... Tenk dere Erik Solheim som leder for Venstre. Les: Forfengelig og nedlatende. Me må bli snillare med kvarandre? I don't think so!

Ich und ich und die Wirklichkeit

«Ich und ich, und ich, und ich! Ich fühle mich so wirklich!» Vanskelig ikke å sitere DAF når man ramler over en artikkel som handler om personifiserte konsumvarer. En trend vi godt kunne ha klart oss uten. Trenger noen f.eks. den inngraveringen av initialer eller whatever på iPoden eller sneakers som du liksom designer selv (les: velger fargene) online? It's wrong!

Droneland sier bare som Public Enemy: She Watch Channel Zero!

Vestlandet vs Verden

Mens resten av verden er opptatt av bomben som ble funnet utenfor lokalene til TV-kanalen som viser serien «South Park» på Times Square i New York og andre aviser meldte om at Hellas var kommet til enighet med IMF og EU om betingelsene for en krisepakke, så var hovedsaken på bt.no følgende: «Stjal campingvogn med sovende russ». Nr. 2-saken var «Mistenker stor fart» og nr. 3-saken var «Syklister veltet». New York-bomben kom inn etter en reklamebreak ETTER disse tre «nyhetene», mens Hellas-bailouten ikke var nevnt med ett ord (i hvert fall ikke på forsiden). Godt å se at ignoransen lever i beste velgående i Vestlandets storavis.

Fat is a military issue

Amerikanske tenåringer for feite til å joine the US Marine Corps! Kan vi takke Coke og McDonald's dersom amerikansk militær aggresjon blir en saga blott i neste generasjon?

Indiske outlaws

Ifølge denne featuren ble enkelte av Indias mer frittlevende stammer kriminalisert som en følge av Storbritannias kolonisering av landet. Som det sies om de britiske kolonialisatorene i teksten:

«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»

Et bryllup og fire skilsmisser

Herlig spydig om kongelige bryllup, skilsmisser og avbrutte forlovelser i The Daily Telegraph – og litt pavesladder på samme link:

«Poor Princess Madeleine of Sweden is back on the market, her engagement to a lawyer having been called off after the Swedish press revealed his fling with a Norwegian handball star, Tora Uppstrom Berg. “We were intimate,” Tora shyly confided to a Norwegian celebrity magazine. Too bad, but as problem misalliances go, it had nothing on Princess Stephanie of Monaco, whose marriage to a circus lion tamer ended on a sour note.

On the bright side, Princess Madeleine is single, and so is Prince Harry, whose relationship with Chelsy Davy seems a bit on-off. There must be some opportunity for these young folk to meet up – perhaps at the wedding next month of Madeleine’s sister Victoria to a fitness instructor.»

I teselskap hos Raymond

Oh dear! Hva for en utrolig patetisk skikkelse denne Raymond Johansen er. De lager ikke partisekretærer som Haakon Lie lengre i arbeiderrørsla. Nå er det kun masse skrik og lite ull varianten som råder.

Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.

Hydrogen Jukebox

Droneland leste akkurat en interessant The Economist-tekst om hvorfor hydrogen som drivstoff er et par generasjoner unna et gjennombrudd som forbrenningsstoff of choice for massene. Samtidig begynner H å få et fotfeste i business.

Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.

Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...

«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.

Cameron isn't working

Droneland skriver om det britiske parlamentsvalget hos Minerva, og legger særlig vekt på hvordan Tory-leder David Cameron så langt i valgkampen ikke har klart å markere seg som den ledertypen britiske velgere forventer av sine politikere.

Livet er urettferdig!

«Life's unfair, get used to it» er et sentiment som Droneland alltid har vært svak for. Rett og slett fordi det nytter lite å beklage seg over at man ikke har nok penger, ikke er vakker eller populær nok eller hva det nå enn er man higer etter.

Nå er det selvsagt slik at man kan oppnå noen av disse tingene. F.eks. viser forskning at det er lettere å bli populær og ha suksess om man er vakker rent fysisk. Intelligens kan selvsagt også til tider ha noe for seg. Hardt arbeid kan spille en rolle. Og i gitte situasjoner er rå makt og/eller en veltrent fysikk en god overlevelsemekanisme.

Mens Droneland i store trekk slutter seg til Darwins evolusjonsteori, er han langt mer skeptisk til mye av det som kalles behavioural psychology – eller atferdspsykologi. Dette fordi mye av den baserer seg på forskning på et spinkelt grunnlag. Like betenkelig er det at funn fra denne typen forskning ofte utbasuneres med skråsikkerhet. Det bringer frem den naturlige skeptikeren i Droneland.

Selv ikke den ellers så analysesterke ukeavisen The Economist synes å klare å styre unna tendensiøse undersøkelser. Som når de under den idrettsmetaforiske overskriften «Fair Play» forsøker å integrere kristendommen og de andre monoteistiske verdensreligionene med økonomisk vekst og moralsk overlegenhet.

Det påstås altså at vi blir bedre mennesker hvis vi dømmer hverandre nord og ned. Mao fører moralisering til at vi blir mer opptatt av rettferdighet. Droneland lukter selvrettferdiggjøring lang vei. Kan artikkelforfatteren være kristen kanskje? Eller nymoralist? Eller begge deler?

En langt grovere forbigåelse er det at skribenten ikke nevner at mye av fremveksten av disse verdensreligionene, som artikkelen hevder har skapt mer rettferdighet, skjedde med våpen i hånd. Under mantraet: Med vold skal land bygges. Lov og moral kom øyensynlig først etter at man hadde tvangskristnet de av lokalbefolkningen man ikke drepte.

Droneland er kanskje alene her, men det fikk ham til å tenke at stammereligioner kanskje ikke er så dumt likevel? Det fins grenser for moralisering. Bare se hvor det har brakt oss.

Metro? Retro? Whatever!

Hvert år forsøker media i desperasjon å skape nok et begrep for å skildre den heterofile mannens siste trender. Lenge var buzzen på såkalte metrosexuals (tenk David Beckham i sin mest gay fase), men nå peker homonettstedet Queerty på at noen vil bringe tilbake det utdaterte spøkelset retrosexual. Hah! Som om ekte menn noensinne forsvant. Ekte menn har alltid vært lovlig vare og oppfordringen om å gjøre the dandy bears til moteikoner er noe Droneland helhjertet omfavner. Hm, kanskje fordi han kan være både dandyete og bamsete når det passer ham...?

Et godt eksempel på hvor dandy bear-moten kan ta oss, er Walter van Beirendonck sin siste kolleksjon – som avbildet.

Den nye vulkanøkonomien

Droneland undrer på om det blir vulkanøkonomi som overtar for blandingsøkonomien etter finanskrisen? Det som får ham til å lure er denne saken fra New Scientist om at vi må gjøre regning med at vulkanene på Island vil bli mer aktive i årene fremover. Det interessante her vil være å se hvordan og om økonomer beregner dette inn i den mer overordnete økonomien i årene fremover.

Tech & politique?

Endelig en kommentar som sier noe fornuftig om hvordan teknologisk utvikling kan og vil påvirke politiske beslutningsprosesser. Dette etter at det ble avholdt en «historisk» fjernsynsdebatt ifm det forestående britiske parlamentsvalget.

Hm, kanskje Droneland må omdøpe taglinjen sin fra «poptrash & politique» til «tech & politique» nå? Watch this space!

Homo som en delfin

En av Dronelands favoritter på fjernsyn for tiden er den småsatiriske serien «Glee», og seriens favorittstatus bekreftes når de nå i serien har diskusjoner omkring hvorvidt delfiner egentlig bare er homo-haier. En konklusjon Droneland og hans likesinnede har kommet frem til for lenge siden.

Rufus gjør Fiddy

Ikke bokstavelig, selv om Rufus helt klart skulle ønske. For nå har Rufus Wainwright oppdaget det som Droneland kom frem til da han intervjuet 50 Cent på et hotell i London for fem år siden: Nemlig at den millionselgende rapperen er homo. Ingen tvil, som Rufus sier så hører du det på stemmen. Det eneste Droneland angrer på ifm intervjuet, er at han ikke mønstret nok mot til å be Fiddy strippe på overkroppen (og gjerne mer) og ta noen pushups for ham, right there & then. An opportunity missed!

Porno for blinde og svaksynte

Verden går fremover dere! Nå kan også blinde og svaksynte glede seg over at de får porno i form av det veltitulerte bladet Tactile Minds. For egen del ble Droneland mest nysgjerrig på løftet om en «male love robot» som er omtalt her. Muligens det Roy Ayers sang om på «Programmed For Love», selv om resultatet antakeligvis blir det som min favoritt-skaphomse-R&B-vokalist Teddy Pendergrass sang om: «Love TKO». Eller som en talskvinne sier om bladet:

«We're breaking new ground. Playboy has an edition with Braille wording, but there are no pictures.»

Og enda mer passende at en tekst om porno – attpåtil for en minoritet (og gay-friendly, ref mannekjærleiksroboten) – skulle bli bloggpost # 1000 på Droneland.

Hjernevask

Harald Eia sine aktiviteter på norsk fjernsyn blekner når man ser på hvordan amerikanske TV-stasjoner aktivt blander sammen reklame og produktplassering med bestemte verdier som de vil fremme i programmene sine. Og de sier at fascismen er død?

Boy, interrupted

Det at mennesker kan være grusomme mot hverandre er vel knapt noe nytt. Det som likevel er betenkelig i vår såkalte «siviliserte» verden, er at vi faktisk tror at vi har kommet så mye videre som mennesker enn våre forfedre. En illusjon som Droneland alltid har møtt med skepsis. Og dessverre viser denne skepsisen seg ofte å være berettiget.

Ta bare denne saken om en russisk gutt som blir adoptert av en amerikansk familie, som så bestemmer seg for å sende ham tilbake. Alene på et fly. Med en lapp rundt halsen. Fordi han visstnok skulle være psykologisk ustabil. Tja, kanskje ikke så lett å tilpasse seg sånn helt uten videre? Men hvordan må det føles å være så uønsket av andre mennesker? Droneland kan godt forstå at dette vekker nasjonalt anstøt i Russland, men det er den totale mangelen på menneskelighet i bunn som virkelig gjør dette utålelig.

Media, lekkasjer og anarki

Droneland skrev i går om kritiske motrøster til WikiLeaks, en ny nettbasert form for gravende journalistikk som spesialiserer seg på å avsløre folk, institusjoner og bedrifter som har makt og penger. Og det er klart at dette kan ha en rekke viktige funksjoner, som å avsløre korrupsjon og tilbakeholding/manipulasjon av informasjon.

Men som gårsdagens Droneland-post viste, så kan man like gjerne beskylde WikiLeaks for å manipulere virkeligheten. Tross alt velger de både vinkling og hva og hvordan de vil presentere dette, og det å tro at de gjør dette utelukkende i informasjonsfriheten og åpenhetens tjeneste ville være mer enn blåøyd.

Inntil videre har det forutsigbart nok haglet med blikk bak kulissene på denne organisasjonens skyggeliv, der Droneland har plukket ut denne informative og en som er lett naiv i sin hyllest samt en om WikiLinks tyske connection.

Nå må Droneland si at han er svak for den geriljaaktige og anarkistiske måten som WikiLeaks synes å operere på. Men hvis noen forsøker å fortelle ham at det WikiLeaks gjør er samfunnsnyttig, så stiller han seg ikke bare tvilende til det men tror derimot at WikiLeaks, i likhet med f.eks. Watergate-avsløringen, kan bidra til å svekke folks tillit til den rådende blandingen av demokrati og markedsøkonomi light så sterkt at det blir forandringer som de som står bak lekkasjen ikke nødvendigvis aner rekkevidden av.

Og det å kalle WikiLeaks for journalistikkens fremtid? Uhm... Men la oss inntil videre følge med på det WikiLeaks gjør og se hvilken effekt det har på det offentlige ordskiftet. Droneland tror dog at lekkerne selv vil komme til å underminere det de representerer. Som det heter i sangen: «Success has made a failure of our home». Les: for mye suksess er aldri sunt. Noe wikiene med tid og stunder vil finne ut.