Gay-Friendly Office Party Music

Read this lukewarm review of the third Scissor Sisters some while back in the printed version of Die Welt, and have wanted to post this but didn't look it up online until now. The headline brilliantly sums up the Sisters' tepid pop: «Musik fürs schwule Betriebsfest». Or in English: «Music for the gay office party». As I was writing this however, it struck me that given the Sisters' adoring mainly non-gay fanbase (at least in the UK and Europe), a rather more fitting headline that neatly encapsules their sound would have been: «Music for the Gay-Friendly Office Party». Which just about sums up that the band reached its pinnacle early in their career, with a brilliant cover of Pink Floyd's «Comfortably Numb».

Don't Speak

New Taylor Swift album «Speak Now» is begging for someone to release the response album: «Please Don't»!

Homo som en delfin

En av Dronelands favoritter på fjernsyn for tiden er den småsatiriske serien «Glee», og seriens favorittstatus bekreftes når de nå i serien har diskusjoner omkring hvorvidt delfiner egentlig bare er homo-haier. En konklusjon Droneland og hans likesinnede har kommet frem til for lenge siden.

Rufus gjør Fiddy

Ikke bokstavelig, selv om Rufus helt klart skulle ønske. For nå har Rufus Wainwright oppdaget det som Droneland kom frem til da han intervjuet 50 Cent på et hotell i London for fem år siden: Nemlig at den millionselgende rapperen er homo. Ingen tvil, som Rufus sier så hører du det på stemmen. Det eneste Droneland angrer på ifm intervjuet, er at han ikke mønstret nok mot til å be Fiddy strippe på overkroppen (og gjerne mer) og ta noen pushups for ham, right there & then. An opportunity missed!

Hi-Fi Terapi

Det begynte egentlig med at Droneland tipset et par venner med allergier/astma om at det var lansert ringetoner som skulle avhjelpe mot denslags. Det førte til at han fikk svar fra en av de tilmailede, som påpekte at munker i Østen har brukt klanger som terapi lenge og mente at det hadde noe for seg, bl.a. fordi klangene kan sette folk i transe og få dem til å slappe av. Og siden stress trigger allergi og astma, så kan klanger hjelpe mot stress. Selv om denne bekjente mente at mobilringetoner kanskje ikke ville ha den ønskede effekt.

Noe som ledet til at Droneland svarte:

«At musikk har en terapeutisk funksjon er jeg overhodet ikke i tvil om. Det er bare å se hvor glad man blir når man hører en bestemt sang. Det begynner gjerne straks du hører den første takten og så er du solgt.

Det er forresten ikke bare munker i østen som tror på musikkens helbredende kraft. Det er noe man finner blant vestlige geistlige også. Men det er noe vi gjerne liker å glemme i vår postmoderne og postreligiøse vestlige verden, der vi søker det eksotiske på reiser til India mens vi ignorerer og tildels ser ned på egne religiøse tradisjoner.

Mind you, kirken har vitterlig vært utrolig flink til å ødelegge for seg selv. Husker jeg hadde et veldig interessant intervju med Tori Amos om dette, hvor vi snakket en del om hvordan det kirken hadde gjort opp gjennom historien rett og slett forlangte en unnskyldning. Noe som bare er blitt understreket av den senere tids hendelser i den katolske kirken. Sukk, kan ikke pave Benedikt bare komme ut av skapet og ta de røde håndsydde skoene sine med seg ut?»

Hm, kanskje flere av Dronelands email-korrespondanser burde finne veien til bloggen hans?

Sundførs salmebok

Droneland har anmeldt det nye albumet til Susanne Sundfør, «The Brothel», og konkluderer med at hun har foretatt et kvantesprang fra debuten til dette monumentale andrealbumet, som har noe sakralt over seg – ergo overskriften.

Video drepte platekarrieren

Man kan lure på om OK Go ble et offer for sin egen suksess som viralt musikkvideofenomen. Tross alt ble musikkvideoene deres sett av millioner, men platesalget var verken her eller der. Noe som nå har ledet til brudd mellom dem og EMI-eide Capitol Records.

I ulike presseskriv bedyrer begge parter at de er glade for at veiene skilles. Det vil gi EMI enda mindre cred enn de allerede har. Men langt mer tvilsomt er det om OK Go vil selge mer plater. Kanskje de faktisk må skrive noen virkelig gode låter også etter hvert og ikke bare lage kule videoer?

Musikk på randen av et nervøst sammenbrudd

De av Dronelands lesere som er interessert i musikk som er litt på siden av det etablerte, les: som er litt mer støyende og mindre radiotilpasset enn gjennomsnittet, kan sjekke ut disse to norskspråklige bloggene: Wyatting og Steinskogs weblog. Sistnevnte skrevet av Erik Steinskog, som i likhet med Droneland anmelder plater for BT. De to bloggene er svært ulike, der hvor Wyatting først og fremst forteller om interessante «rare» utgivelser så er Steinskogs blogg mer analytisk orientert.

Nå kan det selvsagt hevdes at mesteparten av musikk som gis ut ikke er radiotilpasset. Problemet er vel helst at det finnes så mye musikk der ute, og da er det bra å ha bloggere som tråler gjennom informasjonsoverskuddsjungelen for deg. Droneland vil på sin side iblant gi et tips og annet om aktuelle utgivelser det kan være verdt å få med seg, selv om bloggen ikke primært er dedikert til musikk alene.

twatter (mens du sover)

«Marit Larsen hacket på twitter» melder NRK Nyheter. Visstnok skal noen ha hacket seg inn på ungpikens twatter-konto (mens popstjernen lå i sin dypeste Tornerose-søvn i Köln) og lagt ut en beskjed om at Marit nå har lengre og bedre sex enn noensinne. Tja, er det noe annet å forvente når hun tvitrer og tvatrer på den måten? På den annen side vil jo noen kalle dette en gladnyhet. Spesielt for henne. Selv var hun kjapt frempå og beklaget det inntrufne. Men hvorfor beklager hun? Det er jo ikke hun som har lagt ut beskjeden. Hun burde vært skamløs og brukt det i egenpromoveringen. Er det ikke liksom det popstjerner skal være best på? Det å skryte på seg mange elskere brukte å være en heder blant popstjerner. Nei, det går nedover med underholdningsbransjen.

Paranoimia

Droneland oppdager at det stadig er artister som klarer å gjøre noe interessant med premissene som ble lagt i de spennende årene som fulgte i musikklivet i årene etter punken. Dengang artister som Public image Ltd (PiL), Gang of Four, Slits, Nina Hagen, Lene Lovich, Echo & the Bunnymen, Joy Division, Chrissie Hynde/Pretenders, Talking Heads, osv, osv gjorde vår lydverden mer utrygg.

Blant disse nye artistene som ekspanderer og oppdaterer såkalt new wave-musikk til våre dager er Manchester-jenten Julie Campbell, som kaller seg for LoneLady. Etter to lovende singler – «Immaterial» og «Intuition» – foreligger nå hennes debutalbum «Nerve Up», og titler på både singler og albumet antyder hva man har i vente i form av av kjølig pop og paranoid minimalisme. En slags paranoid popmusikk, noe som også gjenspeiler seg i tekstene som er mer personlige enn politiske.

Ikke at man må på død og liv må henge seg opp i referansene som Droneland nevnte over. LoneLady er uansett mer på rock enn disko-siden av revivalen av tidlig 80-talls musikk som har funnet sted de siste årene, og om man skal føye til et par referanser i tillegg til de gode, gamle så er det nærliggende å nevne Kristin Hersh (Throwing Muses) og PJ Harvey for å beskrive litt av åndeligheten i musikken og tekstene til frøken Campbell. Enda bedre er det at «Nerve Up» er en plate som vokser seg til for hver gjennomspilling, og attpåtil føler man at LoneLady har enda mer å gi i fremtiden. Mao en artist det kan være vel verdt å oppdage nå for slik å følge utviklingen (nesten) fra starten.

At hun attpåtil gir ut platene sine på den glimrende Sheffield-etiketten Warp, som bl.a. er hjem til Autechre og Aphex Twin, skader heller ikke.

Radio Gaga

Om det er nok med et godt pokertryne eller du bare trenger å danse, så er det åpenbart at Lady Gaga har forstått noe mange andre musikkartister ikke har skjønt. Så noen gode råd om hvordan å komme seg opp og frem i musikkbransjen – eller andre bransjer, for den saks skyld – courtesy of frøken Gaga, er sikkert ikke å forakte.

Pay-A-Day

Borealis-festivalen i Bergen går stadig nye veier for å finansiere samtidsmusikk. Nå har de laget et opplegg kalt Pay-A-Day, der folk og fe kan sponse fremføringen av et nytt musikkverk som skal komponeres av David Helbich og fremføres 10. mars 2010.

Elektroniske drømmer

Tonnevis med 80-talls referanser fra den britiske elektropop-duoen Hurts, der allerede tittelen «Wonderful Life» bringer tankene til Blacks låt med samme tittel mens lydbildet får oss til å tenke alt fra A Certain Ratio til Japan med en hint av Sheffield-sounden som oppstod for rundt 30 år siden.

Hun blir heller jaget av ulver

Man kan trygt si at Shakira ikke er som andre popstjerner, noe dette utdraget fra et intervju i le Guardian viser:

«(...) as quickly becomes clear, Shakira's way of putting things is noticeably different from other pop stars. Over the course of our meeting, she will quote Socrates ("a life without examination is a life that's not worth living"), openly discuss the fact that she's in therapy – "I just think that it's very helpful to have a map of your psyche, because when you have a map you know where to go" – and mention her love of Thomas Paine's 1791 abstract revolutionary political tract The Rights of Man. You don't have to have a panoply of journalistic experience to know that these are areas seldom covered in interviews with multi-platinum-selling pop stars (...)»

Droneland er ikke uenig. Men han begynner å lure på hva man skal si om popåret 2009 når han gir hennes nye album, «She-Wolf», terningkast 5 og mener at dette er en av årets plater så langt. Og da er det mindre enn to måneder igjen av året – og det kommer sjelden noe godt like før jul...