Smart phonen som sporet meg

Veldig interessant & god artikkel fra WSJ om smart phone bruk, privatsfærens død og et forskningsprosjekt ved MIT. Vet ikke om vi skal frykte fremtiden, men det vil bli stadig tøffere å leve et uavhengig liv i fred. Man må nesten gå helt off internett og mobile medier om man skal klare det. Noe som igjen vil ha andre konsekvenser i form av redusert deltakelse i den økonomiske utviklingen. Men artikkelen reiser klart en del spørsmål omkring bruk av mobile medier, og er ikke bare nesegrus av beundring for fremskrittene som vil komme ved at vi kan spore trender, oppdage utvikling av epidemier, politiske utviklingstrekk, etc. Et eller annet sted i all denne teknologiske skråsikkerheten surrer ordet «hubris» i bakhodet mitt.

Men det er selvsagt interessant at man ved å følge buzzen på twitter kan spå enkelte økonomiske trekk. Ser for meg en eksplosjon i jobbmarkedet for folk som bedriver analyse og formidling av ymse mikro- og makroøkonomiske trender basert på nye medier. Ikke banebrytende observasjon, men ofte verdt å tenke over og gjennom implikasjonene av det som synes opplagt. I en tid hvor stadig flere ønsker å ha «frie» eller «kreative» jobber, så vil veksten komme innen jobber som kanskje dels vil betale godt men som er akk så rutinebaserte og egentlig ganske kjedelige.

Vår vidunderlige nye teknologiske virkelighet vil altså se ganske annerledes ut enn mange innbiller seg. Så får media heller skrive om alle disse «kule» kreative, når virkeligheten er at de fleste vil bli enda mer systemslaver enn det foreldregenerasjonen var. Og det verste av alt er at mange ikke engang vil forstå det fordi de tjener altfor godt. Og det høres nesten ut som cue til en dialog hentet fra en Hal Hartley film...

Eller kanskje en James Bond film, om man skal ta den lett Onion-aktige spoofen i blogginnleggets overskrift på alvor.

Writing this in Norwegian, as it's based on an email I sent to friends and didn't feel like creating an inferior translation of my spontaneous flow. But use an online translator and you should get the gist of what it's about. The headline should translate into something like «The Smart Phone that Tracked Me» and the WSJ article that I link to about smart phone use and research on this, is a must read for anyone interested in technology, social media, mobile, media, and/or personal freedom.

Goats Do Roam!

Loved the sheep'n'goat metaphor at the end of this little piece on the state of the world economy from FT Alphaville, one of the few blogs about financial matters that I read on a regular basis. Probably it mainly is because of the subtle humour that is intercepted here and which is sadly lacking in most writing on financial matters.

Anyway, here's the excerpt I was talking about:
«We await the end of QE2 in June. This will really sort the sheep from the goats. Then we will see whether this patient can keep up its frenetic Irish jig in the absence of extreme stimulants. I am in the camp (tent) that believes that QE1 and QE2 have driven equity prices which have, in turn, fuelled the economic recovery. Looking around, it is not a very crowded tent and being a city boy I’m not quite sure whether those droppings belong to sheep or goats.»

inequality & income & the bleeding obvious

Check the graphs in this op-ed piece from the Washington Post. Especially the one about productivity and median income, and isn't it easy to spot that the writer is missing one very obvious point in why productivity goes up without income increasing accordingly: It's the technology, stupid!

And technology is just one of many, many factors that very obviously explain why income is not going to rise for the majority of people in the west in future years. Now, let's try and find ONE politician brave enough to admit this to the electorate...

Den synkende skute og fagforeningene

Statskanalen BBC rapporterer at fagforeningene til de statsansatte mener at pensjonene deres er økonomisk forsvarlige. Er ikke dette medieekvivalenten av å sette bukken til å passe havresekken? En ting er uansett sikkert når det gjelder de offentlig ansattes fagforeninger i hele Europa. De kommer neppe til å gi seg før de har gjort hele kontinentet vårt totalt ulønnsomt.

Hvetebrødsdagene er over

Må hele kloden på Atkins-dietten, spør FTs Alphaville-spalte, etter at den siste måneden har sett den største økningen i hveteprisene på 30 år. For de som frykter økte matvarepriser og muligheter for opptøyer, så er det en del betimelig informasjon i artikkelen. Dette i sterk kontrast til det emosjonelle synseriet i den tendensiøse Guardian-artikkelen om hedge fundenes påståtte rolle i matmarkedet.

Blame the messenger

En å så typisk Guardian-vinkling i denne saken om hvordan futures-markedene innen matvarer som kaffe og kakao driver prisene opp og etter sigende skader bøndene. Rimelig lettvint legges skylden på hedge funds, som de siste årene har investert mye i matvarer. (Er det ikke investeringer verden trenger akkurat nå? Eller egentlig alltid?) Selv om journalisten for syns skyld har med et par kommentarer fra en Goldman-Sachs-ekspert, som motsier rapporten som danner grunnlag for saken.

Men når så punchlinen snakker om at kunder er villig til å betale dersom de vet at pengene går tilbake til bøndene heller enn til city boys, så blir Droneland ekstra skeptisk. Spesielt siden han tross alt vet om små bedrifter innen matvarebransjen som driver med såkalte kvalitetsvarer, og som ofte har direkte kontakt med produsent, som slett ikke bidrar så mye tilbake som de selv liker å fremstille og/eller kundene deres tror. Som kjent er «liberale» middelklassekunder blant de som er lettest å manipulere, i hvert fall sånn rent følelsesmessig. Saken viser mest hvor lett det å skyte på de store, uten å ta høyde for at de små ikke nødvendigvis er bedre samme hvor mye enkelte liker tanken om at smått er godt. Men kjekt for the chattering classes å ha et lettvint verdensbilde. Alltid greit å slippe å stille seg selv ubehagelige spørsmål.

Noe sier Droneland da også at hedgingen antakeligvis har flere benefits enn det som påstås i artikkelen, og bidrar til velstandsøkning. På samme måte som en The Economist-rapport om trender innen mat – fra økologisk til local food, m.m. – demonstrerte at de miljøbevisste burde handle på supermarkedkjeden Tesco fordi de har den minst ressurskrevende distribusjonen av mat.

Som de gamle kommunistrapperne Consolidated påpekte: «There's always an alternate viewpoint.» Jepp, og det gjelder også i saker der planøkonomene hevder at de har «rett». Hadde det bare vært like lett å overbevise den borgerlig korrekte venstresiden. Iblant savner man gode, gammeldagse, ureformerte kommunister fremfor de «siviliserte» radikale nåtildags. Kommiene kunne man i det minste snakke rasjonelt med.

Hinsides privatisering

Løsningen på kommunalt sløseri? Vel, man kan gjøre verre ting enn småbyen Maywood i LA-området, som sa opp alle sine ansatte tidligere i sommer. Resultatet? Folk er mer fornøyde nå enn de var før reformen. Et greit lite stikk i siden til de som tviholder på tanken om at alt må gjøres på samme måten som det «alltid» har vært gjort. Og en betimelig påminnelse om at det kommunale byråkratiet de fleste kommuner i dag holder seg med er en oppfinnelse av nyere dato.

Den nye vulkanøkonomien

Droneland undrer på om det blir vulkanøkonomi som overtar for blandingsøkonomien etter finanskrisen? Det som får ham til å lure er denne saken fra New Scientist om at vi må gjøre regning med at vulkanene på Island vil bli mer aktive i årene fremover. Det interessante her vil være å se hvordan og om økonomer beregner dette inn i den mer overordnete økonomien i årene fremover.

Alkokutt

Når selv alkoholsalget stuper så vet du at det er krise. I UK legges nå en av de store såkalte off license-kjedene ned (butikker som selger alkohol som du finner overalt på øyriket) med tap av et par tusen arbeidsplasser. Noe sier Droneland at de nylig arbeidsledige er lite interessert i medias debatter om hvorvidt finanskrisen snart kan kalles over eller ei. Det er jo egentlig en ekstremt akademisk anlagt debatt som foregår blant de såkalte «chattering classes» der de sitter i sine trygge middelklassejobber.

Investorer skal i EU-saksen

Det er visstnok Moderaterna som styrer Sverige for tiden. Men det skulle man ikke tro når man leser denne saken. Da kunne det like gjerne fortsatt vært Göran Persson som satt i statsministerstolen. For dette halvåret har svenskene nemlig EU-presidentskapet, og da bare må man jo markere seg og foreslår... kutt i bonus til finansnæringen. Et glimrende tiltak som vil føre til at Europa mister masse jobber til USA, Asia og fremadstormende markeder andre steder. Right on!

Spar oss!

Comebackfinansminister Sigbjørn Johnsen, som antakeligvis er brakt inn i regjeringen for å gi folk en følelse av trygghet og skape en viss koselig ufarlighet for å lure befolkningen, gir fire sparetips. Hm, kanskje han burde innføre noen sparetips for regjeringen også siden sentralbanken mener at Norge står i fare for å utvikle «hollandsk syke». Kanskje noe vi burde bekymre oss langt mer for enn mediehysteriet rundt svineinfluensaen?