I teselskap hos Raymond

Oh dear! Hva for en utrolig patetisk skikkelse denne Raymond Johansen er. De lager ikke partisekretærer som Haakon Lie lengre i arbeiderrørsla. Nå er det kun masse skrik og lite ull varianten som råder.

Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.

His Name is Jens...

...but he ain't funky. Prince er i hodene våre i dag. Antakeligvis fordi det av en eller annen årsak er en prinselig dag. Hva nå enn det måtte være. Droneland kommer neppe til å kaste seg inn i noen voldsom agitasjon nå da det stunder mot stortingsvalg og dertil hørende kamp mellom partiene om velgernes gunst. Men etter å ha registrert stadig nye katastrofetall for partiet-tidligere-kjent-som-Høire (og som strengt tatt burde vende tilbake til røttene sine – eller i det minste begynne å stole litt på ting de engang stod for), er det litt moro å spekulere i regjeringskonstellasjoner om ikke annet. For ingen ønsker at den gyselige rød/grønn-regjeringen skal fortsette i sin nåværende form. Enhver regjering som omfatter partiet-tidligere-kjent-som-Bondepartiet (Party of Peasants, for our foreign readers, and as you may have correctly guessed they are slightly fascist) er no-go area for Droneland.

Håper er likevel lyserødt i form av at den grå eminensen og politiske broileren Jens Stoltenberg får fortsette i statsministerstolen. For en ren DNA-regjering. Og nei, det har ikke noe med den menneskelige genkoden å gjøre, men er en forkortelse for Det kongelige Norske Arbeiderparti. Dette da partiet har vært kongerikets statsbærende parti helt siden gutta fra skauen ble bygutter og har tviholdt på makten ved enhver tenkelig anledning siden.

Men det er selvsagt visse kriterier knyttet til et slikt forlenget Jense-styre. Nemlig at DNA blir akkurat sterke nok til at de kan hoppe og danse og svinge seg og søke støtte hos tre andre konstellasjoner/partier i ulike saker. Hhv Høire, Tilbakestegspartiet og sentrumskameratene. Så lenge det ikke fins et regjeringsdyktig alternativ er det åpenbart at et Arbeiderparti som kan bedrive rå og opportunistisk maktpolitikk er best for nasjonen. Og som Jensemann selv har sagt, så handler politikk om vilje til makt. Så det så!

Her er forresten jevnlige meningsmålinger frem mot valget utført for bl.a. Bergens Tidende.

London velger ordfører

Dagen før det mest spennende ordførervalget i London siden stillingen ble gjeninnført av Labour i 2000 setter tunge konservative kommentatorer store spørsmålstegn ved toryenes kandidat Boris Johnson, noe som forståelig avstedkommer sterke kommentarer på britiske høyreblogger. Men de har noen poenger og Droneland er tross fartstid på høyresiden ikke spesielt imponert over det syklende parlamentsmedlemmet som synes å være mer opptatt av moro og egen berømmelse enn å bedrive seriøs politikk.

Dessuten er det heller ikke spesielt tillitvekkende når Johnson forsvinner dagen før valget for å unngå nærgående medier. Som det ble påpekt på BBC Radio 2 da de etterlyste Johnson under en sending som han skulle deltatt i ved lunsjtider i dag:

"Have any listeners seen a tall man with yellow hair in a blue suit? He's called Boris Johnson. Because if we don't hear from him in one minute we're doing a mayoral debate without him. It's very odd that no one can find Boris a day before the mayoral election. Has he just walked past that cafe you're sitting in? Call us if you spot him."

Kanskje londonerne bør holde seg til Ken Livingstone i fire nye år? Tross en del skandaler som er blitt avdekket i oppkjøringen til morgendagens valg har han gjort mange bra ting for å gjøre London mer levelig for folk flest.

Politikere uten ryggrad

Politiske pundits mener det stunder mot nyvalg på de britiske øyer etter gode gallup-tall for den sittende statsminister, Gordon Brown, mens hans fremste rival, Tory-leder David Cameron, sliter med både oppslutning og troverdighet. I Guardian har Jonathan Freedland som ofte før en bra analyse av den politiske situasjonen i UK. Han mener at Cameron ikke har beredet grunnen godt nok i sentrum når han nå forsøker å berolige høyresiden i eget parti - på ganske så patetisk vis. Poenget er at man har begynt med gimmickene før man definerte hva man stod for. Og uansett om man befinner seg til høyre, til venstre eller i sentrum så må man stå for noe. Det minner Droneland om noe som er sagt om religion, men som likefullt kan sies om ideologi: "people who believe in nothing, will soon believe in anything". New tories anyone? Uansett godt å se at velgerne vender ryggen til ryggradsløse politiske broilere.