Porno for blinde og svaksynte

Verden går fremover dere! Nå kan også blinde og svaksynte glede seg over at de får porno i form av det veltitulerte bladet Tactile Minds. For egen del ble Droneland mest nysgjerrig på løftet om en «male love robot» som er omtalt her. Muligens det Roy Ayers sang om på «Programmed For Love», selv om resultatet antakeligvis blir det som min favoritt-skaphomse-R&B-vokalist Teddy Pendergrass sang om: «Love TKO». Eller som en talskvinne sier om bladet:

«We're breaking new ground. Playboy has an edition with Braille wording, but there are no pictures.»

Og enda mer passende at en tekst om porno – attpåtil for en minoritet (og gay-friendly, ref mannekjærleiksroboten) – skulle bli bloggpost # 1000 på Droneland.

RoboShop

Roboter utvikles for stadig flere bruksområder. Fra det prosaiske, som å foreta dagens shopping, til antiterrorarbeid, som å hjelpe antibombeeksperter når de skal demontere bomber.

Wir sind die Grenzschutzroboter!

Er det flere enn Droneland som lurer på hvor det ble av EUs planer om et paneuropeisk hemmelig politi som kunne minne om paramilitære styrker? Dette var en blanding av utopi for de fascistoide blant oss og skrekkscenario for blomsterelskere og urtefittene blant oss. Nå forsvant disse planene inn i et sort hull – antakeligvis i byråkratiet i Brüssel. Men nå kan det synes som om EUs papirpushere omsider har funnet en løsning på organisjonens politiproblemer: Roboter. Men selvsagt. Løsningen er så opplagt at det er utrolig at ingen har kommet på det før. Eller, det har man sikkert, men nå er endelig teknologien her. I første omgang skal de bare beskytte grensene våre, men vi kan jo håpe at robocops snart blir satt inn i arbeidet der folk flest ferdes også.

Wir sind die Roboter!

Do Androids Dream of Electric Nurses? Roboter er big in Japan. Dersom noen skulle være i tvil.

Bæng og kræsj

Er det bare bæng og kræsj når biler blir til maskiner og maskiner blir til mennesker og vice versa i Transformers-filmene? Norske kritikere synes åpenbart det der de triller terningen til enere og toere. I Sverige finner man derimot røster såsom denne i Svenska Dagbladet, hvor man under overskriften «Nu ännu snyggare og elakare robotar» gir den andre filmen i serien skryt for dens smakfullhet og triller terningen til en femmer:

«Det bästa i uppföljaren är dock robotarnas estetiska utveckling. De är elakare och snyggare och bär spår av både Wall-E och Aliens; från små muterade hushållsmaskiner till enorma saker som suger i sig pyramiderna. I min recension av den förra filmen konstaterade jag att man skulle kunna visa maskinernas förvandlingssekvenser som modern konst. I år skulle konstkritikerna springa benen av sig för att förklara vad de postindustriella statyerna betydde i spåren av bilindustrins undergång. Det är hur vackert som helst (...)»

Tyskerne er dog mer måteholdne, dersom denne omtalen fra Die Welt er noe å gå etter. Men i beste tyske ånd er de grundige når de forsker i dypet av die Phänomenologie des Geistes des Transformators, og påpeker dessuten vittig nok (hvem er det som sier at tyskere ikke har humor?) at en av bilene til sponsoren General Motors er gått ut av produksjon. Hm, kanskje ikke så rart det er krise i amerikansk bilindustri...?

Programmert kjærleik

For alle oss fans av alt fra Kraftwerks Computer Liebe til filmen Blade Runner og alt annet som har noe syntetisk over seg gir den heftige utviklingen innen roboter virkelig håp for fremtiden. Hvem vil vel ikke ha en partner som er tilgjengelig for de minste behov man måtte ha? I Japan er man i ferd med å utvikle roboter som ikke bare skal tenke og føle som mennesker men også kunne være fullt utviklede seksualpartnere. I første omgang jobber man med en proto-robotkvinne. Men siden forskerne åpenbart synes å være heterofile menn er det kanskje ikke så rart at robot-Eva kommer før robot-Adam. Likevel kan vi jo alle håpe at partnere som er programmert for kjærlighet blir noe som skjer i vår levetid, uavhengig av seksuell orientering. (Takk til Morten T for tips.)