Tory sex skandale

Droneland må innrømme at han delte skepsisen til denne spaltisten når det gjaldt David Camerons grønne favoritt-tory Zac Goldsmith, som i sin økonomiske politikk låter mer planøkonomisk enn liberalistisk. Men etter at han ble nederlagsdømt etter en dårlig start på valkampen, så halte han i land en overbevisende seier i sin valgkrets Richmond Park i den posheste delen av det sørvestlige London.

Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!

Cameron isn't working

Droneland skriver om det britiske parlamentsvalget hos Minerva, og legger særlig vekt på hvordan Tory-leder David Cameron så langt i valgkampen ikke har klart å markere seg som den ledertypen britiske velgere forventer av sine politikere.

Airbrush politics

Kvinnen som stod bak Erna Solbergs transformasjon fra grå mus til valgets stjerne ved fjorårets stortingsvalg, skal nå bli Høires kvinnepolitiske leder. Rent bortsett fra at Droneland stiller seg spørrende til behovet for at norske politiske partier fortsatt holder seg med egne kvinnegrupper, er det mest interessante hva dette betyr for partiet Høire som sådan. Kan vi forvente at de vil overta stafettpinnen fra Toryene og deres airbrushede leder Dave Cameron? Si ja, da har vi nemlig utallige spaltemillimetre underholdning på gang i tiden frem til stortingsvalet 2013. Burde ikke politiske ledere vært lovpålagt å foreta et imageskifte minst én gang i året? Ville fått snakket i gang på folkemunne og kunne bidratt til å redusere den politiske apatien.

En gave til høyresiden

Riktignok er det en måneds tid siden dette intervjuet med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansen stod på trykk, men siden dengang har mye skjedd. Partiet har i flere meningsmålinger falt under sperregrensen (o glede!) og eks-partileder Valgard Svarstad Haugland har tatt til orde for at KrF må gå i regjering med Arbeiderpartiet. Like hello?

Herlig ironisk er det når Hansen i intervjuets første setning sier at «Jeg tror vi må forandre oss for ikke å lide samme skjebne som Venstre» før hun drar hele partiets verdigrunnlag gjennom sølen. Ny Israel-politikk? Check. Ja til homoekteskap? Check. Lefling med sosialistene? Check. Jeez, hvilken planet kommer damen fra? Og så lurer partiet på hvorfor grunnfjellet flykter rett inn i armene til Erna og Siv?

Droneland holdt på å skrive «de ventende armene til Erna og Siv», inntil han kom til å tenke på at dette jo slett ikke var forventet. Ingen hadde trodd at KrFs nye nestleder skulle skyte seg selv og partiet i foten på denne måten. Vi som ønsker denne utviklingen velkommen kan også glede oss over at media så til de grader har kastet seg over KrFs nye kronprinsesse og gitt henne all den politisk korrekte oppmerksomhet som norsk venstrevridd presse har å by på. Så kan sofaradikalerne (som ikke stemmer KrF under noen omstendigheter) sitte og klø seg i hodet når KrF-velgere flest stemmer med føttene – ut av partiet! La oss håpe Hansen fortsetter å være darlingen til venstrepressen. Og la oss for all del håpe at hun fortsetter i KrF-ledelsen sånn at partiet begynner å slåss med Venstre om de samme velgerne og at de to partiene slik kannibaliserer hverandre.

Etter at Venstre falt under sperregrensen ved sist valg og de nye målingene viser at KrF kan lide samme skjebne, åpner det seg et interessant scenario i norsk politikk. Nemlig at velgerne får et klart alternativ mellom høyre og venstre, uten et brysomt sentrum. Tross alt har jo ikke sentrumspartiene bidratt med annet enn fordyrende særtiltak i norsk politikk.

I klartekst ville dette bety at Norge nærmer seg malen i Europa, der velgerne lenge har flokket seg til partier som tar klarere standpunkt. Vårt naboland Danmark er et godt eksempel i så henseende, der velgerne belønner partier som tar standpunkt mellom blokkene. Vil du ha en høyreregjering eller vil du ha en venstreregjering? Det er slutt på Ole Brumm-politikken der vi tror at vi kan si ja takk til både frihet og trygghet. Danske tilstander i norsk politikk? Bring it on!

Droneland er faktisk begynt å bli optimist med tanke på stortingsvalget 2013. Som det heter i god valley girl-slang: Who'da thunk?

Når politikere går til sengs med media

Tony Blair har fått sin perfekte arvtaker i geskjeften med å gå til sengs med det som kan krype og gå av media i form av den konservative partilederen David Cameron. Om vi skal tro denne kommentaren, kan det bli livlig i en kommende Tory-regjeringen når Europa-spørsmål skal diskuteres. Interessant også at det er en skribent fra den Tory-vennlige avisen Daily Mail som gir oss denne innsiktsfulle analysen av hvordan Europa og EU kan utvikle seg til å bli et stort problem for Cameron – i den venstreintellektuelle avisen The Observer.

His Name is Jens...

...but he ain't funky. Prince er i hodene våre i dag. Antakeligvis fordi det av en eller annen årsak er en prinselig dag. Hva nå enn det måtte være. Droneland kommer neppe til å kaste seg inn i noen voldsom agitasjon nå da det stunder mot stortingsvalg og dertil hørende kamp mellom partiene om velgernes gunst. Men etter å ha registrert stadig nye katastrofetall for partiet-tidligere-kjent-som-Høire (og som strengt tatt burde vende tilbake til røttene sine – eller i det minste begynne å stole litt på ting de engang stod for), er det litt moro å spekulere i regjeringskonstellasjoner om ikke annet. For ingen ønsker at den gyselige rød/grønn-regjeringen skal fortsette i sin nåværende form. Enhver regjering som omfatter partiet-tidligere-kjent-som-Bondepartiet (Party of Peasants, for our foreign readers, and as you may have correctly guessed they are slightly fascist) er no-go area for Droneland.

Håper er likevel lyserødt i form av at den grå eminensen og politiske broileren Jens Stoltenberg får fortsette i statsministerstolen. For en ren DNA-regjering. Og nei, det har ikke noe med den menneskelige genkoden å gjøre, men er en forkortelse for Det kongelige Norske Arbeiderparti. Dette da partiet har vært kongerikets statsbærende parti helt siden gutta fra skauen ble bygutter og har tviholdt på makten ved enhver tenkelig anledning siden.

Men det er selvsagt visse kriterier knyttet til et slikt forlenget Jense-styre. Nemlig at DNA blir akkurat sterke nok til at de kan hoppe og danse og svinge seg og søke støtte hos tre andre konstellasjoner/partier i ulike saker. Hhv Høire, Tilbakestegspartiet og sentrumskameratene. Så lenge det ikke fins et regjeringsdyktig alternativ er det åpenbart at et Arbeiderparti som kan bedrive rå og opportunistisk maktpolitikk er best for nasjonen. Og som Jensemann selv har sagt, så handler politikk om vilje til makt. Så det så!

Her er forresten jevnlige meningsmålinger frem mot valget utført for bl.a. Bergens Tidende.

Høire vs Twitter

Bloggen Shädy Äcres er et nytt bekjentskap for Droneland, som umiddelbart falt for den sarkastiske tonen. Denne posten bare demonstrerer hvorfor the party formerly known as Høire er i dyp krise. Partiets strategi når det gjelder bruk av nye medier bør i aller høyeste grad revurderes etter dette. For ikke å snakke om at det er fryktelig pinlig for et parti som kaller seg «kunnskapspartiet» å begå blødmer av den typen Bjørn Ove Fjellandsbø gjør her. Genitivsmerke på norsk er som Dronelands bekjente vil vite et absolutt fy-fy.

Det er forresten kjedelig å se på hvordan Høire er blitt innhentet av den politiske korrektheten. Gi oss perlekjedefruene fra Kalfaret tilbake! Inntil da får vi nøye oss med et herlig manipulert foto av Erna Solberg som Hindenburg om du scroller litt nedover på linken. Kos!

(Takk til Åsa for tips.)

Feita kjør?

Hva i alle dager har fått de britiske konservative til å løpe ut og gjøre økningen av velstandsmager til et politisk tema? Ikke bare bryter det med høyresidens ønske om mindre statlig inngripen slik the Times skriver, det er også ubegripelig at man foretar et slikt utspill når egne parlamentsmedlemmer og mange velgere ikke klarer å ha selvdisiplin på området. Har Cameron og hans helsepolitiske talsmann, Andrew Lansley, mistet den populistiske touchen som har gjort toryene så uimotståelige i meningsmålinger etter suksessen i lokalvalget i mai i år?

Det er forresten synd at bildet av toryen Eric Pickles som man finner i papirutgaven av the Observer ikke har funnet veien med på nettutgaven av Catherine Bennetts kommentar til temaet. Bildet liksom bare understreker hennes herlige syrlige tone.

Radikale Cameron?

I sommer gjorde den britiske Tory-lederen David Cameron noe interessant da han gav sine parlamentsmedlemmer en leseliste på 38 bøker, men hvorfor skulle han så gå hen og gi ut sin egen bok? I boken, som ble sluppet i går, slår Cameron fast at han har tenkt å være like radikal som Thatcher og like briljant som Benjamin Disraeli. Der er vi på en måte også litt inne på problemet til Cameron: heller enn å modellere seg på seg selv så modellerer han seg på andre. Kanskje det er derfor flere av oss har problemer med ham som Tory-leder? Vel, i tillegg til kostskolebakgrunnen hans. Når noen har levd et slik priviligert, beskyttet liv som Cameron tviler man liksom litt på at han vil våge å være like radikal som Maggie. I tillegg er det noe ubehagelig over en leder som skyver idolene sine foran seg, som om han rett og slett ikke helt stoler på seg selv. Og vi ser hvordan det har gått med Gordon Brown i statsministerstolen...

Tut og kjør med Boris?

Droneland kommenterer det britiske lokalvalget sist uke i nettutgaven til idétidsskriftet Minerva med hovedvekt på valget av den rappkjeftede og uberegnelige Boris Johnson som ordfører i London.

London velger ordfører

Dagen før det mest spennende ordførervalget i London siden stillingen ble gjeninnført av Labour i 2000 setter tunge konservative kommentatorer store spørsmålstegn ved toryenes kandidat Boris Johnson, noe som forståelig avstedkommer sterke kommentarer på britiske høyreblogger. Men de har noen poenger og Droneland er tross fartstid på høyresiden ikke spesielt imponert over det syklende parlamentsmedlemmet som synes å være mer opptatt av moro og egen berømmelse enn å bedrive seriøs politikk.

Dessuten er det heller ikke spesielt tillitvekkende når Johnson forsvinner dagen før valget for å unngå nærgående medier. Som det ble påpekt på BBC Radio 2 da de etterlyste Johnson under en sending som han skulle deltatt i ved lunsjtider i dag:

"Have any listeners seen a tall man with yellow hair in a blue suit? He's called Boris Johnson. Because if we don't hear from him in one minute we're doing a mayoral debate without him. It's very odd that no one can find Boris a day before the mayoral election. Has he just walked past that cafe you're sitting in? Call us if you spot him."

Kanskje londonerne bør holde seg til Ken Livingstone i fire nye år? Tross en del skandaler som er blitt avdekket i oppkjøringen til morgendagens valg har han gjort mange bra ting for å gjøre London mer levelig for folk flest.

Condi og lesberyktene

Mye amerikansk politikk på Droneland i dag, men vanskelig å unngå når lesberyktene om Condoleezza Rice igjen dukker opp. Spesielt uheldig akkurat nå da den amerikanske utenriksministeren skal i gang med nye runder med fredsforhandlinger i Midt-Østen, ikke akkurat en del av verden som er kjent for sin dybtgripende toleranse når det gjelder seksuell frihet (eller for den saks skyld frihet for enkeltmennesker generelt). Når det er sagt lurer Droneland på hvem som egentlig har noen interesse av Condi sitt privatliv. Hun har ikke gitt uttrykk for at hun stiller som republikansk presidentkandidat (noe som forsåvidt nettopp kan ha sammenheng med hennes seksualitet, noe som også påpekes i artikkelen) og har såvidt Droneland vet ikke gitt uttrykk for fordommer mot homofile, selv om hun representerer en administrasjon som ikke akkurat har utmerket seg ved å rekke ut hånden til amerikanske homser og lesber. Om hun velger å være i skapet får vel det være en privatsak så lenge hun ikke gir uttrykk for sterke fordommer offentlig. Uansett har hun en misunnelsesverdig skosamling!

Politikere uten ryggrad

Politiske pundits mener det stunder mot nyvalg på de britiske øyer etter gode gallup-tall for den sittende statsminister, Gordon Brown, mens hans fremste rival, Tory-leder David Cameron, sliter med både oppslutning og troverdighet. I Guardian har Jonathan Freedland som ofte før en bra analyse av den politiske situasjonen i UK. Han mener at Cameron ikke har beredet grunnen godt nok i sentrum når han nå forsøker å berolige høyresiden i eget parti - på ganske så patetisk vis. Poenget er at man har begynt med gimmickene før man definerte hva man stod for. Og uansett om man befinner seg til høyre, til venstre eller i sentrum så må man stå for noe. Det minner Droneland om noe som er sagt om religion, men som likefullt kan sies om ideologi: "people who believe in nothing, will soon believe in anything". New tories anyone? Uansett godt å se at velgerne vender ryggen til ryggradsløse politiske broilere.

Boys vs Girls

En stortingsrepresentant fra partiet Høire går ut og krever økt offentlig handling for å hjelpe gutter med spiseforstyrrelser. Dette er et utspill Droneland kunne forventet fra nær sagt hvilket som helst annet parti, men et parti som hevder at de ønsker å begrense det offentliges rolle i samfunnet? Hmm, Droneland lurer på om det er mer enn Per Ditlev-Simonsen saken som bidrar til at Høire faller på meningsmålingene.

Opp-vask

Det er brutt ut interndebatt i Høire omkring bruken av såkalte private vaskehjelper. Nå ser Droneland forsåvidt ikke noe galt i at travle mennesker som har råd til det betaler andre for å vaske hjemme hos seg. Nå vil Droneland forsåvidt verken kommentere de interne forholdet i landets kanskje kjedeligste parti eller de generelle prinsippene bak det å ansette noen til å holde rent for seg. Det han syns var mest interessant er at Høires ordførerkandidat i Bergen, Trude Drevland, hyrer inn en 82-årig pensjonist til å vaske for seg. Han vet ikke, men det er liksom noe som skurrer litt der. Droneland noterer dette dog som enda et godt argument for å bli hjemmesitter ved nok et valg.