Hydrogen Jukebox

Droneland leste akkurat en interessant The Economist-tekst om hvorfor hydrogen som drivstoff er et par generasjoner unna et gjennombrudd som forbrenningsstoff of choice for massene. Samtidig begynner H å få et fotfeste i business.

Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.

Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...

«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.

En Tiger på tanken

Problemet med penger, makt og ære er at det alltid får styre verdiene til folk. Da får du offentlige beklagelser av typen som Tiger Woods nå gjør, selv om alle som har litt greie på menn og seksualitet vet at fyren kommer til å tråkke uti det igjen. Han har en trophy wife hjemme, men oppsøker likevel pornostjerner for å få ut sine kicks? Litt terapi, som det er blitt kjent at Tiger nå undergår, kan nok fungere i en periode. Men hvor lang tid til han er tilbake i samme tralten?

I mellomtiden må det dog tjenes penger og et kobbel av folk i apparatet hans og i bedriftene som sponser ham skal lønnes. Så da er det best med litt public display av falsk ydmykhet. Nok et eksempel på at ærlighet ikke varer lengst.

Kraftislamisme

Ymse gulfstater er bekymret for økt iransk innflytelse i regionen. Derfor har disse landene med det ekstremt tolerante humanistiske regimet Saudi-Arabia i spissen tatt til orde for en boikott av Iran, dersom sistnevnte fortsetter sitt program for å utvikle atomkraft. Blant virkemidlene er økonomiske stimuli for å hjelpe Russland gjennom den tøffe tiden landet har som følge av den globale finanskrisen. Men interessant som det selvsagt er at saudiene sitter i audiene sine og vil diktere hva verden skal mene om Iran (og der USA synger bak i ørkenødet), så er det også en annen faktor som er interessant. Nemlig at atomkraft og utvikling av denne heller ikke er gunstig for disse oljeeksporterende landene. Uansett, så er det interessante her at vi i Vesten er på lag med land uten noen som helst demokratiske institusjoner, mens Iran tross alt avholder valg med en viss snev av demokratiske prinsipper festet til disse. Og husk, foreløpig er det ingen som har dokumentert valgfusk ifm landets valg tidligere i år. Samme hvor mye CNN og andre vestlige medier måtte hevde dette.

Kunnskap er makt

Som kjent heter det at kunnskap er makt. Men dermed er det ikke sagt at du skal dele all kunnskapen din. Hvis du da ikke er fryktelig naiv. Her er en artikkel som antyder noe fryktelig naivt, men heldigvis er det noen lesere som kommenterer og påpeker at det artikkelforfatteren skriver nok ikke er så enkelt i praksis.

Hjelp til selvhjelp for kjeltringer og maktmisbrukere

Hip-hop stjernen 50 Cent, aka Fiddy, og selvhjelpsskribenten Robert Greene (kjent for boken «The 48 Laws of Power») har gitt ut boken «The 50th Law» sammen. Greenes tidligere bok dannet inspirasjon for tv-suksessen «Entourage», så får vi se om det nå kommer en hip-hop-variant av denne. Et par highlights underveis er det jo, såsom når Greene sier følgende i en tone som er typisk for den kyniske stilen han har anlagt:

«Why regret anything? Where does it get you to regret anything you've ever done in your life? It gets you nowhere. It's a pathetic emotion that you can wallow in... And when you get to the point where you don't regret anything, it's very powerful. It frees you up.»

Men dette er en lang artikkel. Les derfor så mye du eventuelt gidder av praten med hip-hop-mogulen og selvhjelpseksperten.

Grådighet vs nakenhet

Droneland leser følgende intro til en kommentar i dagens Guardian: «End this culture of greed. If Obama can, Labour must.»

Og undrer, nåvel, vil nå Obama gjøre det? Og i så fall, vil han klare det? Eller er dette bare nok et eksempel på at man lar seg forføre av svulstig retorikk? Som kjent er sistnevnte noe Obama er en mester på.

Men forandre selve menneskenaturen? Tross alt, folk som er griske/ grådige, forfengelige, stolte, misunnelige, late, sløsete, etc er jo ikke nødvendigvis de som innrømmer dette overfor seg selv. Eller andre. Da blir det vanskelig å gjøre noe med det. Faktisk syns Droneland det er noe befriende med folk som erkjenner en viss grad av egoisme. Såkalt naken ambisjon.

Maktspill og renkespill derimot er noe helt annet. Nei. Det uhederlige spillet i kulissene er noe Droneland la bak seg da han gav seg i politikken. Machiavelli is not for me!

Hm, det hørtes ut som begynnelsen på en Cole Porter-aktig sang...

"Machiavelli is not for me,
I'd rather fly with the birds and bees (...)"

Neste: Droneland som musikkartist!

Men at Obama eller noen andre skal klare å gjøre noe med griskheten/grådigheten som ligger i menneskenaturen. Ikke er det troverdig. Ikke vil det skje. Det blir jo virkelig naivt å tro. Da heller naken ambisjon.

Ha en grisk & grådig helg! Om anledningen byr seg altså. Men aller helst: Be good, or be gone!

Pearls, Politics & Power

Som kjent har Droneland lenge betraktet Condoleezza Rice som et moteikon. Ikke minst fordi hun vet hvordan å bruke klær på en måte som utstråler autoritet. Sentralt i dette står Condis bruk av accessories – ikke minst perler, noe feministen Germaine Greer påpeker i denne kommentaren. Med en herlig sendup av Hillary Clinton i siste setning. Yeah!

Sjekk også ut denne bloggen som tar et noe alternativt blikk på Condis bedrifter, under taglinen "I keep track of Condoleezza's hairdo so you don't have to".

The Status, The Elite

Enda en ting man kan gi 68-erne skylden for, nemlig nedrakkingen på eliten. Innsiktsfull kommentar for de av oss som er opptatt av språk, makt og misbruk.