Droneland leste akkurat en interessant The Economist-tekst om hvorfor hydrogen som drivstoff er et par generasjoner unna et gjennombrudd som forbrenningsstoff of choice for massene. Samtidig begynner H å få et fotfeste i business.
Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.
Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...
«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.
Viser innlegg med etiketten Obama. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Obama. Vis alle innlegg
23. apr. 2010
10. jan. 2010
Dean Street
En gang idiot, alltid idiot. Den tidligere demokratiske presidentwannabeen Howard Dean kritiserer president Obama for å bryte valgløftene sine. En perfekt måte å underminere eget parti på i oppkjøringen til høstens amerikanske mellomvalg, der hele Representantenes hus og en tredel av Senatet står på valg. Right on, Howard!
9. des. 2009
En kongelig fornærmelse
Alltid greit å se saker utenfra. Som denne saken om at kongeriket Norge er fornærmet fordi Barack Obama ikke vil lunsje med knugen. Dronelands respekt for mannen steg igjen. Obama selvsagt. Konge!
12. okt. 2009
System-atisk
Vil Obama klare å utfordre og forandre et politisk system han på mange måter er del av? Det er spørsmålet The Guardians amerikanske korrespondent Gary Younge stiller i denne kommentaren. Her påpeker han blant annet dette paradokset ved enhver intelligent diskusjon man måtte forsøke å ha om US presidenten...
«It is almost impossible to have an intelligent conversation about Obama. The problem isn't that people come to him with baggage. Everyone comes to everything in politics with baggage. It's that they refuse to check it in or even declare it. Any conversation about what he does rapidly morphs into one about who he is and what he might be.»
På den måten er han inne på noe av det samme håpløse groupieaspektet som hefter ved Obama som Minette Marin var i gårsdagens Sunday Times og som Droneland skrev om i går. Interessant at mange av disse synspunktene altså kommer flygende fra både høyre og venstre på den politiske skalaen. Det burde gi grunn til langsiktig bekymring omkring Prosjekt Obama.
«It is almost impossible to have an intelligent conversation about Obama. The problem isn't that people come to him with baggage. Everyone comes to everything in politics with baggage. It's that they refuse to check it in or even declare it. Any conversation about what he does rapidly morphs into one about who he is and what he might be.»
På den måten er han inne på noe av det samme håpløse groupieaspektet som hefter ved Obama som Minette Marin var i gårsdagens Sunday Times og som Droneland skrev om i går. Interessant at mange av disse synspunktene altså kommer flygende fra både høyre og venstre på den politiske skalaen. Det burde gi grunn til langsiktig bekymring omkring Prosjekt Obama.
11. juni 2009
Obamaramaparadoks
Droneland skrev nylig om hvordan US president Barack Obama prøver hardt – litt for hardt? – å være venner med alle, og hvordan stadig flere lurer på om det er feil strategi. Eller noe som kan få den entuasiastiske presidenten til å forskreve seg. Her er nok et op-ed bidrag fra New York Times som ser på hvordan hjembyen Chicago informerer presidentens beslutningsprosess før teksten konkluderer så her:
«This speech builds an idealistic facade on a realist structure. And this gets to the core Obama foreign-policy perplexity. The president wants to be an inspiring leader who rallies the masses. He also wants be a top-down realist who cuts deals in the palaces. There is a tension between these two impulses that even a sharp Chicago pol is having trouble managing.»
«This speech builds an idealistic facade on a realist structure. And this gets to the core Obama foreign-policy perplexity. The president wants to be an inspiring leader who rallies the masses. He also wants be a top-down realist who cuts deals in the palaces. There is a tension between these two impulses that even a sharp Chicago pol is having trouble managing.»
9. juni 2009
Venner for livet...?
En rekke medier, deriblant i en artikkel som typisk nok kun står på trykk i papirutgaven (men denne teksten kan fungere som en erstatning), påpeker at US-prez Barack Obama er så opptatt av å være venn med alle at det kan bli vanskelig å treffe klare beslutninger som bryter med den foregående administrasjonen når valgene på ett eller annet tidspunkt vil måtte treffes. Vil Obama bli et offer for sitt eget forsøk på diplomati?
Dette blir ikke mindre problematisk av at O på den ene siden preker fred og forsoning, mens han samtidig tilbyr en økonomisk krisepakke med favorisering av amerikanskeide bedrifter og således inviterer til en ny form for proteksjonisme. Noe som har bekymret tyske medier en god del.
Dette blir ikke mindre problematisk av at O på den ene siden preker fred og forsoning, mens han samtidig tilbyr en økonomisk krisepakke med favorisering av amerikanskeide bedrifter og således inviterer til en ny form for proteksjonisme. Noe som har bekymret tyske medier en god del.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
