De overflatiske

Som Droneland skrev i sin forrige bloggpost, «Shallow Man», så er det flere som i disse dager påpeker at internett gjør at vår innhenting av kunnskap blir mer overflatisk. Enkelte vil gå så langt som å hevde at det gjør selv voksne folk infantile i sin atferd, ved at man søker raske og emosjonelt baserte løsninger til utelukkelse av sårt tiltrengt analyse.

Passende nok følger Wall Street Journal denne helgen opp med to artikler som peker i hver sin retning på hva nettet gjør med oss, og som samtidig utfyller hverandre på en god måte. Nicholas Carr er skeptikeren her. Noe som ikke burde overraske gitt at han nylig gav ut boken «The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains». I det motsatte hjørnet står Clay Shirky, som er blitt nevnt på Droneland før, og argumenterer for at nu går alt så meget bedre. Eller rettere sagt så stiller han spørsmålet: «Does the Internet Make You Smarter?» Svaret er, såvidt Droneland kan tolke, tja.

Tech & politique?

Endelig en kommentar som sier noe fornuftig om hvordan teknologisk utvikling kan og vil påvirke politiske beslutningsprosesser. Dette etter at det ble avholdt en «historisk» fjernsynsdebatt ifm det forestående britiske parlamentsvalget.

Hm, kanskje Droneland må omdøpe taglinjen sin fra «poptrash & politique» til «tech & politique» nå? Watch this space!

Media, lekkasjer og anarki

Droneland skrev i går om kritiske motrøster til WikiLeaks, en ny nettbasert form for gravende journalistikk som spesialiserer seg på å avsløre folk, institusjoner og bedrifter som har makt og penger. Og det er klart at dette kan ha en rekke viktige funksjoner, som å avsløre korrupsjon og tilbakeholding/manipulasjon av informasjon.

Men som gårsdagens Droneland-post viste, så kan man like gjerne beskylde WikiLeaks for å manipulere virkeligheten. Tross alt velger de både vinkling og hva og hvordan de vil presentere dette, og det å tro at de gjør dette utelukkende i informasjonsfriheten og åpenhetens tjeneste ville være mer enn blåøyd.

Inntil videre har det forutsigbart nok haglet med blikk bak kulissene på denne organisasjonens skyggeliv, der Droneland har plukket ut denne informative og en som er lett naiv i sin hyllest samt en om WikiLinks tyske connection.

Nå må Droneland si at han er svak for den geriljaaktige og anarkistiske måten som WikiLeaks synes å operere på. Men hvis noen forsøker å fortelle ham at det WikiLeaks gjør er samfunnsnyttig, så stiller han seg ikke bare tvilende til det men tror derimot at WikiLeaks, i likhet med f.eks. Watergate-avsløringen, kan bidra til å svekke folks tillit til den rådende blandingen av demokrati og markedsøkonomi light så sterkt at det blir forandringer som de som står bak lekkasjen ikke nødvendigvis aner rekkevidden av.

Og det å kalle WikiLeaks for journalistikkens fremtid? Uhm... Men la oss inntil videre følge med på det WikiLeaks gjør og se hvilken effekt det har på det offentlige ordskiftet. Droneland tror dog at lekkerne selv vil komme til å underminere det de representerer. Som det heter i sangen: «Success has made a failure of our home». Les: for mye suksess er aldri sunt. Noe wikiene med tid og stunder vil finne ut.

Digital miljøkatastrofe?

Kan det tenkes at det å bruke digitale medier og vår konstante online-tilstedeværelse faktisk er mer miljøskadelig enn å lese gode, gamle papirmedier? Denne artikkelen tar opp noe Droneland har nevnt tidligere. Men han skal ikke være så skinnhellig at han ikke selv tilhører de som har omfavnet digitale medier i sin fulle bredde. Mest av praktiske årsaker. Men tankevekkende med artikler som denne som får en til å reflektere over påstanden om at å bytte ut papir med data nødvendigvis hjelper miljøet.

Business is war

All's fair in love and war, heter det. Og det gjelder i business også. Fascinerende hvor mye personlige motsetninger kan ha å si for konkurranseforholdet mellom ulike virksomheter. Godt å se at det ikke bare er pengene som teller, men også at vi har med levende og forfengelige mennesker bak en kynisk businessfasade å gjøre. I dette tilfellet en duell mellom Google-boss Eric Schmidt og Apple-guru Steve Jobs. Gi dem hvert sitt sverd eller skytevåpen og la dem slåss til kun én mann står igjen!

twatter (mens du sover)

«Marit Larsen hacket på twitter» melder NRK Nyheter. Visstnok skal noen ha hacket seg inn på ungpikens twatter-konto (mens popstjernen lå i sin dypeste Tornerose-søvn i Köln) og lagt ut en beskjed om at Marit nå har lengre og bedre sex enn noensinne. Tja, er det noe annet å forvente når hun tvitrer og tvatrer på den måten? På den annen side vil jo noen kalle dette en gladnyhet. Spesielt for henne. Selv var hun kjapt frempå og beklaget det inntrufne. Men hvorfor beklager hun? Det er jo ikke hun som har lagt ut beskjeden. Hun burde vært skamløs og brukt det i egenpromoveringen. Er det ikke liksom det popstjerner skal være best på? Det å skryte på seg mange elskere brukte å være en heder blant popstjerner. Nei, det går nedover med underholdningsbransjen.

Kamp mot DLD

DLD står da for Datalagringsdirektivet, som snart kan bli norsk lov. Det vil Droneland gjerne bidra til å bekjempe. Ergo ber han alle sine besøkende om å slutte seg til kampanjen mot direktivet. Gå inn og registrer deg – nuh!

Fra DNA til datalagring

Britisk politi innrømmer at DNA-prøver ikke fører til spesielt mange domfellelser. Nok et godt eksempel på hvorfor vi ikke bør la staten ha for mye informasjon om oss. Også noe norske politikere bør merke seg før de vedtar EUs direktiv til datalagring.

Globaliseringens pris

Hvor mye koster en iPod egentlig? Og hvem tjener pengene? Denne kommentaren fra Edmund Conway i the Telegraph forsøker å gi noen svar på det. Men som man kan se av lesernes reaksjoner, mener mange at Conway ikke nødvendigvis skaper mer klarhet. Faktisk mener flere av dem at han rett og slett tar feil. For hvem i Vesten er det som tjener disse pengene? Når arbeidsplasser innen ren produksjon flyttes til land i Østen er det jo opplagt at det ikke er de som mister jobbene i vest som tjener penger. Men får en del av disse nye jobber som er gunstigere og mer produktive kanskje? Eller er det bare slik at aksjeeierne sitter igjen med profitten og lar humla suse? Ikke lett disse regnestykkene. Men én ting alle kan være enig om er at noen tjener penger på dette.

Uhellig krig

I serien «business is war» er vi denne uken kommet til den britiske avdelingen av mobiloperatøren T-Mobile, der en grisk ansatt solgte opplysninger om selskapets kunder til konkurrende selskaper. Om ikke annet så viser det at grådighet er en del av menneskenaturen som overlever samme hvor «siviliserte» mennesket innbiller seg at det er blitt.

Mistillit

Fins det noen samfunnsinstitusjoner som ikke er korrumpert tvers gjennom? Kan vi egentlig stole på andre? Hva gjør media med oss? Eksisterer vi egentlig? Det er noen av tingene Charlie Brooker undrer seg over i sin ukentlige spalte denne gang, der han bl.a. kommer inn på farene ved internettet:

«The internet. Can we trust in that? Of course not. Give it six months and we'll probably discover Google's sewn together by orphans in sweatshops. Or that Wi-Fi does something horrible to your brain, like eating your fondest memories and replacing them with drawings of cross-eyed bats and a strong smell of puke.»

Resistance is futile, som det het i en gammel sci-fi serie. Eller Trust No One, som det het i X-Files.

Søt liten sak

At Microsoft-backlashen har startet er gammelt nytt, men ethvert bidrag i riktig retning gjør Droneland glad. Som denne mini-notebooken fra Asus kalt Eee-PC som ikke bare vil ha en utsalgspris på hyggelige €299 men også er basert på Linux og annen gratis programvare heller enn produkter fra det dystre MS-universet. Ser ganske så søt ut også!