The State We're In

In conjunction with yesterday's news about the emerging crisis in Italy – and thus the Eurozone – one of the readers neatly sums up the financial crisis in one of the comments of this Guardian piece:

1. Governments spend too much.
2. People lend money to them that they can't pay back.
3. Taxpayers foot the bill.
4. See (1)

Smart phonen som sporet meg

Veldig interessant & god artikkel fra WSJ om smart phone bruk, privatsfærens død og et forskningsprosjekt ved MIT. Vet ikke om vi skal frykte fremtiden, men det vil bli stadig tøffere å leve et uavhengig liv i fred. Man må nesten gå helt off internett og mobile medier om man skal klare det. Noe som igjen vil ha andre konsekvenser i form av redusert deltakelse i den økonomiske utviklingen. Men artikkelen reiser klart en del spørsmål omkring bruk av mobile medier, og er ikke bare nesegrus av beundring for fremskrittene som vil komme ved at vi kan spore trender, oppdage utvikling av epidemier, politiske utviklingstrekk, etc. Et eller annet sted i all denne teknologiske skråsikkerheten surrer ordet «hubris» i bakhodet mitt.

Men det er selvsagt interessant at man ved å følge buzzen på twitter kan spå enkelte økonomiske trekk. Ser for meg en eksplosjon i jobbmarkedet for folk som bedriver analyse og formidling av ymse mikro- og makroøkonomiske trender basert på nye medier. Ikke banebrytende observasjon, men ofte verdt å tenke over og gjennom implikasjonene av det som synes opplagt. I en tid hvor stadig flere ønsker å ha «frie» eller «kreative» jobber, så vil veksten komme innen jobber som kanskje dels vil betale godt men som er akk så rutinebaserte og egentlig ganske kjedelige.

Vår vidunderlige nye teknologiske virkelighet vil altså se ganske annerledes ut enn mange innbiller seg. Så får media heller skrive om alle disse «kule» kreative, når virkeligheten er at de fleste vil bli enda mer systemslaver enn det foreldregenerasjonen var. Og det verste av alt er at mange ikke engang vil forstå det fordi de tjener altfor godt. Og det høres nesten ut som cue til en dialog hentet fra en Hal Hartley film...

Eller kanskje en James Bond film, om man skal ta den lett Onion-aktige spoofen i blogginnleggets overskrift på alvor.

Writing this in Norwegian, as it's based on an email I sent to friends and didn't feel like creating an inferior translation of my spontaneous flow. But use an online translator and you should get the gist of what it's about. The headline should translate into something like «The Smart Phone that Tracked Me» and the WSJ article that I link to about smart phone use and research on this, is a must read for anyone interested in technology, social media, mobile, media, and/or personal freedom.

Goats Do Roam!

Loved the sheep'n'goat metaphor at the end of this little piece on the state of the world economy from FT Alphaville, one of the few blogs about financial matters that I read on a regular basis. Probably it mainly is because of the subtle humour that is intercepted here and which is sadly lacking in most writing on financial matters.

Anyway, here's the excerpt I was talking about:
«We await the end of QE2 in June. This will really sort the sheep from the goats. Then we will see whether this patient can keep up its frenetic Irish jig in the absence of extreme stimulants. I am in the camp (tent) that believes that QE1 and QE2 have driven equity prices which have, in turn, fuelled the economic recovery. Looking around, it is not a very crowded tent and being a city boy I’m not quite sure whether those droppings belong to sheep or goats.»

Q: Are We Men? A: No We Are Lemmings!

I could as easily have named this post something-to-do-with-oil, as it's the ever-rising oil-prices that is the subject here. But ah, always nice to indulge oneself and dive into popcultural ephemera and evoke the spirit (or should that be ghost?) of Akron, Ohio-new wavers Devo.

But I digress... as I said, it's all about the oil. Isn't it always thus?

It's reading stuff like this from the WSJ that sometimes even makes a pro-capitalist such as yours only doubt the existence of this thing called Western civilisation. Or make that «civilisation». And its discontents.

The panic created by the ongoing events in Libya (a far more limited producer of oil than the impression created by the ever-present hysterical mass media), apparently has seen oil prices reach their highest level in two years. Strange really, considering that there are sufficient back supplies to last another month (as the WSJ piece points out) and any losses in Libyan oil production so far in 2011 have been offset by similar rises from the world's primary oil producers – the Saudis.

So why the panic? Are We Not Men? Sadly it doesn't seem that way. So much for the idea that people in the West think independently. It all looks rather more like a flock of lemmings heading towards the nearest cliff together. And not exactly in a communal spirit, which would have been the least to expect given the circumstances.

Future Sounds

When reading about David Cameron's plans for Britain to invest in tourism, pharmaceuticals, and so-called green industries, my initial reaction is: Isn't that what all developed countries are investing in or say they want to be investing in? Makes one wonder, is it possible for all countries to develop the exact same industries and somehow get away with it? I mean, sounds a bit like we'd end up with the old concept of everybody cutting each other's hair.

inequality & income & the bleeding obvious

Check the graphs in this op-ed piece from the Washington Post. Especially the one about productivity and median income, and isn't it easy to spot that the writer is missing one very obvious point in why productivity goes up without income increasing accordingly: It's the technology, stupid!

And technology is just one of many, many factors that very obviously explain why income is not going to rise for the majority of people in the west in future years. Now, let's try and find ONE politician brave enough to admit this to the electorate...

Y Viva Espana!

Spanish strikes apparently are different from French ones, where things actually do come to a standstill or at least makes travel extremely difficult for anyone needing to get from A to B, often having to rely on means of transportation that take ages to arrive. If at all.

In Spain they seem to react differntly to battlecries from the union leaders. As part of the austerity measures belatedly imposed by the Spanish government earlier this month, the unions tried to stir workers into action. Only it failed, if this report is to be believed:

«Madrid’s regional government, which runs schools and hospitals, said only 8% of workers stayed away. That is less than half those who call in sick, or find other reasons not to work, on a normal day.»

Hm, makes one think, maybe if they impose even more austerity then everyone will eventually show up for work? Cherish the thought!

Den nye vulkanøkonomien

Droneland undrer på om det blir vulkanøkonomi som overtar for blandingsøkonomien etter finanskrisen? Det som får ham til å lure er denne saken fra New Scientist om at vi må gjøre regning med at vulkanene på Island vil bli mer aktive i årene fremover. Det interessante her vil være å se hvordan og om økonomer beregner dette inn i den mer overordnete økonomien i årene fremover.

Fritt fall (imperiet vender ikke tilbake)

Bra for handletur over dammen, mente en kamerat ifm at det britiske pundet etter å ha karret seg opp fra NOK 8,90 pr. pund til 9,25 i går nådeløst falt ned mot ni-punktet igjen. Må gjøre vondt i den engelske folkesjelen (for det er tross alt de som representerer konseptlandet Storbritannia, hadde du spurt skotter flest ville de neppe hatt noe imot løsrivelse) i deres innbilling av at landet deres fortsatt er et imperium og nyter respekt jorden rundt. Etter Margaret Thatcher og Tony Blair? Like hello!

For alle oss som har daglig nærkontakt med de inntil nylig så arrogante folkene i vest, var det knapt noen bombe da det tross «ekspertenes» meninger viste seg å bli nedgang i økonomien for sjette kvartal på rad. Uten at verken medietryner, politikere eller finansfolk flest klarte å få øye på skjærene i sjøen. Kanskje ikke så rart når media på øyriket kjører en stupid blanding av svak og ufundert optimisme midt oppi en kriserapportering som forsøker å finne lysglimt i en situasjon der det knapt nok finnes noe å bejuble. Keiserens nye klær omformulert til et drama om makt, penger og manglende selvinnsikt?

På en lørdag nå nylig kjøpte Droneland raddisblekka Guardian og finansavisen FT. Begge kjørte hhv én sak om at det lønner seg å satse på britiske aksjer nå og én om at man for all del ikke må finne på å kjøpe britisk just nu. Hva skal vi stakkars jenter tro på når man med bare få siders mellomrom blir servert motstridene budskap? Og det attpåtil når to aviser med diametralt motsatt ideologisk ståsted gir oss begge deler på én gang. Da snakker vi både helgardering – og skivebom!

Finanskrise = tillitskrise

Interessante teorier i Neue Zürcher Zeitung om hvordan finanskrisen minst like mye handler om tillitssvikt som at det er en reell økonomisk krise.

Den tredje veien

I en ny bok sier tidligere minister i Clinton-regjeringen, Robert Reich, at tanken bak en såkalt "tredje vei" ("the third way") ikke er realistiske. Han mener at næringslivet må konsentrere seg om å tjene penger, og ikke bedrive såkalt "sosial" virksomhet – i et ekko av Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman. Sosialpolitikk må overlates til politikerne ifølge Reich. Les mer her.

Crisis? What Crisis?

Nok et innlegg i serien om at verden vil bedras. Denne gang nedgangstidene som media forteller oss om dag ut og dag inn. Nå er det opplagt selv for den som har levd en paddeaktig tilværelse under en stein at noen hver har levd over evne med flamboyante investeringer de siste årene. Men så galt er det da vitterlig ikke? Noe denne rapporten fra Iowa viser. I denne amerikanske delstaten sliter man med å finne nok kvalifisert arbeidskraft. Kanskje problemet ikke er så mye at vi er på inn i nedgangstider som at folk flest trenger å skjerpe seg og slutte å sutre i takt med media.