The London Riots

Problably the best summing up of the London riots I've read so far. This has nothing to do with ideology or any of the involved being advocates of social change. Rather it's old-fashioned theft and thuggery, reflecting the material desires of the participants. And after all, the Premier League starts this weekend, so there probably are quite a few people who'd like to have a 52 inch plasma tv and not willing to pay for it (or work to get money to pay for it). To have some Nike sneakers to go with the rest of the stolen goods only makes sense, so that you can pretend to emulate your sporting heroes on the screen. And now, maybe the media and Ken Livingstone can take a chill pill. The man formerly known as Red Ken is truly becoming ridiculous.

Indiske outlaws

Ifølge denne featuren ble enkelte av Indias mer frittlevende stammer kriminalisert som en følge av Storbritannias kolonisering av landet. Som det sies om de britiske kolonialisatorene i teksten:

«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»

Fra DNA til datalagring

Britisk politi innrømmer at DNA-prøver ikke fører til spesielt mange domfellelser. Nok et godt eksempel på hvorfor vi ikke bør la staten ha for mye informasjon om oss. Også noe norske politikere bør merke seg før de vedtar EUs direktiv til datalagring.

Statlig propaganda

Man må jo bare lure på hva BBC tenkte på da deres Afrika-kontor satte i gang en nettdebatt under overskriften: «Should homosexuals face execution?» Dette ifm lovforslaget i Uganda om å gjøre homofili straffbart. Det gir jo statlig nyhetskringkasting en helt ny dimensjon. Men nå skal man ikke glemme at i de gamle østblokklandene var det både statlig mediesensur og homosensur. Som en kamerat påpekte da Droneland sendte ham linken: «Ho ho ho! Borat kunne ikke fått det bedre til. UK må etterhvert kunne sies å ha verdens mest kulturrelativistiske/balleløse myndigheter.»

Growing Old Distastefully

Tja, hvor ble det egentlig av Harmony Korine etter hans stadig mer utilgjengelige filmer fra midten på 90-tallet til rett over årtusenskiftet. Åpenbart gjennom den typiske karussellen av sex & drugs & rock'n'roll. Kanskje ikke så overraskende gitt at dette var mannen som i en alder av 19 skrev manuset til «Kids» og siden selv regidebuterte med «Gummo». Droneland minnes at han i en periode hadde soundtracket til filmen liggende på pulten der han jobbet på den tiden, men måtte ta det med seg hjem da så mange av hans kolleger ble freaket ut av bildet av white trash-gutten på omslaget.

Harmony gjorde et lavmælt comeback i fjor, og er nå tilbake med en film om pensjonister som raner kiosker og puler bosspann – «Trash Humpers». Tydeligvis har han mistet det siste elementet av narrative spor i denne filmen, noe som ikke burde overraske. Referansen til black metal i intervjuet med regissøren er forresten både god og passende – tross alt hadde han med Burzum og ymse andre ekstremmetalband på soundtracket til «Gummo». Bra tittel «Trash Humpers», men noe sier Droneland at filmen i seg selv er en acquired taste.

Helicopter Blues (Forbrytelse lønner seg 2)

Den siste ukens store begivenher har seff vært helikopterranet i Stockholm. Nå er du jo i gang med litt arrestasjoner i form av helikoptersjåføren. Det vittige med sånne saker er likevel hvor overrasket mange folk blir. For eksempel uttrykker naboene sin overraskelse over at helikoptersjåføren var involvert. Han må ha vært en svært god nabo...

Men hallo? Er folk flest idioter når det gjelder å ha noen som helst kjennskap til menneskenaturen? (Og det er et retorisk spørsmål som vi alle dessverre vet svaret på.)

Uansett så overser media nesten det viktigste. Nemlig spørsmålet om hvilken film eller bok det er som har inspirert årets frekkeste ran? For en ting er alle enig om, nemlig at dette var grisetøft. Og at det garanert blir en real crime-bestselger av dette er soleklart. Med andre ord så blir det mange som tjener penger på dette etter hvert.

Pianolærerinnen

Hey teacher, leave us kids alone? Ikke akkurat mottoet til den fremmelige 15-åringen som presset sin 26-årige lærerinne inn i et lesbisk forhold. Det varte helt til 15-åringens foreldre fikk nyss om dette og dermed var det bye-bye både til ung kjærleik og jobb for den populære lærerinnen. Og 15 måneders fengsel slengt med på kjøpet. Det interessante paradokset som denne saken likevel frembringer er hvor man skal sette grensen i en sak som dette. For var det ikke femtenåringen som sparket i gang det seksuelle forholdet? Greit nok at en lærer på papiret er en maktperson, men skal man overhodet ikke ta menneskelige hensyn? Og, kan det være at femtenåringen var en kynisk og utnyttende skikkelse mens lærerinnen egentlig var et naivt offer i spillet som utviklet seg etter at forholdet ble kjent? Vem vet, inte jag.

Lesere av Droneland vil ikke være overrasket over at han nok en gang ser dette som typisk for den dobbeltmoralen og falske kyskheten som lever i den øvre engelske middelklassen. Men noe håp om at de skal frigjøre seg fra tvangstankene og sin overdrevne tro på egen moralsk fortreffelighet tror han ikke vil skje med det aller første blant denne middelklasse riff-raffen.

Sataniske vers (og tapt uskyld)

Det er startet en aksjon på nett for å frigjøre de såkalte Memphis Three. Tre amerikanske ungdommer som er dømt for å ha drept tre barn. Den tvilsomme tiltalen som ble reist mot de tre ungdommene, som nå soner langvarige fengselsstraffer, er behørig dokumentert i filmen «Paradise Lost: The Child Murders at Robin Hood Hills» (1996). Pengene går til ankesaken som skal opp for retten i den amerikanske delstaten Arkansas i disse dager. Gi ditt bidrag!

«Paradise Lost»-regissør Joe Berlinger har forresten siden også laget den fin-fine dokumentaren «Metallica: Some Kind of Monster».

Tough on crime?

Et prosjekt for å undersøke ungdomsgjenger i en britisk by viser at metodene for å slå ned på gjengenes virksomhet ofte virker helt mot sin hensikt. I stor grad fordi myndighetene ikke forstår gjengenes skiftende natur og sosiale funksjon. Kanskje tankegangen bak "tough on crime, tough on the causes of crime" må revurderes litt i lys av dette?

Dead Man Driving

Si hva du vil om Shafkat Munir fra Blackburn, oppfinnsom er 26-åringen, kanskje litt for kreativ når det kom til stykket. Da han hadde begått sin tredje fartsovertredelse på to måneder fryktet han at det kom til å koste ham lappen. Så han la en plan som antakeligvis kun var glimrende i hans eget hode - nemlig å ringe politiet under aliaset Rashid Hussain og opplyse om at Shafkat Munir var død. Som sagt så gjort. Politiet bad selvsagt om dokumentasjon på at Munir virkelig var død. En dødsattest - på urdu! - ble pliktskyldigst skaffet til veie. Problemet var bare at dødsattesten inneholdt grove feil. Politiet ble naturlig nok mistenksomme og ringte mobilnummeret som Hussain hadde oppgitt. Mobilen ble besvart av...Munir!

Ett års fengsel og inndragelse av førerkortet i halvtannet år ble resultatet. Åpenbart var det ingen i det britiske rettssystemet som var villig til å gi den unge Munir brownie points for kreativitet en gang. Les saken her.

Kul i varetekt

Et mugshot fra 1976 viser at David Bowie var kul selv i varetekt. For de som har mer penger enn vett kan bildet kjøpes for en firesifret sum (and counting) i dollar på eBay. Rock'n'roll suicide?

Vekslepenger

Ganske så optimistisk disse falskmyntnerne som trykket opp sedler påtrykt beløp stort £500.000 og håpte at de skulle klare å lure kassadama på Tesco. Fascinerende dumt prosjekt. Spesielt i vår tidsalder hvor man bedriver pengevasking på nettet. Mye å lære av vår alles hacker-heltinne Lisbeth Salander i de bestselgende bøkene til Stieg Larsson. Og ja, hevn er i sannhet en sterk drivkraft...

Nymoralisten Cameron

Det kan være liten tvil om at tory-leder David Cameron tilhører det som er Dronelands nye bete noir - nymoralismens riddere. Dagens utspill fra mannen uten ryggrad om at dataspill og musikkvideoer er de nye grensepostene i kampen mot voldskriminalitet bekrefter nok en gang inntrykket av en politiker som løper etter siste meningsmåling heller enn å se på de bakenforliggende årsakene til et problem. Såsom med hans holdning i miljøpolitikken (dobbeltmoralsk må forstås) og hans klamme omfavnelse av minoriterer (les: homser og innvandrere - og klamt fordi det virker så lite personlig overbevisende) er hans nye antikrim-strategi et forsøk på både å fremstå som urban liberaler og konservativ på samme tid. Det er klart det blir riv ruskende galt, men likevel, nymoralismen har stadig flere tilhengere blant makteliten. Og ingen revolusjon for å støtte enkeltmennesket rett til frihet i sikte!

Crime digested

Denne posten er overhodet ikke relatert til foregående post om fengsler og kriminalitet. Istedet er ukens digested read i Guardian et herlig sammendrag av en krimroman - Beneath the Bleeding av Val McDermid. For de som ikke kjenner digested read, så er dette en sammenfatning av en aktuell bok skrevet i samme stil som boken selv. Som så ofte før med denne spalten så er det ikke behov for å lese boken etterpå. Et lite utdrag:

DCI Jordan called in her team.

"I'm a lesbian," announced Chris. "And I'm proud to be out."

"Me, too," chipped in Paula.

"Great," said Carol. "Now we've established that two-thirds of the women in my squad are gay, have you got anything for me?

"Bishop and his celebrity DJ girlfriend had a stalker," they replied.

Tony shook his head. "It's not him. He doesn't fit the profile."

"I don't care," said Carol. "There's always one pointless wild goose chase in detective fiction so I'm going to waste 50 pages going after him anyway."

Släpp fångarne loss, det är vår!

Droneland har aldri hatt særlig tro på fengsel som avstraffingsform. Når det er sagt, så har han generelt ikke noe tro på at "samfunnet" skal utmåle straff uansett siden han mener at straff er noe som må føles i form av skyld, akk-akk, et langt filosofisk lerret å bleke...

Uansett blir Droneland litt irritert når han leser slappe saker som dette der the Guardian har gjort en meningsmåling som viser at et flertall er skeptisk til fengsel som avstraffingsform. Men når man leser teksten blir ikke målingens spørsmål konkret gjengitt. Dermed blir det jo veldig vanskelig å vite hva det var folk egentlig svarte på. Et eller annet sier Droneland at om the Daily Telegraph hadde gjort en liknende undersøkelse, så ville svaret blitt det motsatte.

Generelt er vel Droneland skeptisk til at folk liksom er så liberale når det kommer til stykket. Hans tid i politikken for mange herrens år siden lærte ham én ting, nemlig at når det gjelder kriminalpolitikken så er ikke folk flest spesielt opplyst. Det er mest bur de inn-mentalit så vidt han kan registrerere. Mind you, selv om Droneland ikke har noe tro på fengsel så har han reaksjonære holdninger på andre områder og må innrømme en viss svakhet for den franske prez Nicolas Sarkozy sitt nylige utspill om kjemisk kastrering av serial voldtektsforbrytere

Så hva er den dronelandske kriminalpolitikk? Anarki og reaksjon i skjønn forening? Ooh-ah, just a little bit!

Fjernsyn for tapere

Hva skal man gjøre med ungdomskriminelle? Charlie Brooker foreslår å ta trash TV til sin naturlige konklusjon og ydmyke småskurkene på skjermen sånn at de aldri gjentar sine synder: "You can't win with young people. But you can punish them." Droneland hilser Channel Loser velkommen!