Vestens absurde asylpolitikk

Vestlig immigrasjonspolitikk er et absurd kapittel. Noe dette tragiske selvmordet til en asylsøker i Storbritannia bekrefter.

Nå sier det seg selv at man ikke uten videre kan beholde den stadig mindre sustainable velferdsstatsmodellen man har utviklet i de europeiske la-la-lands og gi universell stønad til alle som måtte ankomme et land. (Nedbygging av velferdsgoder er uansett noe som presser seg frem i årene fremover. Om man da ikke innfører en «patriotisk» velferdsmodell hvor man stenger grensen – men vi overlater den løsningen til det snart løsrevne Flandern, som har et utmerket potensiale til å bli Europas første fasciststat post-WW2. Nok om det i denne omgang dog.)

Men det fins da surely andre løsninger enn å dele godene som ikke fins. Nemlig den å la folk jobbe. I Norge holder vi oss fortsatt med en innvandringsstopp fra midten av 70-tallet, primært drevet frem av våre å-så–tolerante fagforeninger. Yeah, right!

Tenk om man istedet kunne gjort det så enkelt som å gi folk oppholdstillatelse i en viss periode og latt dem søke jobber. Er Droneland den eneste som er overbevist om at de fleste som tok imot en slik option ville ha funnet seg noe å gjøre?

Gjerne kombinert med en deal om at nordboere som ønsker å bo i et mer gjestmildt klima kan ta med barn eller pensjon til sydligere breddegrader. En idé så enkel i all sin genialitet at man antakeligvis må være planøkonom for å motsette seg denne. Men som alle med kjennskap til vestlig styresett vet, så er det nok av denslags pestimister rundt omkring.

I teselskap hos Raymond

Oh dear! Hva for en utrolig patetisk skikkelse denne Raymond Johansen er. De lager ikke partisekretærer som Haakon Lie lengre i arbeiderrørsla. Nå er det kun masse skrik og lite ull varianten som råder.

Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.

Sundførs salmebok

Droneland har anmeldt det nye albumet til Susanne Sundfør, «The Brothel», og konkluderer med at hun har foretatt et kvantesprang fra debuten til dette monumentale andrealbumet, som har noe sakralt over seg – ergo overskriften.

Homobryllupdebatten fortsetter

Homobryllup er antakeligvis en gjenganger vi kommer til å leve med i en periode. Personlig kan Droneland styre sin begeistring for de som på død og liv vil pushe homoekteskapet inn i kirken. Det er nesten så kristenhomoer begynner å bli like irriterende som kristensosialister. De deler tross alt den samme betenkelige moralismen som kjennetegner all monoteistisk religionsutøvelse.

Uansett burde man kanskje utvidet debatten litt, for er ikke det grunnleggende problemet med debatten om homovielser i kirken at man i flere land – såsom Norge og Danmark – fortsatt har en ordning med statskirke. Så heller enn å pådytte bakstreverske kristenfolk verdier de ikke deler – og ifølge Bibelen ikke uten videre kan dele – så burde man kanskje heller avskaffe hele statskirkeordningen?

Det ville være godt for alle parter. De kristne kunne stikke hodet i sanden med sine reaksjonære standpunkter, mens kirken ville bli mer og mer marginalisert i livene til folk flest. Droneland kan godt leve med en crazy kristen fringe på noen prosent i bytte for at religionsfriheten ble total ved at staten avstår fra ethvert religiøst engasjement.

Denne kronikken fra Berlingske Tidende drøfter problemstillingen med et passe ukorrekt fortegn.

Barnetrygd vs kontantstøtte

Egentlig burde ikke det offentlige subsidiere barneproduksjon, men når det nå engang gjøres burde man kanskje satse på det som hjelper best: nemlig støtte i de formative førskoleårene eller hur? Vampus har dratt i gang debatt om barnetrygdens eksistens, og Droneland har kastet seg inn.

Utdanner vi oss til døde?

Vi morer oss til døde, blir vi gjerne fortalt av overutdannete akademikere. Lett for dem å si, der de sitter med sine subsidierte utdannelse og ofte i jobber i offentlig sektor. Men kan det tenkes at vi faktisk har for mye høyere utdannelse i den vestlige verden, og at dette rent samfunnsøkonomisk slett ikke er så forsvarlig som media liker å fortelle oss. Interessant kommentar i Minerva.

Antipapirnostalgi

Droneland leser stadig vekk innlegg i norske aviser, og BT fremhever seg spesielt negativt her, om papiravisens fortreffelighet. Noe man bare kan si én ting til: Get real!

Men nå har «keeping it real» aldri vært det som har stått høyest på agendaen hos norske medier. Samtidig diskuteres det internt i redaksjonene hvordan man skal bringe ungdommen i hus som lesere. Vel, svaret er definitivt ikke trykksverte. Eller er det noen som tror at dagens tenåringer kommer til å abonnere på papiraviser, slik foreldregenerasjonen deres gjør? Eller mer korrekt, besteforeldregenerasjonen deres?

Droneland tilhører primærmålgruppen til papiravisene og burde vært fast etablert som leser av et lass av disse. Men det er han ikke. Faktisk har han kjøpt nøyaktig én papiravis i hele år, og selv dét var en tilfeldighet. Han befant seg nemlig på London-flyplassen Gatwick og skulle kjøpe vann før flighten sin. Vannflasken kostet to pund, men om du kjøpte avisen The Daily Telegraph til ett pund så fikk du vannet på kjøpet. You do the maths!

Du trenger ikke være siviløkonom for å forstå at modellen med å tjene penger på å påføre folk flest trykksverte på fingrene er spesielt drivverdig i det lange løp da. Så det trengs en nettrevolusjon. Men tro ikke at folk vil betale for det nå, slik mediemagnat Rupert Murdoch håper på. Nå da gratiskatten er ute av sekken og folk er blitt vant til å lese ting gratis på nett, så får du ikke folk til å betale for tjenesten. Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! Det må andre inntektskilder til.

Droneland holder dog ikke pusten for at det skal skje noe interessant i norsk presse på nettfronten. De har ventet for lenge og det som har kommet online av norske aviser så langt har vært en veritabel skuffelse. Er det rart at folk flest bruker tiden på fjesbok, tvitring eller egne blogger? Og lese utenlandske aviser på nett, for de av oss som vil unngå et enøyd bilde av verden.

For sin del gleder Droneland seg derfor til at iPaden snart slippes for salg, sånn at lesningen av (den elektroniske) morgenavisen blir enda mer praktisk!

FrP skaper arbeidsplasser!

Man kan enten si som Forrest Gump at «Stupid is what stupid does» eller man kan snu hele greien rundt og si at FrPs mange merksnodige utspill har en skjult agenda: Arbeid til alle!

Ta bare utspillet der en ledende tillitsvalgt i Oslo FrP sammenlikner burqaen med Ku Klux Klan-hetter. Nå oppfordrer Ilif Qureshi til å sende KKK-hetter til denne Christian Tybring-Gjedde.

Allerede ser vi at dette har gitt journalister noe å skrive om, spaltister noe å kommentere, programledere noen å invitere for å dekke sendeflatene sine, aktivister grunnlag for å søke om mer støtte til antirasisisk arbeid (det trengs åpenbart), bønder må produsere bomull til hettene, noen må sy hettene, posten og leveringsfirmaer får jobb med å levere hettene, enkelte kjøper seg kanskje en hijab for å markere avsky, for ikke å glemme ymse profiterende mellomledd i distribusjonskjeden, etc, etc. Puh, ja listen er uendelig. Det blir arbeidsplasser når noen fra FrP åpner kjeften!

For sin del har Droneland akkurat bestilt seg en niqqab. Et romantisk plagg, if ever there was one. Og ventetiden før pakken leveres på døren forkortes ved å høre Ice Ts Body Count synge om at «I-I-I love my K-K-K Bitch!» Suss!

Sex goes offshore

En av fire sex-kunder jobber offshore, om vi skal tro denne saken. I en tid med moralsk konformitet er det godt å vite at vi har oljearbeiderne som bidrar til å underminere medias forestillinger om hva som er korrekt eller ikke.

En gave til høyresiden

Riktignok er det en måneds tid siden dette intervjuet med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansen stod på trykk, men siden dengang har mye skjedd. Partiet har i flere meningsmålinger falt under sperregrensen (o glede!) og eks-partileder Valgard Svarstad Haugland har tatt til orde for at KrF må gå i regjering med Arbeiderpartiet. Like hello?

Herlig ironisk er det når Hansen i intervjuets første setning sier at «Jeg tror vi må forandre oss for ikke å lide samme skjebne som Venstre» før hun drar hele partiets verdigrunnlag gjennom sølen. Ny Israel-politikk? Check. Ja til homoekteskap? Check. Lefling med sosialistene? Check. Jeez, hvilken planet kommer damen fra? Og så lurer partiet på hvorfor grunnfjellet flykter rett inn i armene til Erna og Siv?

Droneland holdt på å skrive «de ventende armene til Erna og Siv», inntil han kom til å tenke på at dette jo slett ikke var forventet. Ingen hadde trodd at KrFs nye nestleder skulle skyte seg selv og partiet i foten på denne måten. Vi som ønsker denne utviklingen velkommen kan også glede oss over at media så til de grader har kastet seg over KrFs nye kronprinsesse og gitt henne all den politisk korrekte oppmerksomhet som norsk venstrevridd presse har å by på. Så kan sofaradikalerne (som ikke stemmer KrF under noen omstendigheter) sitte og klø seg i hodet når KrF-velgere flest stemmer med føttene – ut av partiet! La oss håpe Hansen fortsetter å være darlingen til venstrepressen. Og la oss for all del håpe at hun fortsetter i KrF-ledelsen sånn at partiet begynner å slåss med Venstre om de samme velgerne og at de to partiene slik kannibaliserer hverandre.

Etter at Venstre falt under sperregrensen ved sist valg og de nye målingene viser at KrF kan lide samme skjebne, åpner det seg et interessant scenario i norsk politikk. Nemlig at velgerne får et klart alternativ mellom høyre og venstre, uten et brysomt sentrum. Tross alt har jo ikke sentrumspartiene bidratt med annet enn fordyrende særtiltak i norsk politikk.

I klartekst ville dette bety at Norge nærmer seg malen i Europa, der velgerne lenge har flokket seg til partier som tar klarere standpunkt. Vårt naboland Danmark er et godt eksempel i så henseende, der velgerne belønner partier som tar standpunkt mellom blokkene. Vil du ha en høyreregjering eller vil du ha en venstreregjering? Det er slutt på Ole Brumm-politikken der vi tror at vi kan si ja takk til både frihet og trygghet. Danske tilstander i norsk politikk? Bring it on!

Droneland er faktisk begynt å bli optimist med tanke på stortingsvalget 2013. Som det heter i god valley girl-slang: Who'da thunk?

Musikk på randen av et nervøst sammenbrudd

De av Dronelands lesere som er interessert i musikk som er litt på siden av det etablerte, les: som er litt mer støyende og mindre radiotilpasset enn gjennomsnittet, kan sjekke ut disse to norskspråklige bloggene: Wyatting og Steinskogs weblog. Sistnevnte skrevet av Erik Steinskog, som i likhet med Droneland anmelder plater for BT. De to bloggene er svært ulike, der hvor Wyatting først og fremst forteller om interessante «rare» utgivelser så er Steinskogs blogg mer analytisk orientert.

Nå kan det selvsagt hevdes at mesteparten av musikk som gis ut ikke er radiotilpasset. Problemet er vel helst at det finnes så mye musikk der ute, og da er det bra å ha bloggere som tråler gjennom informasjonsoverskuddsjungelen for deg. Droneland vil på sin side iblant gi et tips og annet om aktuelle utgivelser det kan være verdt å få med seg, selv om bloggen ikke primært er dedikert til musikk alene.

twatter (mens du sover)

«Marit Larsen hacket på twitter» melder NRK Nyheter. Visstnok skal noen ha hacket seg inn på ungpikens twatter-konto (mens popstjernen lå i sin dypeste Tornerose-søvn i Köln) og lagt ut en beskjed om at Marit nå har lengre og bedre sex enn noensinne. Tja, er det noe annet å forvente når hun tvitrer og tvatrer på den måten? På den annen side vil jo noen kalle dette en gladnyhet. Spesielt for henne. Selv var hun kjapt frempå og beklaget det inntrufne. Men hvorfor beklager hun? Det er jo ikke hun som har lagt ut beskjeden. Hun burde vært skamløs og brukt det i egenpromoveringen. Er det ikke liksom det popstjerner skal være best på? Det å skryte på seg mange elskere brukte å være en heder blant popstjerner. Nei, det går nedover med underholdningsbransjen.

Venstreregjeringene vs finansmarkedet

Droneland ser at Europas venstreledere er defiant i forhold til markedet. Mens dette er lett å si for Jens Stoltenberg og Norge, så har de tre andre karene her litt mer å bakse med. Spørsmålene blir: Hvem vinner kampen her? Venstrekvartetten eller finanskreftene? Og er ikke det faktisk en aldri så liten litmus-test på hvor langt globaliseringen er kommet? Eller er Europa så betydningsløse i fremtidens verden at dette er en slags siste storm i vannglasset? (Eller vinglasset, om man vil...) Og hvor står EU egentlig i spørsmålet om vekst gjennom låneopptak vs innstramninger? Og vil det kommende UK-valget føre til en ytterligere svekkelse av venstresiden i europeisk politikk? Mange
spørsmål, få lettvinte svar...

Skuddpremie!

Bestanden av villgjess har økt så kraftig på grunn av vern av fuglene at disse er blitt en trussel mot miljøet. Nok et glimrende eksempel på at regulering basert på miljøhysteri ikke alltid er det lureste. La oss få litt mindre følelser og litt mer fornuft inn i miljødebatten!

Pay-A-Day

Borealis-festivalen i Bergen går stadig nye veier for å finansiere samtidsmusikk. Nå har de laget et opplegg kalt Pay-A-Day, der folk og fe kan sponse fremføringen av et nytt musikkverk som skal komponeres av David Helbich og fremføres 10. mars 2010.

Kamp mot DLD

DLD står da for Datalagringsdirektivet, som snart kan bli norsk lov. Det vil Droneland gjerne bidra til å bekjempe. Ergo ber han alle sine besøkende om å slutte seg til kampanjen mot direktivet. Gå inn og registrer deg – nuh!

Knaustrofobi

Kongeriket Norge har stått på hodet for Karl Ove Knausgård denne høsten og vinteren. I hvert fall om man skal tro litteraturkritikerne, som nesegrust har lagt seg i støvet for mannen som er i gang med dagboken «Min kamp». Et verk som samlet vil komme opp i snaue 5000 sider, der han i snirklete detalj gir oss sine mest intime betroelser. Men er folk flest egentlig så opptatt av dette? Eller er det bare den lille prosenten av befolkningen som utgir seg for å være vår felles åndselite som har latt seg forføre?

Heldigvis er det selv blant kultureliten begynt å dukke opp kritiske røster. Nå kan det godt være at Jan Kjærstad innerst inne er en smule misunnelig for at Knausgård har stjålet hans thunder, men vi knaustrofobikere tar imot alle gode innspill som en takk fra oven. Personlig har ikke Droneland noe imot Knausgård, som han kjente dengang de begge var i Studentradioen midt på 90-tallet. Men siden Droneland ikke var spesielt i den unge Knausgårds nevroser over en halvliter på Garage, så er han ikke spesielt mye mer interessert i den samme Knausgårds nevroser omgjort til midtlivskrise nå.

Også en brukbar kommentar om all denne knaustrofobien fra Morten Strøksnes. Men aller mest var nok en av Dronelands hags, som tørt hadde følgende å si om Knausgårds prosjekt: «Hvor skal han ta dette etterpå da? Skal han kanskje skyte seg selv?» En teori Droneland umiddelbart falt for.

Nedgangstider hey-hey!

Ifølge denne oversikten i The Guardian er Norge et av de landene som fortsatt er på økonomisk nedtur. Hm, vanskelig å legge merke til det når man ser på pengeforbruket mellom bakkar og berg. Kanskje det forklarer hvorfor økonomene er blant de «ekspertene» som oftest tar feil?

En kongelig fornærmelse

Alltid greit å se saker utenfra. Som denne saken om at kongeriket Norge er fornærmet fordi Barack Obama ikke vil lunsje med knugen. Dronelands respekt for mannen steg igjen. Obama selvsagt. Konge!

Lukten av kanel

Kanel kan være vel og bra. I små doser. Men som det så korrekt påpekes i denne artikkelen om amerikanske kulinariske synder, så brukes det ofte altfor mye kanel og ikke alltid til rett tid. Noe vi nordmenn også bør legge oss på minnet, gitt vår eksessive bruk av dette krydderet. For husk: Kanel lukter!