Skjenketak og mediekritikk

I tråd med utviklingen i retning av en mer liberal skjenkepolitikk, som mange i dag helst synes å ha glemt hvor mye man måtte slåss for, så er backlashen nå startet. Muligens ikke så overraskende gitt den rådende trenden i retning av at folk som tidligere fant frelse i Marx nå synes å finne frelse i Gud. Eller i hvert fall i en eller annen form for borgerlig identitet, som ofte er like ullen som tidligere generasjoners revolusjonsånd var fundamentalistisk. Men så er det da vel også slik at reaksjon skaper motreaksjon, for å holde oss til Marx. Karl that is, ikke Groucho.

Det gjelder i likemål for verdisvingingen i retning av dette udefinerbare borgerlige, som altså er blitt så fasjonabelt, som det gjelder for skjenkebestemmelser. Norske politikeres holdning til skjenking har i liten grad vært konsekvent og har alltid hatt preg av en formynderholdning og en manglende tiltro til at folk selv kan regulere forbruket sitt. De få som ødelegger for de mange blir stadig vekk trukket frem, ikke minst i media. Og der hvor media går har politikerne en sørgelig lei tendens tll å følge.

Likevel forventer man et minstemål av kritisk distanse og oppvakthet av media. Men som alle som har jobbet på innsiden av dagspressen vil vite, noe jeg har gjort, så er det så som så med både kunnskap og innsikt hos det store lag av journalister og mediefolk. Så da skjenkedebatten atter braket løs i Bergen by var det ikke som sak om skjenking i og for seg, men derimot en del av en større debatt om volden i Bergen sentrum. En vold som folk som bor i sentrum ikke kjenner seg igjen i. Men hva gjør ikke BT for å selge og få ting selger så bra som moralsk panikk. Og disse stadig temaseriene har også ofte en begredelig tendens til å ville kjøre gjennom en eller annen form for moralistisk agenda og kontroll over folk flest heller enn å drøfte forhold som virkelig rører ved basisen for og løgnen om det såkalte velferdssamfunnet.

Likevel stiller man seg spørrende til media egeninnsikt når BT tidligere denne måneden i forbindelse med et oppslag som i den redaksjonelle omtalen klart tok stilling for at det skulle settes et skjenketak og i hovedsak gav ordet til offentlige personer som var kritisk til byrådets høyst fornuftige lett å få, lett å miste-policy. Mest oppsiktsvekkende var et intervju med en ledende person i Bergens uteliv gjennom en årrekke (Rick's-eier Tom Greni), der han argumenterte for skjenketak. At han gjør dette er i og for seg greit. Tross alt har han en økonomisk egeninteresse av å tale for skjenketak, slik at det ikke dukker opp enda flere utesteder som kan ta markedsandeler fra hans utelivsimperium. Det man derimot må være kritisk til er at BTs journalister ikke er i stand til å se at dette er en person med klare økonomiske interesser som uimotsagt får uttale seg om et offentlig spørsmål der han har klare økonomiske interesser.

Stryk til BT for avisens fravær av kritisk journalistikk når det virkelig gjelder. Og selvsagt, et rungende nei til skjenketak. Er det ikke egentlig helt absurd at dette spørsmålet fortsatt blir diskutert nå vi står på dørstokken til 2012?

Vestlandet vs Verden

Mens resten av verden er opptatt av bomben som ble funnet utenfor lokalene til TV-kanalen som viser serien «South Park» på Times Square i New York og andre aviser meldte om at Hellas var kommet til enighet med IMF og EU om betingelsene for en krisepakke, så var hovedsaken på bt.no følgende: «Stjal campingvogn med sovende russ». Nr. 2-saken var «Mistenker stor fart» og nr. 3-saken var «Syklister veltet». New York-bomben kom inn etter en reklamebreak ETTER disse tre «nyhetene», mens Hellas-bailouten ikke var nevnt med ett ord (i hvert fall ikke på forsiden). Godt å se at ignoransen lever i beste velgående i Vestlandets storavis.

Svarte katter

Sataniske pusedyr? Mjau? For det første må Droneland tilstå en viss undring over de nære bånd mellom sataniske vers og kattedyr slik denne saken antyder: «Først fikk black metal-stjernen trusselbrev. Nå er katten borte.» Man kan uansett trygt slå fast at dette ikke er «Cats» av Andrew Lloyd Webber. Kanskje vi nå kan forvente en black metal opera om forsvunne kattedyr og påfølgende hevntokt mot kidnapperen?

Når det er sagt, så er dette en typisk ikke-sak som media flommer over av i disse nettavistider.

Den uskyldsrene snøen

Guardian-skribent Stuart Jeffries lar seg begeistre av snøen som har falt i London, og har en herlig liten hjemlig referanse:

«Other cities - Winnipeg, say, Moscow or Bergen - cope with snow, subdue it and go to work through impeccably gritted roads. London isn't like that: it rarely copes with anything; these days, it masters nothing.»