As I was reading this piece about a brewing conflict about ownership to the river Nile, or rather its resources, I started thinking about its starting point of Lake Victoria: Why is this central African lake, located between Uganda, Kenya, and Tanzania, still named after an imperialist queen? Well, turns out it's also knows as Victoria Nyanza – and Ukerewe, The Eye of the Rhino, Nalubaale, Sango, and Lolwe. Still, why do we cling to the imperialist name when we speak of this lake in Europe? But at least good to see that the African names live on. And also that there are a number of names.
One of the unfortunate side-effects of globalisation is that everything and everywhere ends up with one name. Personally I for instance like the fact that Germans refer to Milano as Mailand, or Nice as Nizza. Or that the French call London for Londres. Let's hope it stays that way.
All this reminds of the discussions raging in South Africa about renaming the airport in Johannesburg after Oliver Tambo and renaming the capital Pretoria to its original African name, Tshwane. The airport is renamed, so how about getting around to renaming the rest of the country. If nothing else a visible symbol of laying apartheid to rest.
26. juni 2010
13. juni 2010
Y Viva Espana!
Spanish strikes apparently are different from French ones, where things actually do come to a standstill or at least makes travel extremely difficult for anyone needing to get from A to B, often having to rely on means of transportation that take ages to arrive. If at all.
In Spain they seem to react differntly to battlecries from the union leaders. As part of the austerity measures belatedly imposed by the Spanish government earlier this month, the unions tried to stir workers into action. Only it failed, if this report is to be believed:
«Madrid’s regional government, which runs schools and hospitals, said only 8% of workers stayed away. That is less than half those who call in sick, or find other reasons not to work, on a normal day.»
Hm, makes one think, maybe if they impose even more austerity then everyone will eventually show up for work? Cherish the thought!
In Spain they seem to react differntly to battlecries from the union leaders. As part of the austerity measures belatedly imposed by the Spanish government earlier this month, the unions tried to stir workers into action. Only it failed, if this report is to be believed:
«Madrid’s regional government, which runs schools and hospitals, said only 8% of workers stayed away. That is less than half those who call in sick, or find other reasons not to work, on a normal day.»
Hm, makes one think, maybe if they impose even more austerity then everyone will eventually show up for work? Cherish the thought!
Comfortably Numb (or how i have come to lose all interest in the arts)
Here's a typical case of why I've grown numbed by the art world and all those hanger-ons in that environment. Where everybody wants to be cooler than thou if not a creative themselves. And where people talk in a profound manner, as if there really is any depth to what they are talking about. Mainly what they say is bollocks anyway.
But this article is oh-so-typical. Some chattering class woman who loathes comic books, until she discovers «civilised» graphic novels. Complete with «meaning», and a «message», or whatever you can read into anything. And of course it's something like Marjane Satrapi's «Persepolis» which elicits this rapturous discovery that comic books need not be full of mean, muscled, masculine killing-machines. Mind you, if anything even these macho comic book figures have been adopted by the art world a long time ago, to render them devoid of any entertainment value whatsoever in the name of «analysis», or rather more like blah-blah-what-i-think-but-put-so-cleverly-my-bollocks-sounds-analytical.
No wonder I no longer attend art shows. I'd have to bring a sick bag just in case I couldn't stomach the audience there. Laibach used to say that «Wirtschaft ist tot». Ask me and I'd say that «Kunst is tot».
But this article is oh-so-typical. Some chattering class woman who loathes comic books, until she discovers «civilised» graphic novels. Complete with «meaning», and a «message», or whatever you can read into anything. And of course it's something like Marjane Satrapi's «Persepolis» which elicits this rapturous discovery that comic books need not be full of mean, muscled, masculine killing-machines. Mind you, if anything even these macho comic book figures have been adopted by the art world a long time ago, to render them devoid of any entertainment value whatsoever in the name of «analysis», or rather more like blah-blah-what-i-think-but-put-so-cleverly-my-bollocks-sounds-analytical.
No wonder I no longer attend art shows. I'd have to bring a sick bag just in case I couldn't stomach the audience there. Laibach used to say that «Wirtschaft ist tot». Ask me and I'd say that «Kunst is tot».
12. juni 2010
Kondomrakett i ræven
Morten Traaviks omstridte Hærverk-prosjekt flyttes fra Oslo til Bodø etter at det ble for hard kost med kondom-dekorerte raketter i tigerstaden. Som det skrives i denne artikkelen så satser de på at folk i nord tåler dette bedre enn «søringene». Og en av årets hittil beste overskrifter: «Tester kondomrakett på frilynte nordlendinger».
7. juni 2010
Modern Art Is Rubbish
Droneland har alltid likt konseptuell kunst, men likefullt så har også han de siste årene følt at det har vært vel mye substansløs hype i samtidskunsten. Dermed er det bare passende at denne artikkelen peker på fire viktige grunner til at samtidskunsten slik vi kjenner den er død: Den er begynt å bli formelbasert, den er narsissistisk, sentimentalitet har gjort sin retur og kynisme blir brukt som alibi. Ifølge artikkelforfatteren samsvarer disse tegnene med det forestående fallet til liknende kunsthyper opp gjennom historien. Tross alt heter det seg at livet går i sykluser.
De «sosiale» medier
Droneland diskuterte nylig sosiale medier med en venninne, og hun hadde noen gode observasjoner av denne formen for kommunikasjon – som ofte er på grensen til å være en rekke monologer som finner sted parallelt med hverandre eller også fremstår som et forum hvor folk kan skulderklappe hverandre virtuelt (les: at det ikke er det samme som å få denne oppbackingen direkte fra et annet menneske).
Hun påpekte at hun aldri følte seg så ensom som når hun var på sosiale medier. Droneland forsto hva hun mente, ref det han nettopp skrev om monologer. For hva er vitsen med å høre sin egen stemme når det er så mye bedre å lytte? Selvsagt handler all kommunikasjon om både å lytte og tale. Sistnevnte dog kun når man har noe på hjertet, eller som det heter i «Håvamål»: «(...), sei det som tarvst eller tei!»
Hun påpekte også etter å ha vaket rundt på Twitter en del at dette virkelig var et forum hvor folk avslører seg selv. Både Twitter og Facebook er da også ekstremt navlebeskuende om man ikke bruker plattformene med omhu. Men det er lett å slippe unna med tant og fjas og selvopptatthet dersom man er istand til å formulere seg noenlunde skikkelig. Dersom du bare har et fasjonabelt og trendy nok ytre, så kan du komme langt med det. Samme om du ikke er mer enn en middelmådig kunstner eller en sladrekjerring, osv. Dronelands lesere tar tegningen.
Det at sosiale medier fremstår som en moderne vri på selvforbedringsbestselgeren «Elsk deg selv» burde således ikke overraske. Eller for å omskrive et gammelt ordtak: «Det hjertet er fullt av, renner de sosiale mediene over med.»
Hun påpekte at hun aldri følte seg så ensom som når hun var på sosiale medier. Droneland forsto hva hun mente, ref det han nettopp skrev om monologer. For hva er vitsen med å høre sin egen stemme når det er så mye bedre å lytte? Selvsagt handler all kommunikasjon om både å lytte og tale. Sistnevnte dog kun når man har noe på hjertet, eller som det heter i «Håvamål»: «(...), sei det som tarvst eller tei!»
Hun påpekte også etter å ha vaket rundt på Twitter en del at dette virkelig var et forum hvor folk avslører seg selv. Både Twitter og Facebook er da også ekstremt navlebeskuende om man ikke bruker plattformene med omhu. Men det er lett å slippe unna med tant og fjas og selvopptatthet dersom man er istand til å formulere seg noenlunde skikkelig. Dersom du bare har et fasjonabelt og trendy nok ytre, så kan du komme langt med det. Samme om du ikke er mer enn en middelmådig kunstner eller en sladrekjerring, osv. Dronelands lesere tar tegningen.
Det at sosiale medier fremstår som en moderne vri på selvforbedringsbestselgeren «Elsk deg selv» burde således ikke overraske. Eller for å omskrive et gammelt ordtak: «Det hjertet er fullt av, renner de sosiale mediene over med.»
The Border Is an Evil of Man
Denne teksten om det stadig mer fanatiske arbeidet for å holde innvandrere ute fra USA viser bare hvordan et land av innvandrere en vakker dag vender seg mot sin egen tradisjon. Som Droneland alltid har ment, så er og blir begrepet «ulovlig innvandrer» en selvmotsigelse. For tross alt så er landegrenser noe som er satt av mennesker – og ofte ganske vilkårlig. Men som kjent, så finnes det de som mener at landet der de bor er tildelt dem av Gud. Så nok en gang opplever vi at religion kommer i veien for mellommenneskelig forståelse. Ateisme for alle – nå!
5. juni 2010
De overflatiske
Som Droneland skrev i sin forrige bloggpost, «Shallow Man», så er det flere som i disse dager påpeker at internett gjør at vår innhenting av kunnskap blir mer overflatisk. Enkelte vil gå så langt som å hevde at det gjør selv voksne folk infantile i sin atferd, ved at man søker raske og emosjonelt baserte løsninger til utelukkelse av sårt tiltrengt analyse.
Passende nok følger Wall Street Journal denne helgen opp med to artikler som peker i hver sin retning på hva nettet gjør med oss, og som samtidig utfyller hverandre på en god måte. Nicholas Carr er skeptikeren her. Noe som ikke burde overraske gitt at han nylig gav ut boken «The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains». I det motsatte hjørnet står Clay Shirky, som er blitt nevnt på Droneland før, og argumenterer for at nu går alt så meget bedre. Eller rettere sagt så stiller han spørsmålet: «Does the Internet Make You Smarter?» Svaret er, såvidt Droneland kan tolke, tja.
Passende nok følger Wall Street Journal denne helgen opp med to artikler som peker i hver sin retning på hva nettet gjør med oss, og som samtidig utfyller hverandre på en god måte. Nicholas Carr er skeptikeren her. Noe som ikke burde overraske gitt at han nylig gav ut boken «The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains». I det motsatte hjørnet står Clay Shirky, som er blitt nevnt på Droneland før, og argumenterer for at nu går alt så meget bedre. Eller rettere sagt så stiller han spørsmålet: «Does the Internet Make You Smarter?» Svaret er, såvidt Droneland kan tolke, tja.
31. mai 2010
Shallow Man
Droneland tenkte på tyske Blumfelds tekstlinje: «O weh, was ich so oberflächlich bin» da han leste denne tankevekkende teksten om hvorvidt utstrakt onlineaktivitet forhindrer dypere læring og gjør oss mer overflatiske:
«Dozens of studies by psychologists, neurobiologists, and educators point to the same conclusion: When we go online, we enter an environment that promotes cursory reading, hurried and distracted thinking, and superficial learning. Even as the Internet grants us easy access to vast amounts of information, it is turning us into shallower thinkers, literally changing the structure of our brain.»
Når Droneland ser omkring seg på den stadig voksende se-på-meg-kulturen og mangelen på innsikt i annet enn oppmerksomhet rundt egen person, så er det ikke usannsynlig at tekstforfatteren kan være inne på noe. For oppi denne navlebeskuende kulturen så blir vi mindre opptatt av det essensielle og mer opptatt av sludderet:
«As we multitask online, we are training our brains to pay attention to the crap.»
Før artikkelen konkluderer passe pessimistisk:
«There’s nothing wrong with absorbing information quickly and in bits and pieces. We’ve always skimmed newspapers more than we’ve read them, and we routinely run our eyes over books and magazines to get the gist of a piece of writing and decide whether it warrants more thorough reading. The ability to scan and browse is as important as the ability to read deeply and think attentively. The problem is that skimming is becoming our dominant mode of thought. Once a means to an end, a way to identify information for further study, it’s becoming an end in itself—our preferred method of both learning and analysis. Dazzled by the Net’s treasures, we are blind to the damage we may be doing to our intellectual lives and even our culture.
What we’re experiencing is, in a metaphorical sense, a reversal of the early trajectory of civilization: We are evolving from cultivators of personal knowledge into hunters and gatherers in the electronic data forest. In the process, we seem fated to sacrifice much of what makes our minds so interesting.»
Kanskje ikke så rart da at enkelte er begynt å snakke om slutten på vestlig sivilisasjon slik vi kjenner den?
«Dozens of studies by psychologists, neurobiologists, and educators point to the same conclusion: When we go online, we enter an environment that promotes cursory reading, hurried and distracted thinking, and superficial learning. Even as the Internet grants us easy access to vast amounts of information, it is turning us into shallower thinkers, literally changing the structure of our brain.»
Når Droneland ser omkring seg på den stadig voksende se-på-meg-kulturen og mangelen på innsikt i annet enn oppmerksomhet rundt egen person, så er det ikke usannsynlig at tekstforfatteren kan være inne på noe. For oppi denne navlebeskuende kulturen så blir vi mindre opptatt av det essensielle og mer opptatt av sludderet:
«As we multitask online, we are training our brains to pay attention to the crap.»
Før artikkelen konkluderer passe pessimistisk:
«There’s nothing wrong with absorbing information quickly and in bits and pieces. We’ve always skimmed newspapers more than we’ve read them, and we routinely run our eyes over books and magazines to get the gist of a piece of writing and decide whether it warrants more thorough reading. The ability to scan and browse is as important as the ability to read deeply and think attentively. The problem is that skimming is becoming our dominant mode of thought. Once a means to an end, a way to identify information for further study, it’s becoming an end in itself—our preferred method of both learning and analysis. Dazzled by the Net’s treasures, we are blind to the damage we may be doing to our intellectual lives and even our culture.
What we’re experiencing is, in a metaphorical sense, a reversal of the early trajectory of civilization: We are evolving from cultivators of personal knowledge into hunters and gatherers in the electronic data forest. In the process, we seem fated to sacrifice much of what makes our minds so interesting.»
Kanskje ikke så rart da at enkelte er begynt å snakke om slutten på vestlig sivilisasjon slik vi kjenner den?
Sex og fotball
Bend over and think of England? Eller noe sånt. I hvert fall om man forestiller seg det engelske fotballandslaget som bøger, og minst to av dem må være i skapet om man tar i betraktning antall homser som andel av befolkningen.
Uansett en underholdende liten tekst om ulike lags tilnærming til sex, der England og Argentina har diametralt motsatt tilnærming til hvorvidt spillerne skal få sexe seg opp før og etter matcher under fotball-VM. Uansett kanskje klokest å gi ordet til en ekspert helt til slutt – George Best:
«I certainly never found it had any effect on my performance. Maybe best not the hour before.»
Uansett en underholdende liten tekst om ulike lags tilnærming til sex, der England og Argentina har diametralt motsatt tilnærming til hvorvidt spillerne skal få sexe seg opp før og etter matcher under fotball-VM. Uansett kanskje klokest å gi ordet til en ekspert helt til slutt – George Best:
«I certainly never found it had any effect on my performance. Maybe best not the hour before.»
Aid Not Trade
Nydelig analyse av hvorfor alle disse aid workerne og NGOene gjør vondt verre på Haiti. Droneland var ikke minst svak for dette sitatet av en hjelpearbeider som oppsummerer NGOenes fariseiske holdninger:
«NGOs are like one-night stands. They will romance the country to get their fix right up until a more interesting disaster comes along.»
Mao: Vi hjelper ikke fordi vi må og har dårlig samvittighet, men fordi det får oss til å se bra ut. Nuff said!
«NGOs are like one-night stands. They will romance the country to get their fix right up until a more interesting disaster comes along.»
Mao: Vi hjelper ikke fordi vi må og har dårlig samvittighet, men fordi det får oss til å se bra ut. Nuff said!
17. mai 2010
Helt Texas!
Gods & guns i Texas: Historieomskrivning er den nye folkesporten, og ingen vil være dårligere enn andre. Ikke minst skolerådet i Texas, som etter valget av diverse kristne fundamentalister nå bedriver omskrivning av historieundervisningen i Texas-skolene etter ideologiske skillelinjer. Det resten av oss tenker på som slavetrafikk skal heretter omtales som «Atlantic triangular trade». Thomas Jefferson som varmt talte for skille mellom stat og kirke? WTF! La oss like godt skrive ham ut av undervisningstilbudet. At denslags aktiviteter uvegerlig vil avstedkomme ufrivillig komikk er dette et godt eksempel på:
«The blizzard of amendments has produced the occasional farce. Some figures have been sidelined because they are deemed to be socialist or un-American. One of them is a children's author, Bill Martin, who wrote a popular tale, Brown Bear, Brown Bear, What Do You See? Martin was purged from the curriculum when he was confused with an author with a similar name but a different book, Ethical Marxism.»
You go, Texas education board! Og ja, den pluralformen «gods» helt i begynnelsen av teksten var en bevisst «glipp». Man kan tross alt ikke la disse monoteistene hvile fredfylt på sin vantro. Skal man endelig tro, så får det værsågod være polyteisme!
«The blizzard of amendments has produced the occasional farce. Some figures have been sidelined because they are deemed to be socialist or un-American. One of them is a children's author, Bill Martin, who wrote a popular tale, Brown Bear, Brown Bear, What Do You See? Martin was purged from the curriculum when he was confused with an author with a similar name but a different book, Ethical Marxism.»
You go, Texas education board! Og ja, den pluralformen «gods» helt i begynnelsen av teksten var en bevisst «glipp». Man kan tross alt ikke la disse monoteistene hvile fredfylt på sin vantro. Skal man endelig tro, så får det værsågod være polyteisme!
10. mai 2010
Tory sex skandale
Droneland må innrømme at han delte skepsisen til denne spaltisten når det gjaldt David Camerons grønne favoritt-tory Zac Goldsmith, som i sin økonomiske politikk låter mer planøkonomisk enn liberalistisk. Men etter at han ble nederlagsdømt etter en dårlig start på valkampen, så halte han i land en overbevisende seier i sin valgkrets Richmond Park i den posheste delen av det sørvestlige London.
Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!
Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!
9. mai 2010
The Chavez Twitter Army
Venezuelas egenrådige president, Hugo Chavez, har forstått hvordan man gjør Twitter på ordentlig. For å spre sin revolusjon har han like godt hyret inn 200 undersåtter for å tvitre for ham. Endelig en politiker som forstår hvordan man bruker sosiale medier uten å kaste bort for mye av egen tid.
4. mai 2010
Labour-infightingen i gang
Worst Labour-MP-candidate ever? To dager igjen til det britiske parlamentsvalget, og infightingen er åpenbart i gang når statsminister Gordon Brown blir kritisert av en av sine parlamentskandidater. Attpåtil en kandidat i et parlamentssete som er bunnsolid tory. Åpenbart har man foretatt liten grad av kvalitetssikring her fordi setet i teorien betyr så lite.
Typisk nok er det slike folk som plutselig krever oppmerksomhet ved å utvise en mangel på både taktisk dømmekraft og forståelse av en del helt elementære samfunnsforhold. Når du har så lite realøkonomisk innsikt at du bebreider landets statsminister for de høye bensinprisene (it's the global market forces, stupid!), så bør du kanskje finne noe annet å gjøre? Når det er sagt, så skulle Droneland ofte ønske at flere av våre politikere hadde en basisforståelse av økonomi. Men det er som kjent noe som ikke blir lagt spesielt mye vekt på i det norske utdannelsessystemet. Så man får de politikerne som den økonomi-illiterate almuen fortjener.
Ellers er Charlie Brookers oppsummering av de tre partilederne helt suveren. Enig i at Brown fremstår som den mest menneskelige, nettopp på grunn av sine lyter. Nick Clegg derimot... Tenk dere Erik Solheim som leder for Venstre. Les: Forfengelig og nedlatende. Me må bli snillare med kvarandre? I don't think so!
Typisk nok er det slike folk som plutselig krever oppmerksomhet ved å utvise en mangel på både taktisk dømmekraft og forståelse av en del helt elementære samfunnsforhold. Når du har så lite realøkonomisk innsikt at du bebreider landets statsminister for de høye bensinprisene (it's the global market forces, stupid!), så bør du kanskje finne noe annet å gjøre? Når det er sagt, så skulle Droneland ofte ønske at flere av våre politikere hadde en basisforståelse av økonomi. Men det er som kjent noe som ikke blir lagt spesielt mye vekt på i det norske utdannelsessystemet. Så man får de politikerne som den økonomi-illiterate almuen fortjener.
Ellers er Charlie Brookers oppsummering av de tre partilederne helt suveren. Enig i at Brown fremstår som den mest menneskelige, nettopp på grunn av sine lyter. Nick Clegg derimot... Tenk dere Erik Solheim som leder for Venstre. Les: Forfengelig og nedlatende. Me må bli snillare med kvarandre? I don't think so!
2. mai 2010
Ich und ich und die Wirklichkeit
«Ich und ich, und ich, und ich! Ich fühle mich so wirklich!» Vanskelig ikke å sitere DAF når man ramler over en artikkel som handler om personifiserte konsumvarer. En trend vi godt kunne ha klart oss uten. Trenger noen f.eks. den inngraveringen av initialer eller whatever på iPoden eller sneakers som du liksom designer selv (les: velger fargene) online? It's wrong!
Droneland sier bare som Public Enemy: She Watch Channel Zero!
Droneland sier bare som Public Enemy: She Watch Channel Zero!
Vestlandet vs Verden
Mens resten av verden er opptatt av bomben som ble funnet utenfor lokalene til TV-kanalen som viser serien «South Park» på Times Square i New York og andre aviser meldte om at Hellas var kommet til enighet med IMF og EU om betingelsene for en krisepakke, så var hovedsaken på bt.no følgende: «Stjal campingvogn med sovende russ». Nr. 2-saken var «Mistenker stor fart» og nr. 3-saken var «Syklister veltet». New York-bomben kom inn etter en reklamebreak ETTER disse tre «nyhetene», mens Hellas-bailouten ikke var nevnt med ett ord (i hvert fall ikke på forsiden). Godt å se at ignoransen lever i beste velgående i Vestlandets storavis.
1. mai 2010
Fat is a military issue
Amerikanske tenåringer for feite til å joine the US Marine Corps! Kan vi takke Coke og McDonald's dersom amerikansk militær aggresjon blir en saga blott i neste generasjon?
Indiske outlaws
Ifølge denne featuren ble enkelte av Indias mer frittlevende stammer kriminalisert som en følge av Storbritannias kolonisering av landet. Som det sies om de britiske kolonialisatorene i teksten:
«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»
«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»
26. apr. 2010
Et bryllup og fire skilsmisser
Herlig spydig om kongelige bryllup, skilsmisser og avbrutte forlovelser i The Daily Telegraph – og litt pavesladder på samme link:
«Poor Princess Madeleine of Sweden is back on the market, her engagement to a lawyer having been called off after the Swedish press revealed his fling with a Norwegian handball star, Tora Uppstrom Berg. “We were intimate,” Tora shyly confided to a Norwegian celebrity magazine. Too bad, but as problem misalliances go, it had nothing on Princess Stephanie of Monaco, whose marriage to a circus lion tamer ended on a sour note.
On the bright side, Princess Madeleine is single, and so is Prince Harry, whose relationship with Chelsy Davy seems a bit on-off. There must be some opportunity for these young folk to meet up – perhaps at the wedding next month of Madeleine’s sister Victoria to a fitness instructor.»
«Poor Princess Madeleine of Sweden is back on the market, her engagement to a lawyer having been called off after the Swedish press revealed his fling with a Norwegian handball star, Tora Uppstrom Berg. “We were intimate,” Tora shyly confided to a Norwegian celebrity magazine. Too bad, but as problem misalliances go, it had nothing on Princess Stephanie of Monaco, whose marriage to a circus lion tamer ended on a sour note.
On the bright side, Princess Madeleine is single, and so is Prince Harry, whose relationship with Chelsy Davy seems a bit on-off. There must be some opportunity for these young folk to meet up – perhaps at the wedding next month of Madeleine’s sister Victoria to a fitness instructor.»
25. apr. 2010
I teselskap hos Raymond
Oh dear! Hva for en utrolig patetisk skikkelse denne Raymond Johansen er. De lager ikke partisekretærer som Haakon Lie lengre i arbeiderrørsla. Nå er det kun masse skrik og lite ull varianten som råder.
Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.
Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.
23. apr. 2010
Hydrogen Jukebox
Droneland leste akkurat en interessant The Economist-tekst om hvorfor hydrogen som drivstoff er et par generasjoner unna et gjennombrudd som forbrenningsstoff of choice for massene. Samtidig begynner H å få et fotfeste i business.
Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.
Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...
«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.
Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.
Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...
«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.
21. apr. 2010
Cameron isn't working
Droneland skriver om det britiske parlamentsvalget hos Minerva, og legger særlig vekt på hvordan Tory-leder David Cameron så langt i valgkampen ikke har klart å markere seg som den ledertypen britiske velgere forventer av sine politikere.
18. apr. 2010
Livet er urettferdig!
«Life's unfair, get used to it» er et sentiment som Droneland alltid har vært svak for. Rett og slett fordi det nytter lite å beklage seg over at man ikke har nok penger, ikke er vakker eller populær nok eller hva det nå enn er man higer etter.
Nå er det selvsagt slik at man kan oppnå noen av disse tingene. F.eks. viser forskning at det er lettere å bli populær og ha suksess om man er vakker rent fysisk. Intelligens kan selvsagt også til tider ha noe for seg. Hardt arbeid kan spille en rolle. Og i gitte situasjoner er rå makt og/eller en veltrent fysikk en god overlevelsemekanisme.
Mens Droneland i store trekk slutter seg til Darwins evolusjonsteori, er han langt mer skeptisk til mye av det som kalles behavioural psychology – eller atferdspsykologi. Dette fordi mye av den baserer seg på forskning på et spinkelt grunnlag. Like betenkelig er det at funn fra denne typen forskning ofte utbasuneres med skråsikkerhet. Det bringer frem den naturlige skeptikeren i Droneland.
Selv ikke den ellers så analysesterke ukeavisen The Economist synes å klare å styre unna tendensiøse undersøkelser. Som når de under den idrettsmetaforiske overskriften «Fair Play» forsøker å integrere kristendommen og de andre monoteistiske verdensreligionene med økonomisk vekst og moralsk overlegenhet.
Det påstås altså at vi blir bedre mennesker hvis vi dømmer hverandre nord og ned. Mao fører moralisering til at vi blir mer opptatt av rettferdighet. Droneland lukter selvrettferdiggjøring lang vei. Kan artikkelforfatteren være kristen kanskje? Eller nymoralist? Eller begge deler?
En langt grovere forbigåelse er det at skribenten ikke nevner at mye av fremveksten av disse verdensreligionene, som artikkelen hevder har skapt mer rettferdighet, skjedde med våpen i hånd. Under mantraet: Med vold skal land bygges. Lov og moral kom øyensynlig først etter at man hadde tvangskristnet de av lokalbefolkningen man ikke drepte.
Droneland er kanskje alene her, men det fikk ham til å tenke at stammereligioner kanskje ikke er så dumt likevel? Det fins grenser for moralisering. Bare se hvor det har brakt oss.
Nå er det selvsagt slik at man kan oppnå noen av disse tingene. F.eks. viser forskning at det er lettere å bli populær og ha suksess om man er vakker rent fysisk. Intelligens kan selvsagt også til tider ha noe for seg. Hardt arbeid kan spille en rolle. Og i gitte situasjoner er rå makt og/eller en veltrent fysikk en god overlevelsemekanisme.
Mens Droneland i store trekk slutter seg til Darwins evolusjonsteori, er han langt mer skeptisk til mye av det som kalles behavioural psychology – eller atferdspsykologi. Dette fordi mye av den baserer seg på forskning på et spinkelt grunnlag. Like betenkelig er det at funn fra denne typen forskning ofte utbasuneres med skråsikkerhet. Det bringer frem den naturlige skeptikeren i Droneland.
Selv ikke den ellers så analysesterke ukeavisen The Economist synes å klare å styre unna tendensiøse undersøkelser. Som når de under den idrettsmetaforiske overskriften «Fair Play» forsøker å integrere kristendommen og de andre monoteistiske verdensreligionene med økonomisk vekst og moralsk overlegenhet.
Det påstås altså at vi blir bedre mennesker hvis vi dømmer hverandre nord og ned. Mao fører moralisering til at vi blir mer opptatt av rettferdighet. Droneland lukter selvrettferdiggjøring lang vei. Kan artikkelforfatteren være kristen kanskje? Eller nymoralist? Eller begge deler?
En langt grovere forbigåelse er det at skribenten ikke nevner at mye av fremveksten av disse verdensreligionene, som artikkelen hevder har skapt mer rettferdighet, skjedde med våpen i hånd. Under mantraet: Med vold skal land bygges. Lov og moral kom øyensynlig først etter at man hadde tvangskristnet de av lokalbefolkningen man ikke drepte.
Droneland er kanskje alene her, men det fikk ham til å tenke at stammereligioner kanskje ikke er så dumt likevel? Det fins grenser for moralisering. Bare se hvor det har brakt oss.
17. apr. 2010
Metro? Retro? Whatever!
Hvert år forsøker media i desperasjon å skape nok et begrep for å skildre den heterofile mannens siste trender. Lenge var buzzen på såkalte metrosexuals (tenk David Beckham i sin mest gay fase), men nå peker homonettstedet Queerty på at noen vil bringe tilbake det utdaterte spøkelset retrosexual. Hah! Som om ekte menn noensinne forsvant. Ekte menn har alltid vært lovlig vare og oppfordringen om å gjøre the dandy bears til moteikoner er noe Droneland helhjertet omfavner. Hm, kanskje fordi han kan være både dandyete og bamsete når det passer ham...?
Et godt eksempel på hvor dandy bear-moten kan ta oss, er Walter van Beirendonck sin siste kolleksjon – som avbildet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
