They build fences, don't they?

This news piece about how the Greek government secretly has been working on a plan to build a wall on Greece's shared border with Turkey, to keep immigrants out of the EU, made me think of this little thought-provoking book about the history of barbed wire.

Vestens absurde asylpolitikk

Vestlig immigrasjonspolitikk er et absurd kapittel. Noe dette tragiske selvmordet til en asylsøker i Storbritannia bekrefter.

Nå sier det seg selv at man ikke uten videre kan beholde den stadig mindre sustainable velferdsstatsmodellen man har utviklet i de europeiske la-la-lands og gi universell stønad til alle som måtte ankomme et land. (Nedbygging av velferdsgoder er uansett noe som presser seg frem i årene fremover. Om man da ikke innfører en «patriotisk» velferdsmodell hvor man stenger grensen – men vi overlater den løsningen til det snart løsrevne Flandern, som har et utmerket potensiale til å bli Europas første fasciststat post-WW2. Nok om det i denne omgang dog.)

Men det fins da surely andre løsninger enn å dele godene som ikke fins. Nemlig den å la folk jobbe. I Norge holder vi oss fortsatt med en innvandringsstopp fra midten av 70-tallet, primært drevet frem av våre å-så–tolerante fagforeninger. Yeah, right!

Tenk om man istedet kunne gjort det så enkelt som å gi folk oppholdstillatelse i en viss periode og latt dem søke jobber. Er Droneland den eneste som er overbevist om at de fleste som tok imot en slik option ville ha funnet seg noe å gjøre?

Gjerne kombinert med en deal om at nordboere som ønsker å bo i et mer gjestmildt klima kan ta med barn eller pensjon til sydligere breddegrader. En idé så enkel i all sin genialitet at man antakeligvis må være planøkonom for å motsette seg denne. Men som alle med kjennskap til vestlig styresett vet, så er det nok av denslags pestimister rundt omkring.

By The Time I Get To Arizona

Det går hett for seg i ørkenen på flere måter! Eller som Public Enemy uttrykte det:

120 degree
'Cause I wanna be free
What's a smilin' fact
When the whole state's racist!

Mye poco-loco folk der, gitt!

The Border Is an Evil of Man

Denne teksten om det stadig mer fanatiske arbeidet for å holde innvandrere ute fra USA viser bare hvordan et land av innvandrere en vakker dag vender seg mot sin egen tradisjon. Som Droneland alltid har ment, så er og blir begrepet «ulovlig innvandrer» en selvmotsigelse. For tross alt så er landegrenser noe som er satt av mennesker – og ofte ganske vilkårlig. Men som kjent, så finnes det de som mener at landet der de bor er tildelt dem av Gud. Så nok en gang opplever vi at religion kommer i veien for mellommenneskelig forståelse. Ateisme for alle – nå!

Anti-seksuelle aktiviteter

Hele folket ut av sexindustrien? Kanskje det er mottoet når skoleelever skal læres til å avstå fra prostitusjon og sex-kjøp? Hvem vet? Uansett har bystyret i Bergen nå vedtatt en handlingsplan på området, som virker omtrent like lite gjennomtenkt som den prektige loven som ble innført i fjor om å kriminalisere sexkunder. Vi vet jo helt siden kampen mot porno at denne typen usunne allianser mellom moralistiske kristne og velmenende sosialister aldri fører noe godt med seg. Disse forsøkene på å undertrykke folks kroppslige behov låter mest som kristenfascisme, og da har vi vel egentlig oppsummert mye av den nymoralistiske tankegangen som råder i norsk offentlighet anno 2009.

Saken er forresten koplet til en annen sak kalt «Prostituerte skal lære norsk». Vi får formode at dette er slik at de skal forstå politiet bedre når de blir kastet ut av landet etter at søknaden om asyl her til lands er avvist. For vi får jo anta at de ikke kvalifiserer etter de stadig strammere reglene for oppholdstillatelse her i det blonde og blåøyde nord. Et perfekt grunnlag for at nordmenn kan føle sin godhet ved å «frigjøre» disse kvinnene og så sende dem tilbake «der de hører hjemme». Er det der peppern gror kanskje? En form for kombipolitikk som burde antyde hvordan et fremtidig samarbeid mellom KrF og FrP vil kunne komme til å se ut.

Skitne penger

Det advares mot falske bæssebærere ifm årets TV-aksjon. Visstnok et problem som gjentar seg ved hver slik aksjon. Denslags falske tryner bringer selvsagt ut «godheten» i nordmenn. Den virkelige «godheten» altså. Spesielt siden vi gir til vi blør til de vi mener trenger det.

Men hva når de falske bøssebærerne er «en utenlandsk kvinne»? Blir vi da litt mer omtenksomme fordi dette kan være en kvinne i nød? Eller fordømmer vi hennes handlinger under etiketter som «griskhet» og «amoralitet»? Selvsagt kan og burde det ikke være så lettvint. Men selvsagt blir dama dømt nord og ned for udåden.

Faktisk blir det et ekstra godt poeng mot de falske blir det selvsagt at disse er utlendinger. Attpåtil behøver du ikke engang være xenofob. Det er jo tross alt penger som på en måte blir «stjålet» fra de fattigste av det fattige.

Dessuten er det jo utrolig praktisk at vi kan definere de som VI gir penger til som «gode» utlendinger. De som derimot «stjeler» pengene, som inntil vi gir dem fra oss er «våre», og som poserer som falske bøssebærere kan i en slik moralistisk kontekst vanskelig bli annet enn «dårlige» utlendinger.

La oss for all del ikke få frem noen som helst nyanser her. Tyver er tyver, og det skader slett ikke at de er «utenlandsk». Mens de utenlandske som får «våre» penger er tjuvradder og kjeltringer. Ikke minst fordi de er kommet til Norge som lykkejegere. Fysj og fy, det får da være grenser for egoisme. Så kan vi jo høyst passende fornekte at vi selv tjener penger på det frie marked, som selvsagt overhodet ikke har noe med egoisme å gjøre. Nei, det handler jo mye mer om retten til å velge blant tusen ulike typer frossenpizzaer (unntatt på Rema 1000 da, som velger ut det halvdusinet som både er dårligst og mest usunne, sånn at vi slipper all denne «friheten» som alle disse nevrosefremkallende hverdagsvalgene gir oss). Dessuten er det jo klart at godheten i det norske folk, som ble demonstrert da «vi» hjalp nazistene til å utrydde så godt som hele vår jødiske befolkning under 2. verdenskrig, ikke kan trekkes i tvil. Nei, det er jo åpenbart at om vi selv var lutfattige ville vi ikke under noen omstendigher gått til denslags lovløsheter.

Men vi må da i det minste kunne forlange at vi kun kan forholde oss til «snille» utlendinger som blir der de er og som vi i beste kristen-humanistiske ånd kan synes synd på fordi de er fattige og som vi kan gjøre litt mindre lutfattige gjennom vår TV-annonserte godhet. Det må være deilig med all denne godheten som gjør at vi kan utbasunere ting av typen «Det er typisk norsk å være god». Selvgodhet skal man lytte til, for den kommer fra hjertet.

Flukten til velstand

Droneland husker fortsatt en britisk-amerikanske samproduksjonen «El Norte» (1983) som en liten perle innen film om mennesker fra før som forsøker å ta seg til de rike landene i nord. I dette tilfellet et eksempel på mennesker som vil ta seg fra Latin-Amerika til USA. Senere er det kommet en rekke klisjéfilmer på temaet, som gjør at man begynner å lure på om dette er en genre som vil forbli i klisjeenes vold heller enn å utfordre både filmmediet og publikum i større grad. I forbindelse med den tidvis småfine filmen «Sin Nombre» påpeker NYT korrekt følgende:

«What keeps the movie from tipping into full-blown exploitation like «City of God», which turns third-world misery into art-house thrills, is Mr. Fukunaga’s sincerity. What keeps you watching is his superb eye. Working with his cinematographer, Adriano Goldman, he fills in the cracks of his story with moments of beauty — children tossing oranges up to the train, Casper sleeping under a canopy of trees — that make you want to see what comes next.»