Video drepte platekarrieren

Man kan lure på om OK Go ble et offer for sin egen suksess som viralt musikkvideofenomen. Tross alt ble musikkvideoene deres sett av millioner, men platesalget var verken her eller der. Noe som nå har ledet til brudd mellom dem og EMI-eide Capitol Records.

I ulike presseskriv bedyrer begge parter at de er glade for at veiene skilles. Det vil gi EMI enda mindre cred enn de allerede har. Men langt mer tvilsomt er det om OK Go vil selge mer plater. Kanskje de faktisk må skrive noen virkelig gode låter også etter hvert og ikke bare lage kule videoer?

Lær å elske online-reklame

How I learned to love ads and stopped sneering at cynical attempts to make me part with my hard-earned cash! Interessant om hvordan det å blokkere reklame kan føre til at du indirekte underminerer det økonomiske grunnlaget for nettsteder som du er glad i. Greit å ha til ettertanke når man surfer nettet og rir prinsipper.

Veganismens mørke hjerte

At veganere er gledesdrepere er intet nytt. Tross alt må en tilnærming til mat som er bygget på noe som minner om gammellutheransk pietisme helst betraktes som en religiøs kult. Eller ren og skjær ideologi. Så er det da heller ikke så langt fra veganernes forhold til kjøtt til holdningen AKP-erne i sin tid inntok til denne jordens onder som Coca-Cola og alkohol. Sistnevnte ble jo aktivt fulgt opp av RV-politikere i ymse kommunestyrer land og strand rundt som ofte var like restriktive som KrF i alkoholpolitikken. Noe de ble lite kritisert for opp gjennom årene, men dog kanskje ikke så merkelig når man ser på pressens politiske sympatier.

Men tilbake til kjøtthaterne. Droneland minnes også en episode der han delte hus med en håndfull andre i London, og hvor det oppstod krangel mellom to av leietakerne om en kniv som ifølge huset vegetarianer-turned-veganer hadde bestemt seg for at var husholdningens «grønnsakskniv». Det hjalp ikke engang at kniven ble vasket opptil flere ganger. Den var ifølge vegetarianer-turned-vegan ikke mulig å bruke på grønnsaker etter dette. Nok om akkurat det dramaet.

For når veganere i California går undercover for å «avsløre» at en anerkjent sushi-restaurant i Santa Monica serverer «ulovlig» hvalkjøtt, minner det mest om norsk avholdsungdoms mange meningsløse stunt for å fravriste utesteder skjenkebevillingen. Det verste er at mange faktisk aksepterer denne typen moralisme. En sidegren av det vi nå kaller nymoralisme, får man si.

Uansett gir dette Droneland nok en utmerket anledning for å minne om New York-kokken Anthony Bourdains bevingede ord om California: «It's the vegan heart of darkness.» Og denne gang har vi beviset i form av de californiske grønnsakfascistenes aksjon.

Verdige Oscar-vinnere?

I The Guardian finner man en sedvanlig surmaget kommentar fra mannen Dronelands lesere kjenner som «forbrent kandelabersoper» om Oscar-utdelingen, der spesielt Sandra Bullock får gjennomgå for sin innsats som filantropisk soccer mom i «The Blind Side». Iblant blir man faktisk bare lei kynismen til avisen, som til vanlig er så opptatt av å fremheve sin pro-gay og pro-kvinne profil. Kanskje de burde våkne opp til det faktum at frøken Bullock faktisk er på deres side i akkurat den verdikampen? Men antakeligvis irriterer det avisens prektige filmkritiker at Sandra er en komedienne som har spilt i en rekke lettvekterfilmer. Ham om det. Vi andre kan glede oss på Sandras vegne.

Mer interessant er kanskje dette innspillet som stiller spørsmål ved om Oscar-hovedvinner «The Hurt Locker» holder mål når det gjelder sin skildring av amerikanske soldater i Irak. Journalisten har selv vært embedded med soldater i Irak og er i tillegg en stor fan av regissør Kathryn Bigelow (utrolig nok den første kvinne som har vunnet Oscar for beste regi), og han mener at filmen dessverre bommer seriøst på en del faktiske forhold og at dette underminerer dens troverdighet og styrke som film. Lekker å se på er den uansett, men kanskje et eksempel på det man kan kalle estetikk over innhold. Werner Herzog ville garantert løst det på en annen måte.

Når vi snakker om tyskspråklige regissører, er det vanskelig å komme forbi at Michael Hanekes «Das Weiße Band» ikke vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Noe man må kunne kalle åpent landeveisrøveri. Når det er sagt, hva forventer vi egentlig av det amerikanske filmakademiet?

Reklamens makt

Da gratismediemodellen dukket opp ble det forutsatt at reklameinntekter skulle dekke den biten som forbrukerne ikke var villig til å betale. Men i en tid hvor både de tradisjonelle mediene står for fall, hvor medievirkeligheten er i full overgang til digital og hvor merkevarer ikke er hva de engang var, kan det finnes noe liv for såkalt «old media». Kun hvis de våkner opp og begynner å henge med i svingene.

Tilfelle rottefelle

Kan rotter hjelpe til med å løse Afrikas mineproblem? Således spørres det i denne BBC-reportasjen, som tar oss til Mozambik som i likhet med andre land som har vært gjennom borgerkrig er teppelagt med miner.

Homokorrupsjon

Vatikanet? Korrupte homser hele gjengen. Og paven sliter jo litt selv gitt sin flamboyante smak helt ned til de håndsydde røde skoene han har en forkjærlighet for.

Ocean's 14

Hvem trenger vel nok en film i serien om Ocean's 11 når man opplever ting som dette i virkeligheten? Men hvem står bak dette ranet på et pokerkasino i Berlin? Kan det være at tyske skattemyndigheter tar i bruk utradisjonelle metoder for å innkreve penger de tror blir tusket og tasket vekk av troløse gamblere. Det ville ikke overraske Droneland når man ser hvilke metoder som brukes for å inndra skattemidler ellers.

Feminismens konsekvenser

Kan det tenkes at feminismen har hatt uante konsekvenser? At den rett nok har hjulpet kvinner, men at den har hjulpet menn enda mer? Det er noen av teoriene som luftes i denne saken, som får Droneland til å tenke på Marie Bergmans klassiske «Ingen kommer undan politiken» og den klassiske tekstlinjen om moren som observerer sin datter og konkluderer med at: «Nür du vuxit upp och blivit kvinna, lever du kanske som en mann.»

Antipapirnostalgi

Droneland leser stadig vekk innlegg i norske aviser, og BT fremhever seg spesielt negativt her, om papiravisens fortreffelighet. Noe man bare kan si én ting til: Get real!

Men nå har «keeping it real» aldri vært det som har stått høyest på agendaen hos norske medier. Samtidig diskuteres det internt i redaksjonene hvordan man skal bringe ungdommen i hus som lesere. Vel, svaret er definitivt ikke trykksverte. Eller er det noen som tror at dagens tenåringer kommer til å abonnere på papiraviser, slik foreldregenerasjonen deres gjør? Eller mer korrekt, besteforeldregenerasjonen deres?

Droneland tilhører primærmålgruppen til papiravisene og burde vært fast etablert som leser av et lass av disse. Men det er han ikke. Faktisk har han kjøpt nøyaktig én papiravis i hele år, og selv dét var en tilfeldighet. Han befant seg nemlig på London-flyplassen Gatwick og skulle kjøpe vann før flighten sin. Vannflasken kostet to pund, men om du kjøpte avisen The Daily Telegraph til ett pund så fikk du vannet på kjøpet. You do the maths!

Du trenger ikke være siviløkonom for å forstå at modellen med å tjene penger på å påføre folk flest trykksverte på fingrene er spesielt drivverdig i det lange løp da. Så det trengs en nettrevolusjon. Men tro ikke at folk vil betale for det nå, slik mediemagnat Rupert Murdoch håper på. Nå da gratiskatten er ute av sekken og folk er blitt vant til å lese ting gratis på nett, så får du ikke folk til å betale for tjenesten. Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! Det må andre inntektskilder til.

Droneland holder dog ikke pusten for at det skal skje noe interessant i norsk presse på nettfronten. De har ventet for lenge og det som har kommet online av norske aviser så langt har vært en veritabel skuffelse. Er det rart at folk flest bruker tiden på fjesbok, tvitring eller egne blogger? Og lese utenlandske aviser på nett, for de av oss som vil unngå et enøyd bilde av verden.

For sin del gleder Droneland seg derfor til at iPaden snart slippes for salg, sånn at lesningen av (den elektroniske) morgenavisen blir enda mer praktisk!

FrP skaper arbeidsplasser!

Man kan enten si som Forrest Gump at «Stupid is what stupid does» eller man kan snu hele greien rundt og si at FrPs mange merksnodige utspill har en skjult agenda: Arbeid til alle!

Ta bare utspillet der en ledende tillitsvalgt i Oslo FrP sammenlikner burqaen med Ku Klux Klan-hetter. Nå oppfordrer Ilif Qureshi til å sende KKK-hetter til denne Christian Tybring-Gjedde.

Allerede ser vi at dette har gitt journalister noe å skrive om, spaltister noe å kommentere, programledere noen å invitere for å dekke sendeflatene sine, aktivister grunnlag for å søke om mer støtte til antirasisisk arbeid (det trengs åpenbart), bønder må produsere bomull til hettene, noen må sy hettene, posten og leveringsfirmaer får jobb med å levere hettene, enkelte kjøper seg kanskje en hijab for å markere avsky, for ikke å glemme ymse profiterende mellomledd i distribusjonskjeden, etc, etc. Puh, ja listen er uendelig. Det blir arbeidsplasser når noen fra FrP åpner kjeften!

For sin del har Droneland akkurat bestilt seg en niqqab. Et romantisk plagg, if ever there was one. Og ventetiden før pakken leveres på døren forkortes ved å høre Ice Ts Body Count synge om at «I-I-I love my K-K-K Bitch!» Suss!

Airbrush politics

Kvinnen som stod bak Erna Solbergs transformasjon fra grå mus til valgets stjerne ved fjorårets stortingsvalg, skal nå bli Høires kvinnepolitiske leder. Rent bortsett fra at Droneland stiller seg spørrende til behovet for at norske politiske partier fortsatt holder seg med egne kvinnegrupper, er det mest interessante hva dette betyr for partiet Høire som sådan. Kan vi forvente at de vil overta stafettpinnen fra Toryene og deres airbrushede leder Dave Cameron? Si ja, da har vi nemlig utallige spaltemillimetre underholdning på gang i tiden frem til stortingsvalet 2013. Burde ikke politiske ledere vært lovpålagt å foreta et imageskifte minst én gang i året? Ville fått snakket i gang på folkemunne og kunne bidratt til å redusere den politiske apatien.

Homobryllup og nymoralisme

Konservative frykter at ansatte i den anglikanske kirken vil kunne presses med loven i hånd til å måtte vie homofile, selv om det strider mot den ansattes overbevisning. Vel, det er nok bare et tidsspørsmål før noen homoaktivister skal forsøke å presse igjen noe som for å demonstrere den absurde likhetstankegangen enkelte vil ha mellom homofile og heterofile. Droneland har alltid ment at hele ekteskapet er en tvangstanke og at homoorganisasjonenes jag for å utvide dagens lovverk er et steg i feil retning. Målet burde være å sidestille alle former for samliv og barneoppdragelse. Men det nok et steg i altfor liberalistisk retning i vår nymoralistiske verdensorden. Her skal vi alle være «lykkelig» gift, uavhengig av seksuell orientering. Hvor ble det av den påståtte seksuelle friheten oppi dette da?

Hopp og krig og fred og kunstløp og Caravaggio og sånt

Hva er denne sykelige opptattheten med vinteridrett? Det har Droneland lenge lurt på. Spesielt slike sære sportsgrener som hopp. Hopp? Man kan forstå sommeridrettene lengde(hopp) og høyde(hopp), men bare hopp? Hoppe sa grisen? Den kan da ikke bare hoppe og hoppe?

Uansett, så endte Dronelands betenkninger rundt dette i en dialog med Galfisk, som pekte på at det ikke er rart at det er krig i verden når «hopp» er et slikt hett tema. Til hvilket Droneland bare kunne svare at om de hadde diskutert kunstløp istedet, så ville kloden vært en fredeligere plass.

Og nå har Droneland attpåtil funnet bildemateriale som underbygger påstanden:



Dette bildet av den amerikanske kunstløperen Johnny Weir fra det nylig avholdte Vancouver OL, ble skildret som «Caravaggistic!» av en debattant på fjasbok-forumet hvor Droneland første gang så bildet. Fins vel knapt noen bedre referanse enn det!

Sex goes offshore

En av fire sex-kunder jobber offshore, om vi skal tro denne saken. I en tid med moralsk konformitet er det godt å vite at vi har oljearbeiderne som bidrar til å underminere medias forestillinger om hva som er korrekt eller ikke.

Lone Star State of Mind

Texanerne fornekter seg ikke og truer nok en gang med å snu opp/ned på den amerikanske demokratiske prosessen ved å kaste frem potensielle politiske stjerner som tilsynelatende kommer fra det store intet. Denne rapporten om den lokale Tea Party-stjernen Debra Medina lover i hvert fall at det skal bli spennende tider på valgfronten frem mot høstens amerikanske kongressvalg.

Politikens dårlige unnskyldning

Man kan bli oppgitt over hvordan den danske avisen Politiken la seg langflat for religiøse fundamentalister ved å unnskylde sin gjentrykk av de beryktede Muhammed-tegningene. Derfor godt at det finnes de som setter ord på hvorfor det Politiken gjorde var så fundamentalt galt sett fra våre vestlige idealer om ytringsfrihet, slik Jesper Beinov gjør.

Politikens dårlige undskyldning">Jesper Beinov

Na-na-na-na-Nana! (på helt gresk!)

Mens den greske sosialistregjeringen viser seg ute av stand til å gripe fatt i de økonomiske problemene som tårner seg opp, så trer den gode gamle sangfuglen Nana Mouskouri til som nasjonens reddende engel. Dere vet, Nana, hun med de store tjukke brillene som var stor på 70-tallet. Over 300 millioner plater har dama også solgt.

Nå tilbyr hun seg å gi pensjonen sin for å redde gresk økonomi. Ikke helt sikker på om Nana har pensjon/inntekter på Sting-nivå å rutte seg med, men alle monner drar. Nå blir spørsmålet: Er Nanas bidrag nok til å forhindre at millioner av gærne grekere som har levd over evne i en årrekke tar til gatene for å protestere mot at de må jekke seg ned et par hakk? Eller ender det bare med et na-na-na-na-Nana-refreng? Droneland antar at vi i det minste kan forvente allsang. Eneste som mangler da er en duett med Demis Roussos!

En gave til høyresiden

Riktignok er det en måneds tid siden dette intervjuet med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansen stod på trykk, men siden dengang har mye skjedd. Partiet har i flere meningsmålinger falt under sperregrensen (o glede!) og eks-partileder Valgard Svarstad Haugland har tatt til orde for at KrF må gå i regjering med Arbeiderpartiet. Like hello?

Herlig ironisk er det når Hansen i intervjuets første setning sier at «Jeg tror vi må forandre oss for ikke å lide samme skjebne som Venstre» før hun drar hele partiets verdigrunnlag gjennom sølen. Ny Israel-politikk? Check. Ja til homoekteskap? Check. Lefling med sosialistene? Check. Jeez, hvilken planet kommer damen fra? Og så lurer partiet på hvorfor grunnfjellet flykter rett inn i armene til Erna og Siv?

Droneland holdt på å skrive «de ventende armene til Erna og Siv», inntil han kom til å tenke på at dette jo slett ikke var forventet. Ingen hadde trodd at KrFs nye nestleder skulle skyte seg selv og partiet i foten på denne måten. Vi som ønsker denne utviklingen velkommen kan også glede oss over at media så til de grader har kastet seg over KrFs nye kronprinsesse og gitt henne all den politisk korrekte oppmerksomhet som norsk venstrevridd presse har å by på. Så kan sofaradikalerne (som ikke stemmer KrF under noen omstendigheter) sitte og klø seg i hodet når KrF-velgere flest stemmer med føttene – ut av partiet! La oss håpe Hansen fortsetter å være darlingen til venstrepressen. Og la oss for all del håpe at hun fortsetter i KrF-ledelsen sånn at partiet begynner å slåss med Venstre om de samme velgerne og at de to partiene slik kannibaliserer hverandre.

Etter at Venstre falt under sperregrensen ved sist valg og de nye målingene viser at KrF kan lide samme skjebne, åpner det seg et interessant scenario i norsk politikk. Nemlig at velgerne får et klart alternativ mellom høyre og venstre, uten et brysomt sentrum. Tross alt har jo ikke sentrumspartiene bidratt med annet enn fordyrende særtiltak i norsk politikk.

I klartekst ville dette bety at Norge nærmer seg malen i Europa, der velgerne lenge har flokket seg til partier som tar klarere standpunkt. Vårt naboland Danmark er et godt eksempel i så henseende, der velgerne belønner partier som tar standpunkt mellom blokkene. Vil du ha en høyreregjering eller vil du ha en venstreregjering? Det er slutt på Ole Brumm-politikken der vi tror at vi kan si ja takk til både frihet og trygghet. Danske tilstander i norsk politikk? Bring it on!

Droneland er faktisk begynt å bli optimist med tanke på stortingsvalget 2013. Som det heter i god valley girl-slang: Who'da thunk?

Den enarmede espressobandit

A shot in the head or an extra shot of espresso? Det kunne nesten vært spørsmålet neste gang du vandrer inn på en Starbucks i amerikanske delstater som Virginia, hvor det er lov å bære våpen åpenlyst. Faktisk ble det slått fast ved lov i 2004 at det er lov å vise frem våpen. Noe som har ført til at all verdens interessegrupper nå lager bråk og forlanger at Starbøx må forby folk å bære skytevåpen på premissene sine. Droneland sier bare: Ikke skyt på Starbucks!

Masse(u)klokskap

Er den såkalte wisdom of crowds-tanken nødvendigvis alltid så klok? Således spør spaltist James Harkin. Han er riktignok litt ute og kjøre ved ukritisk å ta fakta servert av Gud-hater Richard Hawkins og dennes groupier for god fisk.

Likefullt syns Droneland at teksten rommer noen gode poenger, selv om enkelte av leserne henger seg opp i dette og mister av syne de større temaene som Harkin tar opp. Måten disse diskrediterer ham på er jo nettopp det Harkin selv påpeker er ett av problemene med debatter og demokrati på nett. En viss herlig ironi ute og går altså.

Dette poenget blir også påpekt av en av leserne, Thom Paine. Lenken går til hans ulike svar på guardian.co.uk. Sjekk f.eks. ut hans tanker omkring feminismens praktiske realiteter:

«Isn't it that - having found all the ways to make women feel shit about themselves, and so purchase more useless crap - advertisers and marketeers have now moved on to men?»

En syrlig mann som synes å ha fått balansen noenlunde riktig når det gjelder tingenes tilstand.

Musikk på randen av et nervøst sammenbrudd

De av Dronelands lesere som er interessert i musikk som er litt på siden av det etablerte, les: som er litt mer støyende og mindre radiotilpasset enn gjennomsnittet, kan sjekke ut disse to norskspråklige bloggene: Wyatting og Steinskogs weblog. Sistnevnte skrevet av Erik Steinskog, som i likhet med Droneland anmelder plater for BT. De to bloggene er svært ulike, der hvor Wyatting først og fremst forteller om interessante «rare» utgivelser så er Steinskogs blogg mer analytisk orientert.

Nå kan det selvsagt hevdes at mesteparten av musikk som gis ut ikke er radiotilpasset. Problemet er vel helst at det finnes så mye musikk der ute, og da er det bra å ha bloggere som tråler gjennom informasjonsoverskuddsjungelen for deg. Droneland vil på sin side iblant gi et tips og annet om aktuelle utgivelser det kan være verdt å få med seg, selv om bloggen ikke primært er dedikert til musikk alene.

Up In The Air

Dersom noen lurer på hvorfor Droneland helst unngår lavprisflyselskap generelt og Ryanair spesielt, så kan man jo bare lese denne rapporten om passasjeren som åt det vinnende loddet i en onflight skrapekortkonkurranse. Faktisk føler Droneland et enda større behov for å upgrade når han leser sånt. Business class neste! Champagnen smaker alltid best der!

twatter (mens du sover)

«Marit Larsen hacket på twitter» melder NRK Nyheter. Visstnok skal noen ha hacket seg inn på ungpikens twatter-konto (mens popstjernen lå i sin dypeste Tornerose-søvn i Köln) og lagt ut en beskjed om at Marit nå har lengre og bedre sex enn noensinne. Tja, er det noe annet å forvente når hun tvitrer og tvatrer på den måten? På den annen side vil jo noen kalle dette en gladnyhet. Spesielt for henne. Selv var hun kjapt frempå og beklaget det inntrufne. Men hvorfor beklager hun? Det er jo ikke hun som har lagt ut beskjeden. Hun burde vært skamløs og brukt det i egenpromoveringen. Er det ikke liksom det popstjerner skal være best på? Det å skryte på seg mange elskere brukte å være en heder blant popstjerner. Nei, det går nedover med underholdningsbransjen.

Hellig krig (Jihad – another sequel)

I rekken av eksentriske utspill fra Libyas enehersker Muammar Gaddafi fornekter seg ikke når han nå oppfordrer til hellig krig – eller jihad – mot Sveits. Han bruker folkeavstemningen sist november mot bygging av moskeer i alpelandet som brekkstang, men det er slett ikke første gang han kritiserer landet. I fjor foreslo han bl.a. å dele landet mellom Tyskland, Frankrike og Italia.

Men som så ofte er tilfelle i internasjonal politikk, så er det også her følelsene som råder. For den arabiske lederen har nøret et hat for det lille, velstående alpelandet helt siden sønnen hans ble arrestert der i 2008:

«Gaddafi has nursed a grudge against Switzerland since his son Hannibal and daughter-in-law were arrested in Geneva in 2008 for allegedly beating two servants at a luxury hotel.»

Åpenbart er hele familien temperamentsfull. Om ikke annet så er dette nok et bevis på en teori som Droneland ble introdusert for dengang han i sine spede ungdom bedrev aktiv partipolitikk, nemlig at politikk består av 10% fornuft og 90% følelser. Så sant, så sant.