Hellig krig (Jihad – another sequel)

I rekken av eksentriske utspill fra Libyas enehersker Muammar Gaddafi fornekter seg ikke når han nå oppfordrer til hellig krig – eller jihad – mot Sveits. Han bruker folkeavstemningen sist november mot bygging av moskeer i alpelandet som brekkstang, men det er slett ikke første gang han kritiserer landet. I fjor foreslo han bl.a. å dele landet mellom Tyskland, Frankrike og Italia.

Men som så ofte er tilfelle i internasjonal politikk, så er det også her følelsene som råder. For den arabiske lederen har nøret et hat for det lille, velstående alpelandet helt siden sønnen hans ble arrestert der i 2008:

«Gaddafi has nursed a grudge against Switzerland since his son Hannibal and daughter-in-law were arrested in Geneva in 2008 for allegedly beating two servants at a luxury hotel.»

Åpenbart er hele familien temperamentsfull. Om ikke annet så er dette nok et bevis på en teori som Droneland ble introdusert for dengang han i sine spede ungdom bedrev aktiv partipolitikk, nemlig at politikk består av 10% fornuft og 90% følelser. Så sant, så sant.

Et verdivalg

Er den sveitsiske folkeavstemningen som førte til et forbud mot minareter i motsetning til det media mener tvertimot et utslag av «toleranse og inkludering»? Det mener Ayaan Hirsi Ali i denne kronikken.

Sveitsisk sjokk

Da ser det altså ut som om både et flertall av sveitsere og kantoner har stemt for å forby bygging av flere minareter i Sveits. Selv om meningsmålingene altså viste klart nei mot det absurde forslaget. Som dessverre ofte er tilfelle i offentlige ordskifter om innvandring, ble debatten usaklig og tidvis hetsende. Selv om argumentet om at minareter representerer islamsk radikalisme er hentet ut av løse luften lar folk seg altså forføre av de uholdbare argumentene. Hva er galt med minareter? Droneland ville heller våkne av å høre muezzinen kalle heller enn å høre kirkeklokkene ringe i tide og utide der hvor han bor. Langt mer behagelig med røsten til et menneske enn de skarpe klokkene.