Collateral Misinformation?

Hvor mye skal vi stole på WikiLeaks og helikoptervideoen deres? De fleste av Dronelands lesere har nok sett Irak-helikoptervideoen som nettstedet WikiLeaks, hvis formål er å offentliggjøre sensitiv informasjon om offentlig og næringsorientert virksomhet, har sluppet på dette nettstedet. At nettstedet med videoen er kalt Collateral Murder burde gi oss et hint om agendaen bak lekkasjen.

Derfor er Droneland ikke overrasket over at videoen i første omgang skapte ensidig (og forutsigbar) debatt om USAs krigføring i Irak. Men etter hvert dukket det opp motinnlegg som pekte på en rekke mangler ved måten WikiLeaks presenterte videoen på. Såsom dette blogginnlegget fra en tidligere amerikansk soldat som kjenner denne typen operasjoner fra innsiden. Når man leser dette blir man straks litt mer skeptisk til den ensidige fremstillingen fra WikiLeaks, en organisasjon som krever innsyn men som selv er rimelig lukket og hemmelighetsfull i sin form, og som media litt for lettvint synes å ha kastet seg på.

Informasjon vs motinformasjon? Kjør debatt!

Verdige Oscar-vinnere?

I The Guardian finner man en sedvanlig surmaget kommentar fra mannen Dronelands lesere kjenner som «forbrent kandelabersoper» om Oscar-utdelingen, der spesielt Sandra Bullock får gjennomgå for sin innsats som filantropisk soccer mom i «The Blind Side». Iblant blir man faktisk bare lei kynismen til avisen, som til vanlig er så opptatt av å fremheve sin pro-gay og pro-kvinne profil. Kanskje de burde våkne opp til det faktum at frøken Bullock faktisk er på deres side i akkurat den verdikampen? Men antakeligvis irriterer det avisens prektige filmkritiker at Sandra er en komedienne som har spilt i en rekke lettvekterfilmer. Ham om det. Vi andre kan glede oss på Sandras vegne.

Mer interessant er kanskje dette innspillet som stiller spørsmål ved om Oscar-hovedvinner «The Hurt Locker» holder mål når det gjelder sin skildring av amerikanske soldater i Irak. Journalisten har selv vært embedded med soldater i Irak og er i tillegg en stor fan av regissør Kathryn Bigelow (utrolig nok den første kvinne som har vunnet Oscar for beste regi), og han mener at filmen dessverre bommer seriøst på en del faktiske forhold og at dette underminerer dens troverdighet og styrke som film. Lekker å se på er den uansett, men kanskje et eksempel på det man kan kalle estetikk over innhold. Werner Herzog ville garantert løst det på en annen måte.

Når vi snakker om tyskspråklige regissører, er det vanskelig å komme forbi at Michael Hanekes «Das Weiße Band» ikke vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Noe man må kunne kalle åpent landeveisrøveri. Når det er sagt, hva forventer vi egentlig av det amerikanske filmakademiet?

Krigsspråk

Fra poesi til sjargong, men vi dveler fortsatt ved krigsdemagogi. Litt retro på Droneland i dag ifm at litt gravearbeid og research ledet ham til å gjenfinne gamle skatter fra Irak-krigen. Men det skader som kjent aldri med en lille historietime!

Krigerpoesi

Mens Irak-krigen fortsetter i sitt blodige bad av hat mellom ymse grupperinger, så bringer Droneland en aldri så liten påminnelse om tidligere US forsvarsministers Donald Rumfeld taler som kjapt ble omskrevet som en moderne krigspoesi med anstrøk av haiku. Noe onlinemagasinet Slate har vært så elskverdig å samle for oss i en aldri så liten diktsamling.

Eller er dette, når man tenker seg om, rett og slett et utslag av tungetale. I så fall er det ikke til å undres over at mannen var så poppis blant religiøse freaks i Statene.

Boom Bye Bye

Droneland finner stadig flere argumenter for at den USA-ledete invasjonen av Irak var feilslått. Det siste er den voksende informasjonen som kommer ut av Irak om at homser er blitt en målgruppe for ekstreme islamister, som bruker homsechatrooms på nettet for å spore opp og lemleste eller drepe sine ofre. Det interessante er at homser under Saddam Hussein levde i relativ stor grad av frihet. Faktisk var homofili ikke engang forbudt under den tidligere dikatoren. Også kvinner hadde en relativt stor grad av frihet i forhold til sine arabiske medsøstre før USA bestemte seg for å innføre «demokrati» etter vestlig mønster i Irak. For hvert lille fremskritt som blir meldt fra Irak, virker det som om det er minst ett tilbakesteg også. Ikke at det later til å føre til noen som helst refleksjon over invasjonen i USA eller Storbritannia. Den skamløse tidligere britiske statministeren Tony Blair var nemlig nylig på amerikansk fjernsyn, og utviste ingen anger når han så tilbake på Irak-invasjonen. Men så har da heller ikke støtte til folks liberale rettigheter aldri vært en av styrkene til moralisten Blair, hvis ettermæle synker for hver dag som går. I den grad det er mulig.

Godt norsk! (nasjonale issues)

Interessant artikkel om Farouk al-Kasim som kom fra Irak til Norge for å lære oss om a) oljeleting og –produksjon og b) forvaltning av oljeformuen. Så var det kanskje ikke bare Arve Johnsen og Trygve Bratteli som tenkte de store tankene back in the days. Hvorfor har vi ikke hørt om denne fyren før? I den grad dere kjenner til historien fra før, pardon my ignorance, skrev Dronelands kamerat Baste etter å ha lest denne artikkelen fra FT før han konkluderte: – Aner jeg noen nasjonalt selvbilde-issues her?

Dronelands respons låt som følger:
Nydelig!|

Sverre Drønen

Nydelig! Faktisk ikke bare en interessant story i lys av hva det forteller om...

19:05 (6 minutes ago)

Faktisk ikke bare en interessant story i lys av hva det forteller om våre nasjonale issues, men også en veldig rørende human interest story som klarte å unngå de fleste fellene slik saker faller i. Bare tenk dere denne saken skrevet av noen i Dagbloidet sin Magasinet-redaksjon? Grøss! (Unntatt Astrid Meland da, men hun jobber passende nok i Dagbl-Magasinets nettredaksjon.)

At slikt som dette ikke skildres i norske medier faller antakeligvis inn i samme kategori som neddyssingen av at Norge var det okkuperte landet hvor det under 2. verdenskrig var flest kollaboratører med naziene. Now, they don't teach the kids that at school! For det er jo
soleklart at det ikke fantes (eller finnes) antisemitter blant nordmenn. Yeah, sure!

På bussen til Basra

Hakket dristigere enn Spike Lees «Get on the Bus». Ikke helt på nivå med Dead Kennedys «Holiday in Cambodia». Likevel er Droneland imponert over disse amerikanerne som drar på tur til Basra i Irak. Som en av turistene sier:

«I get my best travel ideas from the State Department's travel warning list.»

Droneland kan bare samstemme. Flere av oss burde gå inn på landsidene til UD og dratt dit makteliten åpenbart mener at pepper'n gror. For hvordan skal vi komme i dialog med verdens utstøtte om vi ikke oppsøker de? Eller lar dem oppsøke oss? Sistnevnte lite sannsynlig nå da stadig flere vestlige myndigheter stenger igjen slusene til våre velferdssamfunn for folk som er mindre priviligert enn oss vestinger. Åpenbart at få innen makteliten kjenner til Tom Russell sin tekstlinje om at «The Border is an Evil of Man.»

Vingler videre...

Om man ser på det demokratiske parti i USA har det ofte hatt likhetstrekk med det hjemlige Vingle-Venstre i den forstand at partiene ofte ikke har noe egentlig standpunkt når det kommer til stykket men tilpasser politikken sin til det til enhver tid rådende paradigmet. Det blir en slags konstant tilstand av gallup-demokrati av denslags. Et eksempel på dette er at de ulike utfordrerne til å bli demokratenes neste presidentkandidat er begynt å distansere seg fra sin kritiske holdning til å øke amerikansk troppenærvær i Irak etter at denne siste opptrappingen faktisk har gitt gode resultater. Opportunisme er dog intet nytt når det gjelder familien Clinton. Spørsmålet er om amerikanske velgere vil gjennomskue henne før valget neste nov.