OL-korrupsjon

Lurer litt på hvordan arrangørene har tenkt å løse problemet med Usain Bolt dersom Azerbaijan plutselig har lyst til å vinne gull på 100 og 200 meter også i OL 2012?

Hopp og krig og fred og kunstløp og Caravaggio og sånt

Hva er denne sykelige opptattheten med vinteridrett? Det har Droneland lenge lurt på. Spesielt slike sære sportsgrener som hopp. Hopp? Man kan forstå sommeridrettene lengde(hopp) og høyde(hopp), men bare hopp? Hoppe sa grisen? Den kan da ikke bare hoppe og hoppe?

Uansett, så endte Dronelands betenkninger rundt dette i en dialog med Galfisk, som pekte på at det ikke er rart at det er krig i verden når «hopp» er et slikt hett tema. Til hvilket Droneland bare kunne svare at om de hadde diskutert kunstløp istedet, så ville kloden vært en fredeligere plass.

Og nå har Droneland attpåtil funnet bildemateriale som underbygger påstanden:



Dette bildet av den amerikanske kunstløperen Johnny Weir fra det nylig avholdte Vancouver OL, ble skildret som «Caravaggistic!» av en debattant på fjasbok-forumet hvor Droneland første gang så bildet. Fins vel knapt noen bedre referanse enn det!

Cop Killer

En narkobande skyter ned et politihelikopter før det bryter ut krigsliknende tilstander mellom klassepurken og lokalbefolkningen i en favela i Rio. Herlig. Selv Hollywood kunne ikke diktet opp noe slikt. Et utslag av det Ice Ts Body Count-prosjekt ville omtalt som «fuck the police, for your freedom» kanskje? Også heldig for arrangørene av Rio-OL 2016, som neppe ville vunnet lekene dersom dette hadde skjedd like i forkant av tildelingen i Køben for bare få uker siden.

Post OL

Dronelands OL-interesse kan kjapt oppsummeres som herreturn, stup for menn og ymse sprintetapper. Det beste ved OL – slik det også er ved større fotballturneringer – er likevel når The Guardian drar i gang sine minutt-for-minutt skildringer av det som skjer. Ofte bedre enn å se selve øvelsene på fjernsyn. Ta bare smålekre formuleringer som dette fra OLs siste dag:

"Half time in the basketball and Spain have got it back to an eight-point deficit, which is pretty encouraging given that their total salaries are probably less than what Kobe Bryant pays in dog food."

Ute av synk

De franske synkronsvømmerne under Atlanta OL 1996 hadde planer om å skape en forestilling som kombinerte kunst, sport og humanisme. Det ble for mye for franske politikere:

For the Atlanta Games in 1996, the French synchronised swimming team prepared a routine based on the Holocaust. They were to goose-step toward the pool, before diving in and re-enacting the arrival of female Jews at the concentration camps, their abuse by Nazi doctors and their last march to the gas chambers. It would be set to music from Schindler's List. Alas, reminding us why politicians should never meddle in sport, they were ordered to abandon the enterprise by the then French sports minister, despite their protestations that it had "great emotional value".

Nok et eksempel på hvorfor politikere aldri må blande seg inn i sport. Men Droneland gleder seg til det amerikanske lagets bidrag i Beijing-OL, som treneren deres forklarer slik:

(...) he has gone back to the Bible for inspiration; he claims the routine is so complex many who see it will not understand it.

Les mer i denne artikkelen.

Tattoo Olympics

OL-deltakere tatoverer seg også. Noe denne fotoserien fra The Guardian viser.

Kunstig sport neste?

Etter at kinesiske myndigheter innrømmet at de under åpningsseremonien av Beijing-OL tok i bruk kunstige virkemidler foreslår Charlie Brooker like godt at London-OL om fire år kan arrangeres virtuelt. Ingen fuckups, og garantert billigere enn det spetakkelet man holder på å stelle i stand i den britiske hovedstaden.

Forbrytelse og straff

Den britiske sprinteren Dwayne Chambers innrømmet frivillig at han tidligere hadde brukt steroider for å fremme sin innsats på idrettsbanen. Følgelig er han blitt utestengt for deltakelse i den britiske troppen under Beijing-OL. Chambers mener det er urettferdig at han som innrømmer gamle synder blir straffet når han nå er clean. Damn right!

Hans forsøk på å komme seg med i troppen likevel er i dag blitt forkastet av britisk høyesterett. Skandaløst nok i seg selv. Men hva skal man si om den dømmende tonen som Guardian-leserne utviser i kommentarene sine? Som kjent er det en naturlig link fra pietismens forbudstankegang til den moderne venstresidens moralisme. Men det er sjelden det blir så tydelig.

Fra Beijing til London

Ettersom vi nærmer oss Beijing-OL med stormskritt er britiske kommentatorer alt begynte å kaste blikket frem mot Londons eget OL i 2012. Ikke minst fordi avslutningsseremonien i Beijing byr på anledninger for den britiske hovedstaden til å markedsføre seg selv og byen utad. Men mon tro om den litt overkule måten man planlegger å gjøre dette på er en litt for påfallende billig måte å male byen i flere farger enn den virkelig har. Som kjent er London fortsatt en by i ulike avskygninger av grått, noe verken finansnæringen eller et betydelig antall innbyggere av ikke-engelsk herkomst klarer å rokke ved. Men som det heter England's dreaming, men det spørs vel om måten man forsøker å fremstille London på egentlig tåler å bli sammenliknet med virkeligheten:

Rather like the hilariously bad 2012 logo, it would seem to be part of an ongoing attempt to brand the London Games as the kind of faintly excruciating yoof festival that could only have been dreamt up by middle-aged marketing professionals.

This Is Not A Torch Song

Dårlig uke for den olympiske ild, javisst. Likevel kan ikke Droneland annet enn å spørre på sedvanlig tørr-britisk vis: Is this really necessary? Kan Free Tibet-type aktivister virkelig få kinesiske myndigheter til å legge om sin ikke spesielt humanistiske politikk, eller er det mer sannsynlig at strengere krav til økonomisk etterrettelighet (såsom et frislipp eller en justering av verdien av den kinesiske valutaen, yuan) kombinert med diplomatiske forsøk på sikt kan ha en mer positiv effekt. Noe sier Droneland at Mia Farrow og hennes likesinnede ikke kommer til å forandre verden om de har aldri så gode forbindelser i amerikansk underholdningsbransje.