The State We're In

In conjunction with yesterday's news about the emerging crisis in Italy – and thus the Eurozone – one of the readers neatly sums up the financial crisis in one of the comments of this Guardian piece:

1. Governments spend too much.
2. People lend money to them that they can't pay back.
3. Taxpayers foot the bill.
4. See (1)

They build fences, don't they?

This news piece about how the Greek government secretly has been working on a plan to build a wall on Greece's shared border with Turkey, to keep immigrants out of the EU, made me think of this little thought-provoking book about the history of barbed wire.

Vestens absurde asylpolitikk

Vestlig immigrasjonspolitikk er et absurd kapittel. Noe dette tragiske selvmordet til en asylsøker i Storbritannia bekrefter.

Nå sier det seg selv at man ikke uten videre kan beholde den stadig mindre sustainable velferdsstatsmodellen man har utviklet i de europeiske la-la-lands og gi universell stønad til alle som måtte ankomme et land. (Nedbygging av velferdsgoder er uansett noe som presser seg frem i årene fremover. Om man da ikke innfører en «patriotisk» velferdsmodell hvor man stenger grensen – men vi overlater den løsningen til det snart løsrevne Flandern, som har et utmerket potensiale til å bli Europas første fasciststat post-WW2. Nok om det i denne omgang dog.)

Men det fins da surely andre løsninger enn å dele godene som ikke fins. Nemlig den å la folk jobbe. I Norge holder vi oss fortsatt med en innvandringsstopp fra midten av 70-tallet, primært drevet frem av våre å-så–tolerante fagforeninger. Yeah, right!

Tenk om man istedet kunne gjort det så enkelt som å gi folk oppholdstillatelse i en viss periode og latt dem søke jobber. Er Droneland den eneste som er overbevist om at de fleste som tok imot en slik option ville ha funnet seg noe å gjøre?

Gjerne kombinert med en deal om at nordboere som ønsker å bo i et mer gjestmildt klima kan ta med barn eller pensjon til sydligere breddegrader. En idé så enkel i all sin genialitet at man antakeligvis må være planøkonom for å motsette seg denne. Men som alle med kjennskap til vestlig styresett vet, så er det nok av denslags pestimister rundt omkring.

Open Europe

Når man ser på hva den selverklærte tenketanken Open Europe, som slett ikke er det, koker opp av tendensiøs «informasjon» om EU, så er det i hvert fall sikkert at spesielt «åpne» er de ikke. I hvert fall ikke i forhold til EU-prosjektet. Det som er glimrende med denne Economist-artikkelen er ikke bare hvordan den avslører arbeidsmetodene til Open Europe, men også hvordan den viser hvor late journalister flest er når det gjelder å faktasjekke påstandene de blir servert. Hm, Dronelands beundring for britisk dagspresse får stadig flere skudd for baugen. The Economist derimot stiger stadig i aktelse. Ikke dårlig gitt at Droneland lenge har vært fan av publikasjonen. Noe han syns flere burde bli. Ikke minst fordi denne ukeavisen, tross sine overveiende liberalistiske synspunkter, er flink til å tilby noko for einkvar smak. Bare de fire-fem Arts & Books-sidene hver uke er verdt prisen på bladet alene.

Og en formulering som dette i en tekst der de er kritisk til en EU-kritisk gruppe forteller sitt om folk som er i stand til både å ta det piss out of seg selv, sine kritikere og hvem det nå enn skulle være:

«But without regulation, there would be no single market. Some of that regulation will be designed to keep skittish, hygiene-obsessed German or Danish mothers (for example) calm about food safety, and ease their fears about dangerous salami being imported from the far corners of the EU to poison their blond-headed moppets. That may be expensive, but that fuss-potting gives political cover for the Danish and German governments to approve EU enlargement to countries like Romania or Slovakia, and that is really good for the long-term health of the EU. How do you possibly measure the costs and benefits of such things?»

Wir sind die Grenzschutzroboter!

Er det flere enn Droneland som lurer på hvor det ble av EUs planer om et paneuropeisk hemmelig politi som kunne minne om paramilitære styrker? Dette var en blanding av utopi for de fascistoide blant oss og skrekkscenario for blomsterelskere og urtefittene blant oss. Nå forsvant disse planene inn i et sort hull – antakeligvis i byråkratiet i Brüssel. Men nå kan det synes som om EUs papirpushere omsider har funnet en løsning på organisjonens politiproblemer: Roboter. Men selvsagt. Løsningen er så opplagt at det er utrolig at ingen har kommet på det før. Eller, det har man sikkert, men nå er endelig teknologien her. I første omgang skal de bare beskytte grensene våre, men vi kan jo håpe at robocops snart blir satt inn i arbeidet der folk flest ferdes også.

Obama vs miljøet

Barack Obama er kanskje ikke så hip på euro-style miljøvern ifm Køben-konferansen som hans mange fans hadde håpet om vi skal tro denne eksklusive saken fra the Guardian. Om dette slår til og O legger seg nærmere linjen til George W enn mange hadde trodd, kan det bli mye sure tryner og lite «Yes we can-can» hos eurogroupiene til den nye presidenten. Da kan han kanskje oppleve at støtten hans begynner å svinne også utenfor USA, hvor den som kjent har falt ifm Os forslag til reformer i helsepolitikken.