Oh those Russians!

Brutality, corruption, and morally ambiguous. Russia is the perfect setting for contemporary novels.

Postmoralism // Postmoralisme

I'm declaring 2011 the year of Postmoralism! Happy postmoralistic year! // 2011 erklæres herved som postmoralismens år. Ha et riktig godt og postmoralistisk år!

Don't Speak

New Taylor Swift album «Speak Now» is begging for someone to release the response album: «Please Don't»!

Homo-soccer

Soccer officially announces it is gay, in this characteristic The Onion newscast. Watch out for the written texts running as part of the video, e.g. «Soccer wildly popular in gay places such as Spain and Florida».

Fjern ørevoksen!

Ear-cleaning maggots with the Kombai in Papua. Enjøy!

Political organ donation & the people who grinned themselves to death

I love stories like this one about the Kosovan PM who was trading in organs of executed Serbian prisoners during the civil war in the country, because they expose how absurd the notion of good and bad, of us and them, truly is. Sad fact is though, that such dichotomies still exist and persist and will keep on existing, against the wisdom of the few. As Arthur Miller once so correctly pointed out: «The majority isn't always right.» I remember a friend of mine changed that slightly, suggesting that the majority is almost always wrong. I sometimes agree with him on that. But Miller was definitely onto something.

Tvitteri-tvittera!

Etter å ha tenkt litt på hvordan jeg ønsker å kommunisere ut linker og slikt som jeg ramler over, så har jeg bestemt meg for å flytte aktiviteten fra blogging til twitter. Dermed blir Droneland til @droneland_.

For de av dere som ikke har og ikke vil ha en twitter-konto, så er det likevel ikke noe problem å følge meg på twitter. Det er bare å bokmerke twitter-siden min på nettleseren og så kan du besøke denne på samme måten som du har besøkt Droneland.

Kort forklart så ble Droneland i sin tid påbegynt fordi jeg brukte å sende ut masser av linker til venner og bekjente. Flere av disse oppfordret meg til å starte min egen blogg. Noe jeg en smule forsinket gjorde.

Det er selvsagt moro å skrive ut noen synsete betraktninger i bloggformatet. Verden har dog beveget seg videre siden 2007 og sosiale medier har tatt over. Siden jeg liker det brutale formatet twitter representerer og jeg liker utfordringen det er å fatte seg i korthet, ser jeg dette som en naturlig plattform for å legge ut linker til ting jeg liker å lese.

Mao vil jeg fortsatt dele ting jeg syns er ok, så om du i likhet med meg har interesser som krysser på tvers mellom ymse fagfelt så hekt deg på. Og siden man som kjent aldri skal si aldri, så kan Droneland selvsagt bli gjenopplivet i fremtiden. Men for nå, så er det twitter som gjelder for mine linker.

Mer katolsk enn paven

Interessant om hvordan den katolske kirken mister sitt fotfeste og at de prestene som faktisk klarer å holde på oppslutningen fra sine menigheter er de som enten er retro-katolikker eller reformatorer innen kirken. Nå om dagen blir ikke sånne direkte lyst i bann lenger, men mister enten jobbene, blir overlesset med tungvint og byråkratisk arbeid eller blir på ulikt vis satt i en posisjon uten økonomiske midler som gjør det mulig for dem å utføre jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Generelt peker teksten, rent utover det som er en raskt fremskridende implosjon av den katolske kirken i Europa, indirekte på en del interessante scenarier om hvilken rolle religionen vil spille i det moderne Europa. For tro slett ikke at religion er død, noe dette intervjuet med den canadiske filosofen Charles Taylor viser.

Lønnsslaveri før og nå

Helseskadelig overtid og lave lønninger bidrar til den økonomiske veksten i India i dag...

...ikke helt ulikt utnyttelse av arbeidskraft i Indias kolonimakt Storbritannia under den industrielle revolusjon, hvor de like godt brukte barn som slavearbeidere.

Historien gjentar seg!

Just Say Now!

Debatten om legalisering av narkotika tar et ørlite steg fremover når selv den sterkt narkoskeptiske mexicanske presidenten Felipe Caldéron åpner for debatt og folkeavstemningen rundt den såkalte Proposition 19 i California, som vil åpne for privat eie av brukermengder med cannabis. Men vil dette egentlig monne før man legaliserer alle rusmidler? Eller i det minste kola i tillegg til cannabiz?

Matuvaner

Interessant forskning omkring utvikling av bakteriekulturer i fordøyelsessystemet, som viser at maten konsumert i vestlige land fører til mer magebesvær enn mat konsumert i utviklingsland. Om noen skulle trenge flere argumenter for økt variasjon i eget kosthold.

Den synkende skute og fagforeningene

Statskanalen BBC rapporterer at fagforeningene til de statsansatte mener at pensjonene deres er økonomisk forsvarlige. Er ikke dette medieekvivalenten av å sette bukken til å passe havresekken? En ting er uansett sikkert når det gjelder de offentlig ansattes fagforeninger i hele Europa. De kommer neppe til å gi seg før de har gjort hele kontinentet vårt totalt ulønnsomt.

Hvetebrødsdagene er over

Må hele kloden på Atkins-dietten, spør FTs Alphaville-spalte, etter at den siste måneden har sett den største økningen i hveteprisene på 30 år. For de som frykter økte matvarepriser og muligheter for opptøyer, så er det en del betimelig informasjon i artikkelen. Dette i sterk kontrast til det emosjonelle synseriet i den tendensiøse Guardian-artikkelen om hedge fundenes påståtte rolle i matmarkedet.

Fly Me To The Moon

Eller kanskje heller til Mars? Ingen grunn til å bekymre seg for kuttene i NASAs budsjett. Tvertimot så stepper private entreprenører inn og gjør reiser i verdensrommet billigere enn det offentlige. Men selvsagt, de er faktisk opptatt av å kutte kostnader for å lykkes der hvor offentlig byråkrati primært er opptatt av å rettferdiggjøre seg selv.

Blame the messenger

En å så typisk Guardian-vinkling i denne saken om hvordan futures-markedene innen matvarer som kaffe og kakao driver prisene opp og etter sigende skader bøndene. Rimelig lettvint legges skylden på hedge funds, som de siste årene har investert mye i matvarer. (Er det ikke investeringer verden trenger akkurat nå? Eller egentlig alltid?) Selv om journalisten for syns skyld har med et par kommentarer fra en Goldman-Sachs-ekspert, som motsier rapporten som danner grunnlag for saken.

Men når så punchlinen snakker om at kunder er villig til å betale dersom de vet at pengene går tilbake til bøndene heller enn til city boys, så blir Droneland ekstra skeptisk. Spesielt siden han tross alt vet om små bedrifter innen matvarebransjen som driver med såkalte kvalitetsvarer, og som ofte har direkte kontakt med produsent, som slett ikke bidrar så mye tilbake som de selv liker å fremstille og/eller kundene deres tror. Som kjent er «liberale» middelklassekunder blant de som er lettest å manipulere, i hvert fall sånn rent følelsesmessig. Saken viser mest hvor lett det å skyte på de store, uten å ta høyde for at de små ikke nødvendigvis er bedre samme hvor mye enkelte liker tanken om at smått er godt. Men kjekt for the chattering classes å ha et lettvint verdensbilde. Alltid greit å slippe å stille seg selv ubehagelige spørsmål.

Noe sier Droneland da også at hedgingen antakeligvis har flere benefits enn det som påstås i artikkelen, og bidrar til velstandsøkning. På samme måte som en The Economist-rapport om trender innen mat – fra økologisk til local food, m.m. – demonstrerte at de miljøbevisste burde handle på supermarkedkjeden Tesco fordi de har den minst ressurskrevende distribusjonen av mat.

Som de gamle kommunistrapperne Consolidated påpekte: «There's always an alternate viewpoint.» Jepp, og det gjelder også i saker der planøkonomene hevder at de har «rett». Hadde det bare vært like lett å overbevise den borgerlig korrekte venstresiden. Iblant savner man gode, gammeldagse, ureformerte kommunister fremfor de «siviliserte» radikale nåtildags. Kommiene kunne man i det minste snakke rasjonelt med.

Vestens absurde asylpolitikk

Vestlig immigrasjonspolitikk er et absurd kapittel. Noe dette tragiske selvmordet til en asylsøker i Storbritannia bekrefter.

Nå sier det seg selv at man ikke uten videre kan beholde den stadig mindre sustainable velferdsstatsmodellen man har utviklet i de europeiske la-la-lands og gi universell stønad til alle som måtte ankomme et land. (Nedbygging av velferdsgoder er uansett noe som presser seg frem i årene fremover. Om man da ikke innfører en «patriotisk» velferdsmodell hvor man stenger grensen – men vi overlater den løsningen til det snart løsrevne Flandern, som har et utmerket potensiale til å bli Europas første fasciststat post-WW2. Nok om det i denne omgang dog.)

Men det fins da surely andre løsninger enn å dele godene som ikke fins. Nemlig den å la folk jobbe. I Norge holder vi oss fortsatt med en innvandringsstopp fra midten av 70-tallet, primært drevet frem av våre å-så–tolerante fagforeninger. Yeah, right!

Tenk om man istedet kunne gjort det så enkelt som å gi folk oppholdstillatelse i en viss periode og latt dem søke jobber. Er Droneland den eneste som er overbevist om at de fleste som tok imot en slik option ville ha funnet seg noe å gjøre?

Gjerne kombinert med en deal om at nordboere som ønsker å bo i et mer gjestmildt klima kan ta med barn eller pensjon til sydligere breddegrader. En idé så enkel i all sin genialitet at man antakeligvis må være planøkonom for å motsette seg denne. Men som alle med kjennskap til vestlig styresett vet, så er det nok av denslags pestimister rundt omkring.

Dystopisk modernitet

Forfatterskapet til JG Ballard, som døde i fjor, er blitt omtalt som «dystopisk modernitet». Ikke minst ruver hans 1973-bok «Crash» høyt på listen over tidenes bøker. Ikke minst for sitt resonnement om hvor tankegangen om at vold er sexy leder oss hen. Selvsagt til bestyrtelse for de borgerlig korrekte, som helst ser at kunstnere undertrykker den delen av menneskenaturen vi ikke vil høre om. British Library har overtatt de gjenblevne papirene til Ballard, og i denne artikkelen får vi et lite innblikk om hva som er i vente når litteraturinteresserte neste vår kan dykke dypere ned i et av det siste århundrets mest interessante forfatterskap.

Hinsides privatisering

Løsningen på kommunalt sløseri? Vel, man kan gjøre verre ting enn småbyen Maywood i LA-området, som sa opp alle sine ansatte tidligere i sommer. Resultatet? Folk er mer fornøyde nå enn de var før reformen. Et greit lite stikk i siden til de som tviholder på tanken om at alt må gjøres på samme måten som det «alltid» har vært gjort. Og en betimelig påminnelse om at det kommunale byråkratiet de fleste kommuner i dag holder seg med er en oppfinnelse av nyere dato.

Hora vs Clooney

Det ante Droneland at Clooneys italienske dame, Elisabetta Canalis – heretter kun kalt Hora (inspirert av den norske rape/revenge-filmen), har en passe usivilisert fortid. Noe som gir henne brownie points i Dronelands bok. Spørsmålet er bare: Hva vil Gorgeous George gjøre nå da det er blitt avslørt at kvinnen han etter sigende planla å forlove seg med på sin villa ved Como-sjøen nå snart, er blitt avslørt som del av en sex- og dopring på Italias klubbscene? Dette blir jo virkelig testen på om mannen er så kool som han liker å late som eller om han er prektigheten selv. Inntil da er det Hora 1, Clooney 0. Les mer her.

Jesus og (nesten) alle vennene hans

Ah, Benedikt klarer å tråkke uti igjen. Det er jo blitt langt mer underholdende etter at han ble pave og presser gjennom det ene mer konservative tiltaket etter det andre, når han ikke vandrer rundt i røde, håndsydde sko og blir the talk of the town.

Uansett, nå har han klart å skrive en barnebok som handler om Jesu venner. Men akk, så klarer han å glemme Maria Magdalene. Hva skal man vel si? I'll never be Maria Magdalene?

By The Time I Get To Arizona

Det går hett for seg i ørkenen på flere måter! Eller som Public Enemy uttrykte det:

120 degree
'Cause I wanna be free
What's a smilin' fact
When the whole state's racist!

Mye poco-loco folk der, gitt!

Fra mainstream til indie

Slight return etter en lazy summer på Droneland. Og hva er vel mer passende enn ett av de fire intervjuene komiker/skuespiller Bill Murray har gitt de siste ti årene? En form for passende disinterest i forhold til media som man skulle ønske seg fra flere artister, skuespillere, regissører, kunstnere og wannabes. Så har da også Murrays karriere beveget seg i en interessant retning, fra hans tid på tv-showet Saturday Night Live til blockbustere som Ghostbusters før Groundhog Day antydet en ny retning som har funnet sin naturlige konklusjon i filmene mannen har gjort for regissører som Wes Anderson, Sofia Coppola og Jim Jarmusch.

Summertime

...and the living is easy. Faktisk så «easy» at Droneland tar seg en velfortjent sommerferie.

...and the living is easy. In fact so «easy» that Droneland is taking some time off blogging all summer.

Renaming Africa

As I was reading this piece about a brewing conflict about ownership to the river Nile, or rather its resources, I started thinking about its starting point of Lake Victoria: Why is this central African lake, located between Uganda, Kenya, and Tanzania, still named after an imperialist queen? Well, turns out it's also knows as Victoria Nyanza – and Ukerewe, The Eye of the Rhino, Nalubaale, Sango, and Lolwe. Still, why do we cling to the imperialist name when we speak of this lake in Europe? But at least good to see that the African names live on. And also that there are a number of names.

One of the unfortunate side-effects of globalisation is that everything and everywhere ends up with one name. Personally I for instance like the fact that Germans refer to Milano as Mailand, or Nice as Nizza. Or that the French call London for Londres. Let's hope it stays that way.

All this reminds of the discussions raging in South Africa about renaming the airport in Johannesburg after Oliver Tambo and renaming the capital Pretoria to its original African name, Tshwane. The airport is renamed, so how about getting around to renaming the rest of the country. If nothing else a visible symbol of laying apartheid to rest.

Y Viva Espana!

Spanish strikes apparently are different from French ones, where things actually do come to a standstill or at least makes travel extremely difficult for anyone needing to get from A to B, often having to rely on means of transportation that take ages to arrive. If at all.

In Spain they seem to react differntly to battlecries from the union leaders. As part of the austerity measures belatedly imposed by the Spanish government earlier this month, the unions tried to stir workers into action. Only it failed, if this report is to be believed:

«Madrid’s regional government, which runs schools and hospitals, said only 8% of workers stayed away. That is less than half those who call in sick, or find other reasons not to work, on a normal day.»

Hm, makes one think, maybe if they impose even more austerity then everyone will eventually show up for work? Cherish the thought!

Comfortably Numb (or how i have come to lose all interest in the arts)

Here's a typical case of why I've grown numbed by the art world and all those hanger-ons in that environment. Where everybody wants to be cooler than thou if not a creative themselves. And where people talk in a profound manner, as if there really is any depth to what they are talking about. Mainly what they say is bollocks anyway.

But this article is oh-so-typical. Some chattering class woman who loathes comic books, until she discovers «civilised» graphic novels. Complete with «meaning», and a «message», or whatever you can read into anything. And of course it's something like Marjane Satrapi's «Persepolis» which elicits this rapturous discovery that comic books need not be full of mean, muscled, masculine killing-machines. Mind you, if anything even these macho comic book figures have been adopted by the art world a long time ago, to render them devoid of any entertainment value whatsoever in the name of «analysis», or rather more like blah-blah-what-i-think-but-put-so-cleverly-my-bollocks-sounds-analytical.

No wonder I no longer attend art shows. I'd have to bring a sick bag just in case I couldn't stomach the audience there. Laibach used to say that «Wirtschaft ist tot». Ask me and I'd say that «Kunst is tot».

Kondomrakett i ræven

Morten Traaviks omstridte Hærverk-prosjekt flyttes fra Oslo til Bodø etter at det ble for hard kost med kondom-dekorerte raketter i tigerstaden. Som det skrives i denne artikkelen så satser de på at folk i nord tåler dette bedre enn «søringene». Og en av årets hittil beste overskrifter: «Tester kondomrakett på frilynte nordlendinger».

Modern Art Is Rubbish

Droneland har alltid likt konseptuell kunst, men likefullt så har også han de siste årene følt at det har vært vel mye substansløs hype i samtidskunsten. Dermed er det bare passende at denne artikkelen peker på fire viktige grunner til at samtidskunsten slik vi kjenner den er død: Den er begynt å bli formelbasert, den er narsissistisk, sentimentalitet har gjort sin retur og kynisme blir brukt som alibi. Ifølge artikkelforfatteren samsvarer disse tegnene med det forestående fallet til liknende kunsthyper opp gjennom historien. Tross alt heter det seg at livet går i sykluser.

De «sosiale» medier

Droneland diskuterte nylig sosiale medier med en venninne, og hun hadde noen gode observasjoner av denne formen for kommunikasjon – som ofte er på grensen til å være en rekke monologer som finner sted parallelt med hverandre eller også fremstår som et forum hvor folk kan skulderklappe hverandre virtuelt (les: at det ikke er det samme som å få denne oppbackingen direkte fra et annet menneske).

Hun påpekte at hun aldri følte seg så ensom som når hun var på sosiale medier. Droneland forsto hva hun mente, ref det han nettopp skrev om monologer. For hva er vitsen med å høre sin egen stemme når det er så mye bedre å lytte? Selvsagt handler all kommunikasjon om både å lytte og tale. Sistnevnte dog kun når man har noe på hjertet, eller som det heter i «Håvamål»: «(...), sei det som tarvst eller tei!»

Hun påpekte også etter å ha vaket rundt på Twitter en del at dette virkelig var et forum hvor folk avslører seg selv. Både Twitter og Facebook er da også ekstremt navlebeskuende om man ikke bruker plattformene med omhu. Men det er lett å slippe unna med tant og fjas og selvopptatthet dersom man er istand til å formulere seg noenlunde skikkelig. Dersom du bare har et fasjonabelt og trendy nok ytre, så kan du komme langt med det. Samme om du ikke er mer enn en middelmådig kunstner eller en sladrekjerring, osv. Dronelands lesere tar tegningen.

Det at sosiale medier fremstår som en moderne vri på selvforbedringsbestselgeren «Elsk deg selv» burde således ikke overraske. Eller for å omskrive et gammelt ordtak: «Det hjertet er fullt av, renner de sosiale mediene over med.»

The Border Is an Evil of Man

Denne teksten om det stadig mer fanatiske arbeidet for å holde innvandrere ute fra USA viser bare hvordan et land av innvandrere en vakker dag vender seg mot sin egen tradisjon. Som Droneland alltid har ment, så er og blir begrepet «ulovlig innvandrer» en selvmotsigelse. For tross alt så er landegrenser noe som er satt av mennesker – og ofte ganske vilkårlig. Men som kjent, så finnes det de som mener at landet der de bor er tildelt dem av Gud. Så nok en gang opplever vi at religion kommer i veien for mellommenneskelig forståelse. Ateisme for alle – nå!

De overflatiske

Som Droneland skrev i sin forrige bloggpost, «Shallow Man», så er det flere som i disse dager påpeker at internett gjør at vår innhenting av kunnskap blir mer overflatisk. Enkelte vil gå så langt som å hevde at det gjør selv voksne folk infantile i sin atferd, ved at man søker raske og emosjonelt baserte løsninger til utelukkelse av sårt tiltrengt analyse.

Passende nok følger Wall Street Journal denne helgen opp med to artikler som peker i hver sin retning på hva nettet gjør med oss, og som samtidig utfyller hverandre på en god måte. Nicholas Carr er skeptikeren her. Noe som ikke burde overraske gitt at han nylig gav ut boken «The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains». I det motsatte hjørnet står Clay Shirky, som er blitt nevnt på Droneland før, og argumenterer for at nu går alt så meget bedre. Eller rettere sagt så stiller han spørsmålet: «Does the Internet Make You Smarter?» Svaret er, såvidt Droneland kan tolke, tja.

Shallow Man

Droneland tenkte på tyske Blumfelds tekstlinje: «O weh, was ich so oberflächlich bin» da han leste denne tankevekkende teksten om hvorvidt utstrakt onlineaktivitet forhindrer dypere læring og gjør oss mer overflatiske:

«Dozens of studies by psychologists, neurobiologists, and educators point to the same conclusion: When we go online, we enter an environment that promotes cursory reading, hurried and distracted thinking, and superficial learning. Even as the Internet grants us easy access to vast amounts of information, it is turning us into shallower thinkers, literally changing the structure of our brain.»

Når Droneland ser omkring seg på den stadig voksende se-på-meg-kulturen og mangelen på innsikt i annet enn oppmerksomhet rundt egen person, så er det ikke usannsynlig at tekstforfatteren kan være inne på noe. For oppi denne navlebeskuende kulturen så blir vi mindre opptatt av det essensielle og mer opptatt av sludderet:

«As we multitask online, we are training our brains to pay attention to the crap.»

Før artikkelen konkluderer passe pessimistisk:

«There’s nothing wrong with absorbing information quickly and in bits and pieces. We’ve always skimmed newspapers more than we’ve read them, and we routinely run our eyes over books and magazines to get the gist of a piece of writing and decide whether it warrants more thorough reading. The ability to scan and browse is as important as the ability to read deeply and think attentively. The problem is that skimming is becoming our dominant mode of thought. Once a means to an end, a way to identify information for further study, it’s becoming an end in itself—our preferred method of both learning and analysis. Dazzled by the Net’s treasures, we are blind to the damage we may be doing to our intellectual lives and even our culture.

What we’re experiencing is, in a metaphorical sense, a reversal of the early trajectory of civilization: We are evolving from cultivators of personal knowledge into hunters and gatherers in the electronic data forest. In the process, we seem fated to sacrifice much of what makes our minds so interesting.»

Kanskje ikke så rart da at enkelte er begynt å snakke om slutten på vestlig sivilisasjon slik vi kjenner den?

Sex og fotball

Bend over and think of England? Eller noe sånt. I hvert fall om man forestiller seg det engelske fotballandslaget som bøger, og minst to av dem må være i skapet om man tar i betraktning antall homser som andel av befolkningen.

Uansett en underholdende liten tekst om ulike lags tilnærming til sex, der England og Argentina har diametralt motsatt tilnærming til hvorvidt spillerne skal få sexe seg opp før og etter matcher under fotball-VM. Uansett kanskje klokest å gi ordet til en ekspert helt til slutt – George Best:

«I certainly never found it had any effect on my performance. Maybe best not the hour before.»

Aid Not Trade

Nydelig analyse av hvorfor alle disse aid workerne og NGOene gjør vondt verre på Haiti. Droneland var ikke minst svak for dette sitatet av en hjelpearbeider som oppsummerer NGOenes fariseiske holdninger:

«NGOs are like one-night stands. They will romance the country to get their fix right up until a more interesting disaster comes along.»

Mao: Vi hjelper ikke fordi vi må og har dårlig samvittighet, men fordi det får oss til å se bra ut. Nuff said!

Helt Texas!

Gods & guns i Texas: Historieomskrivning er den nye folkesporten, og ingen vil være dårligere enn andre. Ikke minst skolerådet i Texas, som etter valget av diverse kristne fundamentalister nå bedriver omskrivning av historieundervisningen i Texas-skolene etter ideologiske skillelinjer. Det resten av oss tenker på som slavetrafikk skal heretter omtales som «Atlantic triangular trade». Thomas Jefferson som varmt talte for skille mellom stat og kirke? WTF! La oss like godt skrive ham ut av undervisningstilbudet. At denslags aktiviteter uvegerlig vil avstedkomme ufrivillig komikk er dette et godt eksempel på:

«The blizzard of amendments has produced the occasional farce. Some figures have been sidelined because they are deemed to be socialist or un-American. One of them is a children's author, Bill Martin, who wrote a popular tale, Brown Bear, Brown Bear, What Do You See? Martin was purged from the curriculum when he was confused with an author with a similar name but a different book, Ethical Marxism.»

You go, Texas education board! Og ja, den pluralformen «gods» helt i begynnelsen av teksten var en bevisst «glipp». Man kan tross alt ikke la disse monoteistene hvile fredfylt på sin vantro. Skal man endelig tro, så får det værsågod være polyteisme!

Tory sex skandale

Droneland må innrømme at han delte skepsisen til denne spaltisten når det gjaldt David Camerons grønne favoritt-tory Zac Goldsmith, som i sin økonomiske politikk låter mer planøkonomisk enn liberalistisk. Men etter at han ble nederlagsdømt etter en dårlig start på valkampen, så halte han i land en overbevisende seier i sin valgkrets Richmond Park i den posheste delen av det sørvestlige London.

Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!

The Chavez Twitter Army

Venezuelas egenrådige president, Hugo Chavez, har forstått hvordan man gjør Twitter på ordentlig. For å spre sin revolusjon har han like godt hyret inn 200 undersåtter for å tvitre for ham. Endelig en politiker som forstår hvordan man bruker sosiale medier uten å kaste bort for mye av egen tid.

Labour-infightingen i gang

Worst Labour-MP-candidate ever? To dager igjen til det britiske parlamentsvalget, og infightingen er åpenbart i gang når statsminister Gordon Brown blir kritisert av en av sine parlamentskandidater. Attpåtil en kandidat i et parlamentssete som er bunnsolid tory. Åpenbart har man foretatt liten grad av kvalitetssikring her fordi setet i teorien betyr så lite.

Typisk nok er det slike folk som plutselig krever oppmerksomhet ved å utvise en mangel på både taktisk dømmekraft og forståelse av en del helt elementære samfunnsforhold. Når du har så lite realøkonomisk innsikt at du bebreider landets statsminister for de høye bensinprisene (it's the global market forces, stupid!), så bør du kanskje finne noe annet å gjøre? Når det er sagt, så skulle Droneland ofte ønske at flere av våre politikere hadde en basisforståelse av økonomi. Men det er som kjent noe som ikke blir lagt spesielt mye vekt på i det norske utdannelsessystemet. Så man får de politikerne som den økonomi-illiterate almuen fortjener.

Ellers er Charlie Brookers oppsummering av de tre partilederne helt suveren. Enig i at Brown fremstår som den mest menneskelige, nettopp på grunn av sine lyter. Nick Clegg derimot... Tenk dere Erik Solheim som leder for Venstre. Les: Forfengelig og nedlatende. Me må bli snillare med kvarandre? I don't think so!

Ich und ich und die Wirklichkeit

«Ich und ich, und ich, und ich! Ich fühle mich so wirklich!» Vanskelig ikke å sitere DAF når man ramler over en artikkel som handler om personifiserte konsumvarer. En trend vi godt kunne ha klart oss uten. Trenger noen f.eks. den inngraveringen av initialer eller whatever på iPoden eller sneakers som du liksom designer selv (les: velger fargene) online? It's wrong!

Droneland sier bare som Public Enemy: She Watch Channel Zero!

Vestlandet vs Verden

Mens resten av verden er opptatt av bomben som ble funnet utenfor lokalene til TV-kanalen som viser serien «South Park» på Times Square i New York og andre aviser meldte om at Hellas var kommet til enighet med IMF og EU om betingelsene for en krisepakke, så var hovedsaken på bt.no følgende: «Stjal campingvogn med sovende russ». Nr. 2-saken var «Mistenker stor fart» og nr. 3-saken var «Syklister veltet». New York-bomben kom inn etter en reklamebreak ETTER disse tre «nyhetene», mens Hellas-bailouten ikke var nevnt med ett ord (i hvert fall ikke på forsiden). Godt å se at ignoransen lever i beste velgående i Vestlandets storavis.

Fat is a military issue

Amerikanske tenåringer for feite til å joine the US Marine Corps! Kan vi takke Coke og McDonald's dersom amerikansk militær aggresjon blir en saga blott i neste generasjon?

Indiske outlaws

Ifølge denne featuren ble enkelte av Indias mer frittlevende stammer kriminalisert som en følge av Storbritannias kolonisering av landet. Som det sies om de britiske kolonialisatorene i teksten:

«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»

Et bryllup og fire skilsmisser

Herlig spydig om kongelige bryllup, skilsmisser og avbrutte forlovelser i The Daily Telegraph – og litt pavesladder på samme link:

«Poor Princess Madeleine of Sweden is back on the market, her engagement to a lawyer having been called off after the Swedish press revealed his fling with a Norwegian handball star, Tora Uppstrom Berg. “We were intimate,” Tora shyly confided to a Norwegian celebrity magazine. Too bad, but as problem misalliances go, it had nothing on Princess Stephanie of Monaco, whose marriage to a circus lion tamer ended on a sour note.

On the bright side, Princess Madeleine is single, and so is Prince Harry, whose relationship with Chelsy Davy seems a bit on-off. There must be some opportunity for these young folk to meet up – perhaps at the wedding next month of Madeleine’s sister Victoria to a fitness instructor.»

I teselskap hos Raymond

Oh dear! Hva for en utrolig patetisk skikkelse denne Raymond Johansen er. De lager ikke partisekretærer som Haakon Lie lengre i arbeiderrørsla. Nå er det kun masse skrik og lite ull varianten som råder.

Dette får forresten Droneland til å tenke på en kamerat av seg, som hadde en teori basert på at du ikke kunne ta seriøst folk som bar visse anglonorske navn. Han listet opp de tre verste eksemplene: Roy, Kennet(h) og Raymond. Mon han kan ha hatt et poeng.

Hydrogen Jukebox

Droneland leste akkurat en interessant The Economist-tekst om hvorfor hydrogen som drivstoff er et par generasjoner unna et gjennombrudd som forbrenningsstoff of choice for massene. Samtidig begynner H å få et fotfeste i business.

Minst like interessant er det hvordan artikkelen indirekte påpeker samrøret mellom big government og big business som er en del av amerikansk politikk. For de som måtte ønske å påstå at det er milevis forskjell på George W. Bush og Barack Obama. Og man kan kanskje legge til big science i tillegg til big business og big government.

Artikkelen viser dette først i form av at Obama-administrasjonen har spyttet én milliard dollar inn i et energiprosjekt kalt FutureGen. I tillegg er det gitt betydelige skattekreditter til et privat prosjekt kalt Bloom Energy. Droneland holdt på å skrive «skadde kreditter» istf skattekreditter der, oops. Underbevisstheten jobber iblant på en interessant måte...

«Big Science» er forresten også tittelen på en plate av US-performer/artisten Laurie Anderson (og snart aktuell med albumet «Homeland»), som i sitt arbeid både har vært opptatt av teknologi og USA – gjerne i et nydelig samrør. Som hun synger i tittelsporet: «Big Science, Hallelujah!» En nydelig kommentar til tingenes tilstand.

Cameron isn't working

Droneland skriver om det britiske parlamentsvalget hos Minerva, og legger særlig vekt på hvordan Tory-leder David Cameron så langt i valgkampen ikke har klart å markere seg som den ledertypen britiske velgere forventer av sine politikere.

Livet er urettferdig!

«Life's unfair, get used to it» er et sentiment som Droneland alltid har vært svak for. Rett og slett fordi det nytter lite å beklage seg over at man ikke har nok penger, ikke er vakker eller populær nok eller hva det nå enn er man higer etter.

Nå er det selvsagt slik at man kan oppnå noen av disse tingene. F.eks. viser forskning at det er lettere å bli populær og ha suksess om man er vakker rent fysisk. Intelligens kan selvsagt også til tider ha noe for seg. Hardt arbeid kan spille en rolle. Og i gitte situasjoner er rå makt og/eller en veltrent fysikk en god overlevelsemekanisme.

Mens Droneland i store trekk slutter seg til Darwins evolusjonsteori, er han langt mer skeptisk til mye av det som kalles behavioural psychology – eller atferdspsykologi. Dette fordi mye av den baserer seg på forskning på et spinkelt grunnlag. Like betenkelig er det at funn fra denne typen forskning ofte utbasuneres med skråsikkerhet. Det bringer frem den naturlige skeptikeren i Droneland.

Selv ikke den ellers så analysesterke ukeavisen The Economist synes å klare å styre unna tendensiøse undersøkelser. Som når de under den idrettsmetaforiske overskriften «Fair Play» forsøker å integrere kristendommen og de andre monoteistiske verdensreligionene med økonomisk vekst og moralsk overlegenhet.

Det påstås altså at vi blir bedre mennesker hvis vi dømmer hverandre nord og ned. Mao fører moralisering til at vi blir mer opptatt av rettferdighet. Droneland lukter selvrettferdiggjøring lang vei. Kan artikkelforfatteren være kristen kanskje? Eller nymoralist? Eller begge deler?

En langt grovere forbigåelse er det at skribenten ikke nevner at mye av fremveksten av disse verdensreligionene, som artikkelen hevder har skapt mer rettferdighet, skjedde med våpen i hånd. Under mantraet: Med vold skal land bygges. Lov og moral kom øyensynlig først etter at man hadde tvangskristnet de av lokalbefolkningen man ikke drepte.

Droneland er kanskje alene her, men det fikk ham til å tenke at stammereligioner kanskje ikke er så dumt likevel? Det fins grenser for moralisering. Bare se hvor det har brakt oss.

Metro? Retro? Whatever!

Hvert år forsøker media i desperasjon å skape nok et begrep for å skildre den heterofile mannens siste trender. Lenge var buzzen på såkalte metrosexuals (tenk David Beckham i sin mest gay fase), men nå peker homonettstedet Queerty på at noen vil bringe tilbake det utdaterte spøkelset retrosexual. Hah! Som om ekte menn noensinne forsvant. Ekte menn har alltid vært lovlig vare og oppfordringen om å gjøre the dandy bears til moteikoner er noe Droneland helhjertet omfavner. Hm, kanskje fordi han kan være både dandyete og bamsete når det passer ham...?

Et godt eksempel på hvor dandy bear-moten kan ta oss, er Walter van Beirendonck sin siste kolleksjon – som avbildet.

Den nye vulkanøkonomien

Droneland undrer på om det blir vulkanøkonomi som overtar for blandingsøkonomien etter finanskrisen? Det som får ham til å lure er denne saken fra New Scientist om at vi må gjøre regning med at vulkanene på Island vil bli mer aktive i årene fremover. Det interessante her vil være å se hvordan og om økonomer beregner dette inn i den mer overordnete økonomien i årene fremover.

Tech & politique?

Endelig en kommentar som sier noe fornuftig om hvordan teknologisk utvikling kan og vil påvirke politiske beslutningsprosesser. Dette etter at det ble avholdt en «historisk» fjernsynsdebatt ifm det forestående britiske parlamentsvalget.

Hm, kanskje Droneland må omdøpe taglinjen sin fra «poptrash & politique» til «tech & politique» nå? Watch this space!

Homo som en delfin

En av Dronelands favoritter på fjernsyn for tiden er den småsatiriske serien «Glee», og seriens favorittstatus bekreftes når de nå i serien har diskusjoner omkring hvorvidt delfiner egentlig bare er homo-haier. En konklusjon Droneland og hans likesinnede har kommet frem til for lenge siden.

Rufus gjør Fiddy

Ikke bokstavelig, selv om Rufus helt klart skulle ønske. For nå har Rufus Wainwright oppdaget det som Droneland kom frem til da han intervjuet 50 Cent på et hotell i London for fem år siden: Nemlig at den millionselgende rapperen er homo. Ingen tvil, som Rufus sier så hører du det på stemmen. Det eneste Droneland angrer på ifm intervjuet, er at han ikke mønstret nok mot til å be Fiddy strippe på overkroppen (og gjerne mer) og ta noen pushups for ham, right there & then. An opportunity missed!

Porno for blinde og svaksynte

Verden går fremover dere! Nå kan også blinde og svaksynte glede seg over at de får porno i form av det veltitulerte bladet Tactile Minds. For egen del ble Droneland mest nysgjerrig på løftet om en «male love robot» som er omtalt her. Muligens det Roy Ayers sang om på «Programmed For Love», selv om resultatet antakeligvis blir det som min favoritt-skaphomse-R&B-vokalist Teddy Pendergrass sang om: «Love TKO». Eller som en talskvinne sier om bladet:

«We're breaking new ground. Playboy has an edition with Braille wording, but there are no pictures.»

Og enda mer passende at en tekst om porno – attpåtil for en minoritet (og gay-friendly, ref mannekjærleiksroboten) – skulle bli bloggpost # 1000 på Droneland.

Hjernevask

Harald Eia sine aktiviteter på norsk fjernsyn blekner når man ser på hvordan amerikanske TV-stasjoner aktivt blander sammen reklame og produktplassering med bestemte verdier som de vil fremme i programmene sine. Og de sier at fascismen er død?

Boy, interrupted

Det at mennesker kan være grusomme mot hverandre er vel knapt noe nytt. Det som likevel er betenkelig i vår såkalte «siviliserte» verden, er at vi faktisk tror at vi har kommet så mye videre som mennesker enn våre forfedre. En illusjon som Droneland alltid har møtt med skepsis. Og dessverre viser denne skepsisen seg ofte å være berettiget.

Ta bare denne saken om en russisk gutt som blir adoptert av en amerikansk familie, som så bestemmer seg for å sende ham tilbake. Alene på et fly. Med en lapp rundt halsen. Fordi han visstnok skulle være psykologisk ustabil. Tja, kanskje ikke så lett å tilpasse seg sånn helt uten videre? Men hvordan må det føles å være så uønsket av andre mennesker? Droneland kan godt forstå at dette vekker nasjonalt anstøt i Russland, men det er den totale mangelen på menneskelighet i bunn som virkelig gjør dette utålelig.

Media, lekkasjer og anarki

Droneland skrev i går om kritiske motrøster til WikiLeaks, en ny nettbasert form for gravende journalistikk som spesialiserer seg på å avsløre folk, institusjoner og bedrifter som har makt og penger. Og det er klart at dette kan ha en rekke viktige funksjoner, som å avsløre korrupsjon og tilbakeholding/manipulasjon av informasjon.

Men som gårsdagens Droneland-post viste, så kan man like gjerne beskylde WikiLeaks for å manipulere virkeligheten. Tross alt velger de både vinkling og hva og hvordan de vil presentere dette, og det å tro at de gjør dette utelukkende i informasjonsfriheten og åpenhetens tjeneste ville være mer enn blåøyd.

Inntil videre har det forutsigbart nok haglet med blikk bak kulissene på denne organisasjonens skyggeliv, der Droneland har plukket ut denne informative og en som er lett naiv i sin hyllest samt en om WikiLinks tyske connection.

Nå må Droneland si at han er svak for den geriljaaktige og anarkistiske måten som WikiLeaks synes å operere på. Men hvis noen forsøker å fortelle ham at det WikiLeaks gjør er samfunnsnyttig, så stiller han seg ikke bare tvilende til det men tror derimot at WikiLeaks, i likhet med f.eks. Watergate-avsløringen, kan bidra til å svekke folks tillit til den rådende blandingen av demokrati og markedsøkonomi light så sterkt at det blir forandringer som de som står bak lekkasjen ikke nødvendigvis aner rekkevidden av.

Og det å kalle WikiLeaks for journalistikkens fremtid? Uhm... Men la oss inntil videre følge med på det WikiLeaks gjør og se hvilken effekt det har på det offentlige ordskiftet. Droneland tror dog at lekkerne selv vil komme til å underminere det de representerer. Som det heter i sangen: «Success has made a failure of our home». Les: for mye suksess er aldri sunt. Noe wikiene med tid og stunder vil finne ut.

Jet Lag Reparatørene

Så hva lærte Droneland av å lese denne artikkelen om jet lag? Egentlig ingen ting, siden han vet at jet lag ikke lar seg kurere kunstig og at man bare må la det gå over på naturlig vis. Egentlig ikke så annerledes enn etter en litt for fuktig aften. Men alt kan som kjent repareres. Eller vent, en ting lært og det er at noen faktisk har skrevet bøker og tjent penger på å få andre til å tro at det finnes en hokus-pokus løsning på jet lag. Genialt!

Collateral Misinformation?

Hvor mye skal vi stole på WikiLeaks og helikoptervideoen deres? De fleste av Dronelands lesere har nok sett Irak-helikoptervideoen som nettstedet WikiLeaks, hvis formål er å offentliggjøre sensitiv informasjon om offentlig og næringsorientert virksomhet, har sluppet på dette nettstedet. At nettstedet med videoen er kalt Collateral Murder burde gi oss et hint om agendaen bak lekkasjen.

Derfor er Droneland ikke overrasket over at videoen i første omgang skapte ensidig (og forutsigbar) debatt om USAs krigføring i Irak. Men etter hvert dukket det opp motinnlegg som pekte på en rekke mangler ved måten WikiLeaks presenterte videoen på. Såsom dette blogginnlegget fra en tidligere amerikansk soldat som kjenner denne typen operasjoner fra innsiden. Når man leser dette blir man straks litt mer skeptisk til den ensidige fremstillingen fra WikiLeaks, en organisasjon som krever innsyn men som selv er rimelig lukket og hemmelighetsfull i sin form, og som media litt for lettvint synes å ha kastet seg på.

Informasjon vs motinformasjon? Kjør debatt!

Ode til amerikansk engelsk

Nydelig dikt av poeten Barbara Hamby, der hun hyller amerikansk engelsk. Nå må Droneland innrømme at han etter flere år i London er blitt mer engelsk-engelsk i målet enn han var da han flyttet til den britiske hovedstaden, men en hyllest og kjærlighet til språk – uansett hvilket og hvilken dialekt/tilhørighet/tilknytning – er alltid velkomment.

Ja til fri religionsutøvelse!

Et kapell bygget med restene av bygningsmassen fra et av Adolfs private luksuskomplekser «becomes Nazi shrine». Bevares, hvorfor begrense dette til kapellet? For er ikke hele Tyskland et såkalt Nazi shrine? Inkludert de «okkuperte» områdene i øst. Den såkalte Østbredden.

Snivilisasjonskritikk

Droneland liker som kjent å pløye nettet for skatter fra fjernt og nært og iblant litt utenfor de deler av solsystemet som er kjent også. Noe som leder til at man iblant ramler over tekster som avstedkommer tips om musikk, filmer, litteratur, spill, utstillinger, sakprosa, etc etc til hans venner. Iblant presentert på bloggen, ofte sendt direkte til den Droneland føler enten trenger eller fordrer et innspill.

En overskrift av typen «The Collapse of Complex Business Models» er typisk for ting som tiltrekker Dronelands nysgjerrighet. Noe som på den ene siden kan virke tørt og forretningsmessig, viser seg iblant å skjule flere bunner. Så er tilfellet i denne teksten på bloggen til Clay Shirky.

Den handler i utgangspunktet om hvordan old media kan sikre sitt eksistensgrunnlag i et skiftende mediemarked. Og svaret er, det kan de kun hvis de skreller av, tja, sånn rundt 90 prosent av organisasjonen sin. Skumle tall å lese for de som jobber i bransjen og som frykter forandringer.

Det som likevel gir teksten flere lag er måten Shirky bygger opp argumentet sitt ved bruk av digresjoner. Heller enn en tørr analyse basert på løgn, løgn og forbannet statistikk, slik man ser i altfor mange tekster om new media, så viser han til boken «The Collapse of Complex Societies» (1988) av Joseph Tainter. Den tar for seg hvordan mange av de kjente sivilisasjonene ikke kollapset på tross av sin kulturelle sofistikasjon, men på grunn av den.

Tankevekkende lesning som fikk Droneland til å oppsummere ved å omskrive en tekstlinje fra en sang: «Civilisation is just another word for nowhere else to go.»

Droneland ble også minnet på at han har lest et par av Shirkys tankespinn før. Så dette blir en mann å følge med på fremover. Legger ham inn blant nyheter i kolonnen til høyre på Droneland. Han oppdaterer bloggen sin sjelden, men til gjengjeld er det tekster med substans når det endelig dukker opp noe. I motsetning til Hansa lever mannen faktisk opp til slagordet «lagret lengst, verdt å vente på». Og da fikk vi inn litt dissing av det vonde Hansa-ølet også.

Open Europe

Når man ser på hva den selverklærte tenketanken Open Europe, som slett ikke er det, koker opp av tendensiøs «informasjon» om EU, så er det i hvert fall sikkert at spesielt «åpne» er de ikke. I hvert fall ikke i forhold til EU-prosjektet. Det som er glimrende med denne Economist-artikkelen er ikke bare hvordan den avslører arbeidsmetodene til Open Europe, men også hvordan den viser hvor late journalister flest er når det gjelder å faktasjekke påstandene de blir servert. Hm, Dronelands beundring for britisk dagspresse får stadig flere skudd for baugen. The Economist derimot stiger stadig i aktelse. Ikke dårlig gitt at Droneland lenge har vært fan av publikasjonen. Noe han syns flere burde bli. Ikke minst fordi denne ukeavisen, tross sine overveiende liberalistiske synspunkter, er flink til å tilby noko for einkvar smak. Bare de fire-fem Arts & Books-sidene hver uke er verdt prisen på bladet alene.

Og en formulering som dette i en tekst der de er kritisk til en EU-kritisk gruppe forteller sitt om folk som er i stand til både å ta det piss out of seg selv, sine kritikere og hvem det nå enn skulle være:

«But without regulation, there would be no single market. Some of that regulation will be designed to keep skittish, hygiene-obsessed German or Danish mothers (for example) calm about food safety, and ease their fears about dangerous salami being imported from the far corners of the EU to poison their blond-headed moppets. That may be expensive, but that fuss-potting gives political cover for the Danish and German governments to approve EU enlargement to countries like Romania or Slovakia, and that is really good for the long-term health of the EU. How do you possibly measure the costs and benefits of such things?»

Digital miljøkatastrofe?

Kan det tenkes at det å bruke digitale medier og vår konstante online-tilstedeværelse faktisk er mer miljøskadelig enn å lese gode, gamle papirmedier? Denne artikkelen tar opp noe Droneland har nevnt tidligere. Men han skal ikke være så skinnhellig at han ikke selv tilhører de som har omfavnet digitale medier i sin fulle bredde. Mest av praktiske årsaker. Men tankevekkende med artikler som denne som får en til å reflektere over påstanden om at å bytte ut papir med data nødvendigvis hjelper miljøet.

Personal Jesus

Mat- og fattigdomsaktivist blir trodd å være Maitreya. Strålende om hvordan folk som trenger noe å tro på er villig til å tro på hva som helst og hvem som helst.

Hi-Fi Terapi

Det begynte egentlig med at Droneland tipset et par venner med allergier/astma om at det var lansert ringetoner som skulle avhjelpe mot denslags. Det førte til at han fikk svar fra en av de tilmailede, som påpekte at munker i Østen har brukt klanger som terapi lenge og mente at det hadde noe for seg, bl.a. fordi klangene kan sette folk i transe og få dem til å slappe av. Og siden stress trigger allergi og astma, så kan klanger hjelpe mot stress. Selv om denne bekjente mente at mobilringetoner kanskje ikke ville ha den ønskede effekt.

Noe som ledet til at Droneland svarte:

«At musikk har en terapeutisk funksjon er jeg overhodet ikke i tvil om. Det er bare å se hvor glad man blir når man hører en bestemt sang. Det begynner gjerne straks du hører den første takten og så er du solgt.

Det er forresten ikke bare munker i østen som tror på musikkens helbredende kraft. Det er noe man finner blant vestlige geistlige også. Men det er noe vi gjerne liker å glemme i vår postmoderne og postreligiøse vestlige verden, der vi søker det eksotiske på reiser til India mens vi ignorerer og tildels ser ned på egne religiøse tradisjoner.

Mind you, kirken har vitterlig vært utrolig flink til å ødelegge for seg selv. Husker jeg hadde et veldig interessant intervju med Tori Amos om dette, hvor vi snakket en del om hvordan det kirken hadde gjort opp gjennom historien rett og slett forlangte en unnskyldning. Noe som bare er blitt understreket av den senere tids hendelser i den katolske kirken. Sukk, kan ikke pave Benedikt bare komme ut av skapet og ta de røde håndsydde skoene sine med seg ut?»

Hm, kanskje flere av Dronelands email-korrespondanser burde finne veien til bloggen hans?

RoboShop

Roboter utvikles for stadig flere bruksområder. Fra det prosaiske, som å foreta dagens shopping, til antiterrorarbeid, som å hjelpe antibombeeksperter når de skal demontere bomber.

Grensekontroll

Hundrevis av mennesker dør hvert år i forsøket på å krysse grensen mellom Mexico og USA. Droneland minnes en tekstlinje av singer-songwriteren Tom Russell: «The Border is an Evil of Man».

Hårete kannibalisme

Droneland visste det! Mennesket er fortsatt i kontakt med sin kannibalistiske side. Dog kanskje ikke helt slik han forestilte seg. Ifølge denne artikkelen er det nemlig slik at menneskehår blir brukt i produksjonen av L-cysteine (eller L-cys for å ta den mer tabloide varianten), som brukes som tilskudd i en rekke mat. Herlig også å se det religiøse aspektet av tilsetningsstoffer til matet. For å si det sånn, så blir det ikke lettere å være muslim når du må ta stilling til om det er menneskehår eller ei i L-cysen din.

Den frie viljen

Så, du tror at vi som mennesker har fri vilje? Etter å ha lest denne teksten er det kanskje bedre å si at da må du nok tro igjen. Eller som det heter: Hjernen er alene!

Asfaltindianere

En tredjedel av Mexicos indianere bor nå i byer, hvor de utgjør den nedre delen av den sosiale skalaen og blir ignorert og sett ned på av den i hovedsak europeisk-ættede majoriteten. Denne teksten ser på paradokset at Mexico som nasjon bygger sin identitet på at landet oppstod smertefullt i kjølvannet av conquistadorenes invasjon av Amerika og samtidig undertrykker sine egne urinnvånere.

Droneland vil likevel påpeke at det med å være nedlatende mot indianere ikke er uvanlig. Han har en personlig erfaring fra 2004, da han ble kjent med en colombiansk indianer som begynte å jobbe på hans lokale kaffebar i London. Denne hadde en utrolig livshistorie, som bl.a. omfattet 14 år som ulovlig innvandrer i Storbritannia. I sannhet det Destiny's Child ville omtalt som en «survivor».

Men at rasismen lever selv i en multikulturell by som London kom det raskt bevis på. For selv om denne colombianske indianeren jobbet minst like hardt – og etter Dronelands oppfatning hardere – enn sine kolleger, ble han både neglisjert og sett ned på av eiersken av kaffebaren og den øvre middelklassekretsen rundt henne.

For å ta et eksempel, så fikk alle som hadde begynt samtidig med ham automatisk en lønnsforhøyelse etter tre måneders prøvetid i bedriften. Unntatt den colombianske indianeren. Så Droneland oppfordret ham til å gå til manageren og forlange sin rett. Noe han gjorde neste dag og jublende fikk innnvilget samme lønnsøkning som sine kolleger. Droneland var stolt av sin colombianske venn da.

Men det skandaløse er at han overhodet måtte gå med lua i handa til den usle eiersken og forlange å få betalt når han jobbet hardere enn de fleste av sine kolleger. Sjokkerende også at det var en kunde og ingen av hans kolleger som stimulerte ham til å gå til sin overordnete. Men det var lite kjærlighet i den kaffebaren, som Droneland etter hvert fant ut. Mye griskhet og egoisme derimot.

Vi kan uansett ikke sitte her i det skinnhellige Europa og tro at vi er bedre enn den mexicanske majoriteten. Det er mye skit blant selverklærte liberalere og «siviliserte» her blant oss også. Og det skremmende er at de fleste av disse går rundt med en slik selvtilfreds mine og tror at de er bedre enn andre i sin selverklærte toleranse. Folk som har snudd Arnulf Øverlands tanke om at «du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» på hodet. Og folk lurer på hvorfor det er krise i verden om dagen? Look no further!

Business is war

All's fair in love and war, heter det. Og det gjelder i business også. Fascinerende hvor mye personlige motsetninger kan ha å si for konkurranseforholdet mellom ulike virksomheter. Godt å se at det ikke bare er pengene som teller, men også at vi har med levende og forfengelige mennesker bak en kynisk businessfasade å gjøre. I dette tilfellet en duell mellom Google-boss Eric Schmidt og Apple-guru Steve Jobs. Gi dem hvert sitt sverd eller skytevåpen og la dem slåss til kun én mann står igjen!

Hugos evangelium

Hva skulle vel Hugo Chavez finne på da han gikk lei av å sensurere sine undersåtter som forsøkte å ytre seg fritt på nettet? Jo, han oppretter sin egen blogg. Noe som bare bidrar til at han holder fast ved sin plass som en av våre favorittdiktatorer.

Den amerikanske psyken som eksportvare

En bok med tittelen «Crazy Like Us: The Globalization of the American Psyche» av skribenten Ethan Watters er noe Droneland får lyst til å lese. Ikke minst fordi han dermed minnes et besøk han hadde på CNN, hvor han og noen andre journalister hadde en rundebordsprat med en av kanalens stjernereportere, Christiane Amanpour.

Hun bablet om CNNs antiimperialistiske natur, hvorpå Droneland utfordret henne på hvorvidt ikke CNN representerte en american liberal fortolkning av verden og slik spredning av ett sett av verdier? Droneland oppsummerte disse ulne «liberale» verdiene som «californication». Et begrep inspirert av en albumtittel av Red Hot Chili Peppers, bare at Droneland snudde chilienes rosenrøde begrepsforståelse til et mer europeisk-skeptisk perspektiv.

Man skulle tro at en myndig dame som Amanpour ville ta dette på strak arm, men hun ble svar skyldig. Bevares. En fransk journalist gav etterpå uttrykk for stor glede over Dronelands spørsmålsstilling. Then he would, the bloody frog!

Sundførs salmebok

Droneland har anmeldt det nye albumet til Susanne Sundfør, «The Brothel», og konkluderer med at hun har foretatt et kvantesprang fra debuten til dette monumentale andrealbumet, som har noe sakralt over seg – ergo overskriften.

Forente ateister

Går det an å finne på noe så dumt som en ateistkonferanse? Slik som denne i Australia. Er ikke liksom meningen med ikke å tro at man er i opposisjon til denslags organisert idioti?

Homobryllupdebatten fortsetter

Homobryllup er antakeligvis en gjenganger vi kommer til å leve med i en periode. Personlig kan Droneland styre sin begeistring for de som på død og liv vil pushe homoekteskapet inn i kirken. Det er nesten så kristenhomoer begynner å bli like irriterende som kristensosialister. De deler tross alt den samme betenkelige moralismen som kjennetegner all monoteistisk religionsutøvelse.

Uansett burde man kanskje utvidet debatten litt, for er ikke det grunnleggende problemet med debatten om homovielser i kirken at man i flere land – såsom Norge og Danmark – fortsatt har en ordning med statskirke. Så heller enn å pådytte bakstreverske kristenfolk verdier de ikke deler – og ifølge Bibelen ikke uten videre kan dele – så burde man kanskje heller avskaffe hele statskirkeordningen?

Det ville være godt for alle parter. De kristne kunne stikke hodet i sanden med sine reaksjonære standpunkter, mens kirken ville bli mer og mer marginalisert i livene til folk flest. Droneland kan godt leve med en crazy kristen fringe på noen prosent i bytte for at religionsfriheten ble total ved at staten avstår fra ethvert religiøst engasjement.

Denne kronikken fra Berlingske Tidende drøfter problemstillingen med et passe ukorrekt fortegn.

Barnetrygd vs kontantstøtte

Egentlig burde ikke det offentlige subsidiere barneproduksjon, men når det nå engang gjøres burde man kanskje satse på det som hjelper best: nemlig støtte i de formative førskoleårene eller hur? Vampus har dratt i gang debatt om barnetrygdens eksistens, og Droneland har kastet seg inn.

Menn tjener ikke mer enn kvinner?

I spørsmåle om likelønn blir det alltid foretatt en del selvsagte betraktninger om at menn alltid er forfordelt. Men er det nødvendigvis alltid tilfelle? Kan det faktisk tenkes at det faktisk ikke er så stor lønnsforskjell mellom kjønnene som vi gjerne antar? Interessant kronikk i Berlingske Tidende forsøker å gå bak tallene og se på likelønnsspørsmålet på en annen måte.

Utdanner vi oss til døde?

Vi morer oss til døde, blir vi gjerne fortalt av overutdannete akademikere. Lett for dem å si, der de sitter med sine subsidierte utdannelse og ofte i jobber i offentlig sektor. Men kan det tenkes at vi faktisk har for mye høyere utdannelse i den vestlige verden, og at dette rent samfunnsøkonomisk slett ikke er så forsvarlig som media liker å fortelle oss. Interessant kommentar i Minerva.