Sundførs salmebok

Droneland har anmeldt det nye albumet til Susanne Sundfør, «The Brothel», og konkluderer med at hun har foretatt et kvantesprang fra debuten til dette monumentale andrealbumet, som har noe sakralt over seg – ergo overskriften.

Menn tjener ikke mer enn kvinner?

I spørsmåle om likelønn blir det alltid foretatt en del selvsagte betraktninger om at menn alltid er forfordelt. Men er det nødvendigvis alltid tilfelle? Kan det faktisk tenkes at det faktisk ikke er så stor lønnsforskjell mellom kjønnene som vi gjerne antar? Interessant kronikk i Berlingske Tidende forsøker å gå bak tallene og se på likelønnsspørsmålet på en annen måte.

Feminismens konsekvenser

Kan det tenkes at feminismen har hatt uante konsekvenser? At den rett nok har hjulpet kvinner, men at den har hjulpet menn enda mer? Det er noen av teoriene som luftes i denne saken, som får Droneland til å tenke på Marie Bergmans klassiske «Ingen kommer undan politiken» og den klassiske tekstlinjen om moren som observerer sin datter og konkluderer med at: «Nür du vuxit upp och blivit kvinna, lever du kanske som en mann.»

Kjerringråd

Ingen tvil om at det er for mange offentlige ansatte i kongeriket Norge når man hører om oppfinnelser som "Kvinnovasjonsråd". Det at Magnhild Meltveit Kleppas navn knyttes til det hele kan ei heller kalles noen fordel. Hvem er det som kommer på ting som dette? Og hva kan man egentlig si? I'm Every Woman, it's all in me?

Droneland er nesten fristet til å omskrive Public Enemy en smule: I wrote a letter to the government, the other day, I opened and read it, it said they were suckers. They wanted me for their feminist movement, or whatever, picture me giving a damn, I said never.

Tittelen kvinnovasjonråd er alene så pinlig at det burde være nok til å få godtfolk til å skjønne at dette er et steg i feil retning.

The Ex Files

Nå er «The Exmoor Files» av Liz Jones neppe noe den jevne Droneland-leser ville ha tatt i med ildtang uansett. Men om ikke annet så beviser The Digested Read nok en gang hvor unødig det er å lese bøker når man kan få disse servert som en enkel forrett på denne måten.

Holiday in Cambodia

Missegeneral Morten Traavik er i gang med nye Miss Landmine-eventyr. Etter suksessen i Angola (behørig nevnt i denne bloggen tidligere), står denne gang de heldige damer i Kambodsja for tur. Så får feminister og andre politisk korrekte si hva de vil.

Og, overskriften gav vel egentlig seg selv...

Kvinnemakt og -avmakt

Ukens Charlie Brooker-spalte fikk Droneland til å tenke på en klassisk setning av den skotske pop-poeten Ivor Cutler: «Women of the world take over, cause if you don't the world's gonna come to an end».

Menn som hater kvinner

En av syv briter mener det er akseptabelt å slå kvinner som kler seg promiskuøst eller seksuelt utfordrende. Yeah, right. En aldri så liten påminnelse om at vi egentlig er huleboere samme hvor «sivilisert» enkelte av the chattering classes måtte mene at vi burde ha blitt by now. En gang huleboere, alltid huleboere?

Kvinnelig visepresident?

Alle som noenlunde behersker kunsten å tenke strategi vil ikke bli overrasket over at republikanernes presidentkandidat valgte en kvinne som sin visepresidentkandidat. Et par navn er blitt slengt omkring de siste ukene, deriblant Alaskas guvernør Sarah Palin, som nå nettopp er blitt McCains running mate. I et åpenbart forsøk både på å appellere til eget partis konservative base og kvinner som er frustrert over at Hillary Clinton ikke nådde frem i den demokratiske nominasjonsprosessen, synes det som om McCain har skutt gullfuglen. I tillegg er Palin 28 år yngre enn gæmliskandidaten selv og gir dermed den republikanske kandidaten et sårt tiltrengt ungdommelig pust i kampen mot Barack Obama for å bli USA neste prez.

Lies, Lies, and Damned Statistics

Kvinnelige reportere sliter med å få innslagene sine på BBC sitt flagship nyhetsprogram News at Ten. Nedgang på litt over 40% hittil i år & likestillingens talskvinner begynner straks å rasle med sablene...

Men kan være at det er en del tilfeldigheter ute og statistiske unøyaktigheter ute og går? Er det ikke litt begrenset å snakke om en "katastrofal" nedgang basert på statistikk fra kun to kalenderår? Og, Gud forby, kan det faktisk tenkes at kvinnene som klager rett og slett ikke har hatt like gode saker å tilby som sine mannlige kolleger? Spørsmål å stille seg før tilstandene når fever pitch.

Og på et helt annet plan: Er ikke dette bare nok et eksempel på statistics gone mad? Eller et samfunn der alt kan måles og der vi ser på tallene før vi betrakter virkeligheten.

Kor e alle kvinnelige helter hen?

Sådan spør Susan Faludi, som er kommet seg etter sin 1992-Backlash og forsøker å sette gæmlis-feminisme på kartet igjen. Ny bok og le Guardian, not to their respect, får kjøre tre eksklusive utdrag. Om ikke annet så kjenner Faludis forleggere sitt chattering classes publikum godt igjen i salgstallene til the Guardian i Hampstead, bydelen hvor Londons velbeslåtte bürgere lar sine hundepassere walk their dogs. Formodentlig mens de selv svetter ut sitt overprisete helsestudio-medlemsskap. Man trenger ikke lese mye her for å ta hintet - dette er lidelse writ large. Om man ikke visste bedre skulle man tro at Faludi var blitt kortfestet. Alas er vi ikke så heldige. Og typisk nok, i en sak hvor mange sikkert kunne kommet med sobre betraktninger for å plassere Faludi tilbake på landjorden med oss andre dødelige, så er dette en sånn sak hvor leserne er avstengt fra å mene noe direkte. Så mye for Guardians "comment is free" konsept! Hm, ved nærmere ettertanke - låter ikke dette litt som Dagbladets patetiske slagord "sterke meninger"? Yeah, right!

Og forresten: kvinnelige helter, skal vi ikke heller bare si heltinner? Bare sånn som for å posere som sproglig ureformerte?

BWP (Bitches with problems)

Lenge siden den gamle NME-sluggeren Julie Burchill har gitt lyd fra seg, men i et betimelig innlegg i the Guardian lurer hun på hvor det er blitt av the red-blooded bitch udødeliggjort i mang en klassisk Hollywood-film og forlanger et snarlig comeback!

Kattekvinne!

Kan grunnen til at noen blir såkalte kattekvinner (eller crazy cat women på engelsk) være at hjernen deres er blitt invadert av en parasitt som gjør dem attraktive for kattedyr?

Uten feil, ingen suksess!

Droneland har alltid vært en champion for kvinnelige ledere. De gangene han selv har vært i lederposisjoner er han alltid blitt etterfulgt av kvinnelige kandidater som han har støttet til å komme opp og frem. Når han leser om finansanalytikeren Meredith Whitney, som nylig har mottatt drapstrusler fordi hun var tøff nok i trynet til å si at Citigroup var overvurdert på børsen, bekrefter det bare hans mening om at kvinner ofte våger å fortelle sannheter mange menn er for feige til å uttrykke i det offentlige rom. Ikke minst er det viktig at noen våger å si at det å gjøre feil er en viktig del av det å ha suksess. Såkalte whistle blowers er en viktig del av det offentlige liv.

Kvinnelig lederskap

Eller kanskje mangelen på sådan. Åpenbart et globalt fenomen om man skal tro denne artikkelen fra the New York Times som hadde følgende strålende ingress:
DON’T get angry. But do take charge. Be nice. But not too nice. Speak up. But don’t seem like you talk too much. Never, ever dress sexy. Make sure to inspire your colleagues — unless you work in Norway, in which case, focus on delegating instead.