30. des. 2011

Dødelig sarkasme (og meningsløse kommentarer)

Da jeg nylig diskuterte media med venner, kom det frem at vi alle brukte stadig mindre tid på å lese aviser. Ikke bare på papir, men også online. Det er spesielt informativt å bla gjennom en papiravis eller to for å forstå hvorfor det tradisjonelle massemedia har en stadig mindre drakraft på oss, fordi det tydeligere viser forfallet enn om man surfer rundt på nettet på måfå. For å ta sistnevnte først, så er det åpenbart at fremveksten av internett har hatt en ikke ubetydelig innvirkning på vårt mediekonsum, der vi narrowcaster stadig mer til venner og bekjente mens kringkastingen kan seile sin egen sjø. I hvert fall så lenge det ikke er oss selv det kringkastes omkring.

Da jeg så bladde gjennom noen typiske norske dagsaviser (Dagens Næringsliv, Aftenposten, Bergens Tidende) for å undersøke årsakene til miseren, ble jeg slått av hvor fullastet disse var av meningsytring av ymse slag. Dette meningsgyteriet var ikke som tidligere knyttet opp til noen få faste spalter og lederartikler, men dominerte i bladbunaden. Det er knapt en artikkel i dag som ikke har fått knyttet til seg en eller annen form for kommentar – som pendler mellom å utgi seg selv som «ekspertkommentar» eller det mer nøytrale bakgrunnskommentar, som etter sigende skal gi innsikt i en aktuell sak. Mon det.

Problemet er bare at de fleste av kommentarene fremstår enten som veldig designet etter en mal, der man har inntatt en del klart definerte posisjoner (i motsetning til resonnementer som er lært av å observere den aktuelle saken man påstår å kommentere) eller blir mer av en litt for kjapt nedskriblet siste touch på saken, som for å legitimere at man overhodet skriver saken. M.a.o. blir kommentarene mer av en rettferdiggjøring av avisens prioriteringer enn det blir noe genuint som noen der ute egentlig har bedt om å lese.

Greit nok at de tradisjonelle mediene har stått overfor og står overfor voldsomme utfordringer for å holde på leserne. Men de får ikke meg (og de fleste av mine venner) som lesere (ikke betalende, i hvert fall) ved å pøse på med halvkvedete synserier, som ofte mangler både vidd og brodd og dessverre altfor ofte også den poetiske lisensen som burde høre kommentaren til. Nå kan man ikke forvente at alle skribenter skal være fully fledged essayister, men kanskje media burde begynne å bli litt mer kritisk til å slippe til kreti og pleti som kommentatorer og/eller «eksperter»?

Spesielt siden de aller fleste av de som synser på kryss og tvers synes å ha svært lite å melde utover allmenne plattheter i tråd med det rådende borgerlig-liberale paradigmet. Men kanskje det allerede er for sent. For er det noe som er gått tapt nå da ironigenerasjonen er blitt erstattet av den såkalte alvorsgenerasjonen, så må det være kunsten å være sarkastisk. Som en pluss-60-venninne av meg nylig påpekte, så er det knapt noen under 50 som fortsatt er i stand til å avlevere treffende sarkasme. For å bruke en forslitt klisjé, så har den politiske korrektheten mye å svare for når det gjelder den allmenne omgangstonen.

Antydningen om sarkasmens mulige død minner meg om en liten anekdote fra rundt ti år tilbake. Dengang fant NRK P3 det for godt å erklære ironien for død i en av sine morgensendinger. Da jeg viderefortalte denne oppsiktsvekkende «nyheten» til en særdeles spydig kamerat, svarte han på klingende stordamål: «Kva skal me gjera då? Ty til sarkasme?» Om det bare var flere som hadde vært som denne stordabuen, så hadde det kanskje stått til liv i norske medier. Slik kommentarfeltene ser ut nå, så er det sørgelig sjelden mellom høydepunktene og flere plattheter per spaltemillimeter enn antall innbyggere per kvadratkilometer i Bangladesh.

Godt nytt år – med et ønske om et solid comeback for den drepende sarkasmen!

28. des. 2011

Skjenketak og mediekritikk

I tråd med utviklingen i retning av en mer liberal skjenkepolitikk, som mange i dag helst synes å ha glemt hvor mye man måtte slåss for, så er backlashen nå startet. Muligens ikke så overraskende gitt den rådende trenden i retning av at folk som tidligere fant frelse i Marx nå synes å finne frelse i Gud. Eller i hvert fall i en eller annen form for borgerlig identitet, som ofte er like ullen som tidligere generasjoners revolusjonsånd var fundamentalistisk. Men så er det da vel også slik at reaksjon skaper motreaksjon, for å holde oss til Marx. Karl that is, ikke Groucho.

Det gjelder i likemål for verdisvingingen i retning av dette udefinerbare borgerlige, som altså er blitt så fasjonabelt, som det gjelder for skjenkebestemmelser. Norske politikeres holdning til skjenking har i liten grad vært konsekvent og har alltid hatt preg av en formynderholdning og en manglende tiltro til at folk selv kan regulere forbruket sitt. De få som ødelegger for de mange blir stadig vekk trukket frem, ikke minst i media. Og der hvor media går har politikerne en sørgelig lei tendens tll å følge.

Likevel forventer man et minstemål av kritisk distanse og oppvakthet av media. Men som alle som har jobbet på innsiden av dagspressen vil vite, noe jeg har gjort, så er det så som så med både kunnskap og innsikt hos det store lag av journalister og mediefolk. Så da skjenkedebatten atter braket løs i Bergen by var det ikke som sak om skjenking i og for seg, men derimot en del av en større debatt om volden i Bergen sentrum. En vold som folk som bor i sentrum ikke kjenner seg igjen i. Men hva gjør ikke BT for å selge og få ting selger så bra som moralsk panikk. Og disse stadig temaseriene har også ofte en begredelig tendens til å ville kjøre gjennom en eller annen form for moralistisk agenda og kontroll over folk flest heller enn å drøfte forhold som virkelig rører ved basisen for og løgnen om det såkalte velferdssamfunnet.

Likevel stiller man seg spørrende til media egeninnsikt når BT tidligere denne måneden i forbindelse med et oppslag som i den redaksjonelle omtalen klart tok stilling for at det skulle settes et skjenketak og i hovedsak gav ordet til offentlige personer som var kritisk til byrådets høyst fornuftige lett å få, lett å miste-policy. Mest oppsiktsvekkende var et intervju med en ledende person i Bergens uteliv gjennom en årrekke (Rick's-eier Tom Greni), der han argumenterte for skjenketak. At han gjør dette er i og for seg greit. Tross alt har han en økonomisk egeninteresse av å tale for skjenketak, slik at det ikke dukker opp enda flere utesteder som kan ta markedsandeler fra hans utelivsimperium. Det man derimot må være kritisk til er at BTs journalister ikke er i stand til å se at dette er en person med klare økonomiske interesser som uimotsagt får uttale seg om et offentlig spørsmål der han har klare økonomiske interesser.

Stryk til BT for avisens fravær av kritisk journalistikk når det virkelig gjelder. Og selvsagt, et rungende nei til skjenketak. Er det ikke egentlig helt absurd at dette spørsmålet fortsatt blir diskutert nå vi står på dørstokken til 2012?

23. sep. 2011

Capitalism vs religion

«Capitalism without failure is like religion without sin.» Good quote mentioned in this blog post about why the politics pursued by our politicians are so utterly wrong.

OL-korrupsjon

Lurer litt på hvordan arrangørene har tenkt å løse problemet med Usain Bolt dersom Azerbaijan plutselig har lyst til å vinne gull på 100 og 200 meter også i OL 2012?

17. aug. 2011

Gullstandard i Venezuela

Denne nyhetssaken om at Hugo Chavez vil nasjonalisere gullproduksjonen i Venezuela, satte i gang tankeprosesser helt på iden av det som antakeligvis var tiltenkt. Men kanskje, bare kanskje Hugo ikke har vært hos Fidel (eller ikke bare hos Fidel på Cuba), men også på hemmelig besøk hos Ron Paul i Texas og nå skal innføre gullstandard i Venezuela? Vi kan jo krysse fingrene om ikke annet. Det gir i så fall en helt ny dimensjon til uttrykket kanakas i Caracas!

9. aug. 2011

The London Riots

Problably the best summing up of the London riots I've read so far. This has nothing to do with ideology or any of the involved being advocates of social change. Rather it's old-fashioned theft and thuggery, reflecting the material desires of the participants. And after all, the Premier League starts this weekend, so there probably are quite a few people who'd like to have a 52 inch plasma tv and not willing to pay for it (or work to get money to pay for it). To have some Nike sneakers to go with the rest of the stolen goods only makes sense, so that you can pretend to emulate your sporting heroes on the screen. And now, maybe the media and Ken Livingstone can take a chill pill. The man formerly known as Red Ken is truly becoming ridiculous.

18. jul. 2011

American Bureaucracy

Reading this piece about whether the US government would actually be able to stop paying its bills (re the raising of the debt threshold), made me think of American Bureaucracy as a mix of Stanley Kubrick's «Dr. Strangelove» and Terry Gilliam's «Brazil». Which leads to the question: Why aren't there more films made about paper pushers? And lest we forget, Dr. Strangelove's real name was Doktor Merkwürdigliebe. Say no more!

16. jul. 2011

Anti-fashion in the air

Dear me! Disse jakkene burde vært stoppet FØR produksjon og erklært som fashion-faux-pas! Dersom noe kan kalles visuell forsøpling så må det være jakkene til denne familien! Sjekk også den heslige rosa oversized rullekofferten til moren. Ikke bare blir det trangt i setene men oppi bagasjehyllen også. Her er folk som IKKE tar hensyn til sine medreisende. Men så er vel det da også nesten selve poenget med å reise med cheap & cheerful lavprisselskaper.

12. jul. 2011

The State We're In

In conjunction with yesterday's news about the emerging crisis in Italy – and thus the Eurozone – one of the readers neatly sums up the financial crisis in one of the comments of this Guardian piece:

1. Governments spend too much.
2. People lend money to them that they can't pay back.
3. Taxpayers foot the bill.
4. See (1)

7. jul. 2011

The Little Handbook for Aspiring Phone Hackers

What I am wondering in all the hoopla around the phone hacking story is why anyone would be surprised at all? And also how absurd it is to contain this to News Corporation, as if not every tabloid (and probably some mid-market and broadsheet papers too) were involved in similar practises.

Beyond that, there is of course the question of who is behind the leaks? I mean, come on, no one leaks this without some sort of motive. Is it power? Is it hatred of Murdoch? What are the financial rewards for others if Murdoch empire crumbles? That's obviously (or maybe not?) something for someone in media to follow up. That is, if they can get beyond their own feigned surprise and catering to all kinds of different «victims» of this crime. Oh puleeze!

I don't care one iota about Rupe. But I don't necessarily believe that anyone better than him is going to replace him as media overlord.

Let's also take this down to the level where it really counts, the personal level. How many people have already (with or without their knowledge) experience that their friends have spied on them via their computers or mobile phones? I'm pretty sure it's more than we dare think.

Lot of good material there for both good reporters and fiction writers with perspective and philosophical depth to ruminate about for years to come.

But for now, one brief look across the Channel to Le Frogs, and I cannot express in words how much I hope that the useless French socialist party nominate DSK as their prez-candidate. And even better if both he and Marine Le Pen outscore Sarko the sex dwarf in the 1st round, leaving the ridiculous French to choose between the black plague and cholera. I would so so so so so love that scenario! C'est fantastique! The Western world deserves nothing less!

Marx was indeed right when he said that history is being rewritten as farce. Now for the sake of Hugh Grant (another silly figure in this and most any other context) and all the other angry people out there, let's just hope that they all move on soon and realise the limitations of their anger. I mean, life will go on pretty much as before. And we wouldn't want to miss the follow-up story on whether Cheryl and Ashley Cole will get back together again, now would we?

3. jul. 2011

Baseball i åndenes makt

Selv for oss ikke-baseball-fan, så er dette en fantastisk story om LA Dodgers og galskapen i hjertet av den amerikanske drømmen:

«Among the people found to have been on the Dodgers' payroll is a Russian-born psychic whose sole job was to watch games on his television in the Boston suburbs and send out positive vibes so that they would win more often.»

Dette minner meg om Naturlovspartiet som var for EU fordi det gav så gode vibrasjoner!

You couldn't make it up!

2. jul. 2011

Rape and the Maiden

Ser for meg at det vil bli skapt utallige kulturprodukter basert på DSKs eskapader – basert på medieståheien rundt ham og stuepiken samt hans hanky-panky med diverse andre mer eller mindre prominente fruentimmere.

Bare å glede seg til masse sirkus fremover. For man vil jo tro at DSK nå vil legge inn litt ekstra på å forsvare æren sin og gjenvinne tillit. For min del bare gleder jeg meg dersom han skulle bli valgt til prez i France & deretter blir møtt av sinte kvinnesaksdemonstranter overalt hvor han reiser: «Rapist! Rapist!»

Eller et nesten like underholdende scenario: DSK og Marine Le Pen går videre fra 1. runde i prez-valget – og MLP vinner!

28. apr. 2011

Smart phonen som sporet meg

Veldig interessant & god artikkel fra WSJ om smart phone bruk, privatsfærens død og et forskningsprosjekt ved MIT. Vet ikke om vi skal frykte fremtiden, men det vil bli stadig tøffere å leve et uavhengig liv i fred. Man må nesten gå helt off internett og mobile medier om man skal klare det. Noe som igjen vil ha andre konsekvenser i form av redusert deltakelse i den økonomiske utviklingen. Men artikkelen reiser klart en del spørsmål omkring bruk av mobile medier, og er ikke bare nesegrus av beundring for fremskrittene som vil komme ved at vi kan spore trender, oppdage utvikling av epidemier, politiske utviklingstrekk, etc. Et eller annet sted i all denne teknologiske skråsikkerheten surrer ordet «hubris» i bakhodet mitt.

Men det er selvsagt interessant at man ved å følge buzzen på twitter kan spå enkelte økonomiske trekk. Ser for meg en eksplosjon i jobbmarkedet for folk som bedriver analyse og formidling av ymse mikro- og makroøkonomiske trender basert på nye medier. Ikke banebrytende observasjon, men ofte verdt å tenke over og gjennom implikasjonene av det som synes opplagt. I en tid hvor stadig flere ønsker å ha «frie» eller «kreative» jobber, så vil veksten komme innen jobber som kanskje dels vil betale godt men som er akk så rutinebaserte og egentlig ganske kjedelige.

Vår vidunderlige nye teknologiske virkelighet vil altså se ganske annerledes ut enn mange innbiller seg. Så får media heller skrive om alle disse «kule» kreative, når virkeligheten er at de fleste vil bli enda mer systemslaver enn det foreldregenerasjonen var. Og det verste av alt er at mange ikke engang vil forstå det fordi de tjener altfor godt. Og det høres nesten ut som cue til en dialog hentet fra en Hal Hartley film...

Eller kanskje en James Bond film, om man skal ta den lett Onion-aktige spoofen i blogginnleggets overskrift på alvor.

Writing this in Norwegian, as it's based on an email I sent to friends and didn't feel like creating an inferior translation of my spontaneous flow. But use an online translator and you should get the gist of what it's about. The headline should translate into something like «The Smart Phone that Tracked Me» and the WSJ article that I link to about smart phone use and research on this, is a must read for anyone interested in technology, social media, mobile, media, and/or personal freedom.

11. mar. 2011

Love and Death in Caracas

How can you not love a report of violence that contains captions such as this one?

«One day, aged 19, Silva mugged a bus passenger for her jewellery. He fled on foot and caught another bus, conscious of a police patrol ahead. Seated behind him was a pretty girl. "I wanted to say something cute to her but the only thing I could think of was: 'Will you hide my revolver?'" he recalls. The girl smiled and hid it in her purse. Love was born.»

Rest of the text in the Guardian.

If this blog was still in Norwegian, I would probably have headlined it thus: «Kanakas i Caracas»

4. mar. 2011

Muammar Gaddafi speaks Swedish!

Who says irony is dead? Even with Libya on the verge of civil war, there is another way of keeping the pressure on Muammar Gaddafi: use of humour. Such as this Swedish speech, where the video poster has translated one of Gaddafi's speeches (culled from al-Jazeera) into Swedish:

«Massera min kjol!»

Afraid this will only appeal to anyone familiar with the Scandinavian languages, but easily one of the funniest YouTube clips of 2011 so far. Enjöy!

Thanks to Morten Traavik for the tip-off!

Goats Do Roam!

Loved the sheep'n'goat metaphor at the end of this little piece on the state of the world economy from FT Alphaville, one of the few blogs about financial matters that I read on a regular basis. Probably it mainly is because of the subtle humour that is intercepted here and which is sadly lacking in most writing on financial matters.

Anyway, here's the excerpt I was talking about:
«We await the end of QE2 in June. This will really sort the sheep from the goats. Then we will see whether this patient can keep up its frenetic Irish jig in the absence of extreme stimulants. I am in the camp (tent) that believes that QE1 and QE2 have driven equity prices which have, in turn, fuelled the economic recovery. Looking around, it is not a very crowded tent and being a city boy I’m not quite sure whether those droppings belong to sheep or goats.»

3. mar. 2011

Q: Are We Men? A: No We Are Lemmings!

I could as easily have named this post something-to-do-with-oil, as it's the ever-rising oil-prices that is the subject here. But ah, always nice to indulge oneself and dive into popcultural ephemera and evoke the spirit (or should that be ghost?) of Akron, Ohio-new wavers Devo.

But I digress... as I said, it's all about the oil. Isn't it always thus?

It's reading stuff like this from the WSJ that sometimes even makes a pro-capitalist such as yours only doubt the existence of this thing called Western civilisation. Or make that «civilisation». And its discontents.

The panic created by the ongoing events in Libya (a far more limited producer of oil than the impression created by the ever-present hysterical mass media), apparently has seen oil prices reach their highest level in two years. Strange really, considering that there are sufficient back supplies to last another month (as the WSJ piece points out) and any losses in Libyan oil production so far in 2011 have been offset by similar rises from the world's primary oil producers – the Saudis.

So why the panic? Are We Not Men? Sadly it doesn't seem that way. So much for the idea that people in the West think independently. It all looks rather more like a flock of lemmings heading towards the nearest cliff together. And not exactly in a communal spirit, which would have been the least to expect given the circumstances.

11. jan. 2011

They build fences, don't they?

This news piece about how the Greek government secretly has been working on a plan to build a wall on Greece's shared border with Turkey, to keep immigrants out of the EU, made me think of this little thought-provoking book about the history of barbed wire.

10. jan. 2011

iPhone Shooter

Award winning director Park Chan-wook («Old Boy», «Thirst») is debuting his iPhone 4 shot feature «Paranmanjang» in Korean cinemas later this month. Is this the first time a feature film shot on an iPhone is shown in regular cinemas? An interesting development following on from a lot of stills done on iPhones by pro-photographers and also the work of these journalists embedded with US troops in Afghanistan, which they are posting via Facebook.

6. jan. 2011

Future Sounds

When reading about David Cameron's plans for Britain to invest in tourism, pharmaceuticals, and so-called green industries, my initial reaction is: Isn't that what all developed countries are investing in or say they want to be investing in? Makes one wonder, is it possible for all countries to develop the exact same industries and somehow get away with it? I mean, sounds a bit like we'd end up with the old concept of everybody cutting each other's hair.

Gay-Friendly Office Party Music

Read this lukewarm review of the third Scissor Sisters some while back in the printed version of Die Welt, and have wanted to post this but didn't look it up online until now. The headline brilliantly sums up the Sisters' tepid pop: «Musik fürs schwule Betriebsfest». Or in English: «Music for the gay office party». As I was writing this however, it struck me that given the Sisters' adoring mainly non-gay fanbase (at least in the UK and Europe), a rather more fitting headline that neatly encapsules their sound would have been: «Music for the Gay-Friendly Office Party». Which just about sums up that the band reached its pinnacle early in their career, with a brilliant cover of Pink Floyd's «Comfortably Numb».

Sexx Laws (German Style)

The type of newspaper headline you would only get in Germany: «Niedergang der Sexualwissenschaft: Verhaltensmanagement statt Triebschicksal». If you insist on reading the whole piece, here you go bubbas.

inequality & income & the bleeding obvious

Check the graphs in this op-ed piece from the Washington Post. Especially the one about productivity and median income, and isn't it easy to spot that the writer is missing one very obvious point in why productivity goes up without income increasing accordingly: It's the technology, stupid!

And technology is just one of many, many factors that very obviously explain why income is not going to rise for the majority of people in the west in future years. Now, let's try and find ONE politician brave enough to admit this to the electorate...

5. jan. 2011

Western Stars: The Facebook stock bonanza and the sudden implosion of the North American Way

Why oh why am I left with this strange desire to see an oversigning of Facebook stock akin to the theatre play Springtime for Hitler in Mel Brooks' classic The Producers? The cynicism of Goldman Sachs certainly leaves nothing to be desired compared to the producers who give title to the film. And then imagine this oversigning of stock to be followed by an implosion in the interest for social media, especially when people find out they need to work for a living again after the years of plenty in the West.

The oversigning of Facebook stocks quickly leading to a collapse of western finance.The irony of something as trivial as Facebook leading to this sudden loss of prestige and economic wealth surely wouldn't be lost on anyone. Extremely suitably and delightfully ironic it would be too that such a banality should see an end to our way of life.

And if so were to happen, I recommend that Time magazine name Mark Zuckerberg as Man of the Year once more. By public demand! That is, if Time magazine still were to exist after said implosion of fortune. Probably won't happen. But oh what a spectacle it would be. It would make the Facebook share deal look like the modern-financial-crunchy version of rearranging deckchairs on the Titanic. At least Hollywood could probably make a great movie out of it. But please, don't let Oliver Stone anywhere near it. We most certainly do not need a Wall Street 3!

Disneyland After Dark

Only surprise is that this hasn't happened sooner, but finally Disney Inc is set to destroy China from the inside in the shape of a theme park in Shanghai. In other words no point in worrying about any future challenges from the far east. The Chinese will be disneyfied and westernized long before they constitute any threat to the so-called Western way of life. Crazy like us!