Dødsjungelen

Mongo i Kongo. Hutuer fra Rwanda som holder til i noen av verdens største flyktningeleire har fortsatt ikke gitt opp tanken på å drepe tutsier, og for å sikre seg at krigingen fortsetter lærer hutuene nå opp sine barn. Slik fortsetter nok et trist kapittel i historien om barnesoldater.

Droneland leser for tiden boken Herzog on Herzog, der den tyske regissøren snakker om sin filmkunst. I hans rikholdige katalog finner man også dokumentaren Ballade vom kleinen Soldaten, om barnesoldater i Nicaragua. Herzog laget filmen sammen med Denis Reichle. Denne Alsace-fødte tyskeren har selv bakgrunn som barnesoldat da han som 14-åring ble rekruttert inn i Hitlers hær i det siste desperate forsøket på å holde allierte styrker ute av Tyskland. Etter at Reichle mirakuløst overlevde ble han takket være sine Alsace-røtter fransk statsborger og kjempet bl.a. i Indochina før han ble forfatter og filmfotograf.

Junk Food

Döner kebab er den mest usunne fastfooden slår forskere fast. Droneland er ikke overrasket.

Tittelholderen

Kunsten å gi et teaterstykke, en film, en bok, en plate, etc en god tittel!

Einstein-A-Go-Go

Albert Einstein stod ikke bare bak formelen E=MC2, men hadde meninger om mangt. Deriblant religion. Interessant nok takket han i sin tid også nei til å bli Israels andre president, og var sterkt skeptisk til påstanden om at jødene var guds utvalgte folk. Generelt syntes han å ha betraktet religion som en heller barnslig greie. En sekulær jøde av det klassiske slaget altså.

Feil fokus

Epidemologisten Elisabeth Pisani er aktuell med boken The Wisdom of Whores, der hun ser på hvordan penger og ressurser for å bekjempe hiv/aids brukes helt feil. Etter å ha jobbet i FN-systemet avdekker hun hvordan politisk korrekthet og religiøs fundamentalisme går hånd i hånd inn i dobbeltmoralen. Og boktittelen er ikke dårlig den heller!

Ritualistisk uærlighet

Er det slik at ærlighet alltid varer lengst eller er det tidvis bedre å ty til et rituale av uærlighet for å bevare borgerfreden?

Lurer vi oss selv?

En new zealandsk forsker hevder at menneskeheten er blitt mer intelligent med årene og at vi ble spesielt mye smartere i løpet av forrige århundre. Droneland lar seg ikke sånn uten videre overbevise. Det er åpenbart at det hele er avhengig av hvordan man definerer eller omdefinerer intelligens. At gammeldagse IQ-tester ikke er tingen er opplagt. Troen på at det moderne mennesket nødvendigvis er mer sofistiskert enn tidligere generasjoner er kanskje besnærende, men når det kommer til stykket kanskje like mye et utslag av en blanding av ønsketenkning og ikke minst intellektuelt snobberi.

Lykken er...

...å legge 9-til-4 jobben bak seg og begynne på nytt med en virksomhet der man er sin egen herre og mester. Såsom Rodney Holland som gikk fra jobb som lastebilsjåfør til å bli motorsagmassør. Nå har både sønnen og datteren hans også begynt å jobbe med motorsagen i hånd. Rodney er så stolt som bare en forelder kan være. Selvsagt. Men lykken er i hvert fall ikke å vansmekte bak rattet på en lastebil eller bak et tastatur for den saks skyld. Lykken er... motorsag!

Ødeleggelsesmaskin

Det går hit, det går dit, det er en ødeleggelsesmaskin... Litt lett omskrivning av en gammel pop-strofe og man nærmer seg gehalten i Jack Londons siste bok, The Assassination Bureau, Ltd. En bok han aldri fullførte, men som likevel ble utgitt etter hans død med oppdateringer foretatt av den amerikanske krimforfatteren Robert L Fish. En interessant bok rent filosofisk som handler om et byrå som dreper amoralske mennesker – og som har en interessant plot twist som viser at mennesket i sitt vesen er like mye amoralsk som moralsk. Akkurat den typen bøker som Droneland liker. Nettopp fordi de viser oss hva det vil si å være menneske.

Tastaturshopping

Hver tredje reise kjøpes på nettet. I hvert fall i Danmark om man skal tro denne artikkelen. Droneland synes det låter oppsiktsvekkende lavt, men tydeligvis er det fortsatt mange selv i vår del av verden som ikke synes online-shopping er noe spesielt gildt.

Etisk profitt?

Det er noe foruroligende med såkalte etiske kapitalister. Noe gammeldags moralistisk. Ikke at moral er galt. Moralisme derimot er en uting. Denne tankegangen om at man er moralsk mer høyverdig enn andre. I beste fall blir det en psykose, i verste fall kan det lede til en særegen form for altruistisk narsissisme. Denne tankegangen har uansett dype røtter, spesielt innenfor protestantismen og har funnet sin høyborg i den noe spesielle formen for sekularisme man finner blant såkalte liberals i USA. Såkalte er stikkordet for denne formen for moralistisk liberalitet, som har mer til felles med fascisme enn med klassisk liberal tenkning i skjæringen mellom David Hume og Adam Smith.

Dessverre begynner stadig mer av denne amerikanske "liberale" tankegangen å spre seg til Europa. Noe man ikke minst ser innenfor den voksende økofascist-bevegelsen. Så da Droneland bladde gjennom et tidsskrift kalt New Consumer merket han seg følgende utsagn fra en kaffeforhandler ved navn Grant Lang som eier selskapet Mozzo Coffee. Ooh, for et überkult navn. På spørsmål om det er uetisk å tjene penger svarer han: "No. It just depends what you intend to do with it." Mener han å si at måten han selv forvalter profitten sin på er mer etisk enn måten andre forvalter profitten sin på? Kan noen fortelle Droneland at dette er noe annet enn moralisme?

At New Consumer ikke helt er Dronelands blad bekreftes vel bare av vitsene de trykker i bladet: "Why are coffee beans like teenagers? Because they are always being grounded." Oh dear, med humor som det er det ikke rart at økofascistene sliter med omdømmet.

Tut og kjør med Boris?

Droneland kommenterer det britiske lokalvalget sist uke i nettutgaven til idétidsskriftet Minerva med hovedvekt på valget av den rappkjeftede og uberegnelige Boris Johnson som ordfører i London.

Privatlivets fred

Saken om Josef Fritzl som holdt sin datter skjult i 24 år og systematisk voldtok henne og hennes barn har sjokkert verden. Dessverre har få kommentatorer klart å gå inn på hva saken virkelig dreier seg om, noe Christopher Caldwell gjør i sin ypperlige spalte i FT. Her skriver han at det saken virkelig viser men som ingen våger å diskutere er at vi i vestlige demokratier har bygget opp en respekt for privatlivets fred som er gått så langt at vi ikke lengre våger å blande oss inn selv når vi føler at noe er galt.

Caldwell har også et annet godt poeng i sin kommentar. Han mener nemlig at mens dette i utgangspunktet kan synes som en tabloidsak, så er det interessant hvordan såkalte broadsheets – eller "seriøse" aviser – også skriver om saken. Han mener at dette er noe de burde gjøre oftere og antyder at kvalitetsmedier de siste tiårene har begynt med en selektiv form for nyhetsformidling etter prinsippet om at de skriver om det de tror at folk vil ha. I prosessen mener han at de ofte svikter sin rolle som nyhetsformidlere.

London velger ordfører

Dagen før det mest spennende ordførervalget i London siden stillingen ble gjeninnført av Labour i 2000 setter tunge konservative kommentatorer store spørsmålstegn ved toryenes kandidat Boris Johnson, noe som forståelig avstedkommer sterke kommentarer på britiske høyreblogger. Men de har noen poenger og Droneland er tross fartstid på høyresiden ikke spesielt imponert over det syklende parlamentsmedlemmet som synes å være mer opptatt av moro og egen berømmelse enn å bedrive seriøs politikk.

Dessuten er det heller ikke spesielt tillitvekkende når Johnson forsvinner dagen før valget for å unngå nærgående medier. Som det ble påpekt på BBC Radio 2 da de etterlyste Johnson under en sending som han skulle deltatt i ved lunsjtider i dag:

"Have any listeners seen a tall man with yellow hair in a blue suit? He's called Boris Johnson. Because if we don't hear from him in one minute we're doing a mayoral debate without him. It's very odd that no one can find Boris a day before the mayoral election. Has he just walked past that cafe you're sitting in? Call us if you spot him."

Kanskje londonerne bør holde seg til Ken Livingstone i fire nye år? Tross en del skandaler som er blitt avdekket i oppkjøringen til morgendagens valg har han gjort mange bra ting for å gjøre London mer levelig for folk flest.

Fall from grace

I påsken skrev Droneland en feature for en norsk avis der han tok for seg hvordan dop var gått fra å være et undergrunnsfenomen man forbandet med artister som Kurt Cobain og hans fru Courtney Love til å bli noe som ble brukt av mainstreamstjerner som Britney Spears, Lindsay Lohan og Amy Winehouse. I konklusjonen på sin artikkel ventet han bare på at Disney-stjernen Miley Cyrus, aka Hannah Montana, skulle miste sin squeaky clean image i en eller annen form. Men selv han hadde ikke trodd at det bare skulle gå en måned før dette skjedde...

We Have The Technology

Vi har all den teknologien vi trenger og mer blir det, men er det nødvendigvis bra for oss. Hjerneforsker Susan Greenfield peker på hvordan hjernen er elastisk og at fremtidens generasjoner som tilbringer mer tid foran skjermen (2-D) heller enn å engasjere seg i lek og aktivitet (3-D) står i fare for å bli antisosiale og mangle nødvendig empati. Et tema man kan kjenne igjen fra filmene til østerrikeren Michael Haneke. Noe av det beste med teoriene til Greenfield er likevel at hun er ydmyk i forhold til sine funn og heller enn å innta en ideologisk posisjon lar forskningen styre. Slik det burde være. Les hele artikkelen her.

Søvnløse i alle land - foren dere!

The Observer slår fast at søvnløshet er en moderne nevrose og setter det hele inn i et historisk perspektiv (tidligere generasjoner tok nemlig ikke søvn for gitt slik vi gjør i dag) i denne tidvis livsbejaende hyllesten til det søvnløse menneske. Samtidig kan det - ikke spesielt overraskende - fungere som en kreativ flamme men kan også få folk til fullstendig å miste forstanden. Noe som vel forklarer alle de eksentriske kreative sjelene som finnes - som Leonard Cohen uttrykker det:
'The last refuge of the insomniac is a sense of superiority to the waking world.'

Det Droneland dog lurte mest på etter å ha lest denne artikkelen er at dersom Madonna er en av de søvnløse: Hvor henter hun den fysiske energien til å holde seg i form fra? Eller trener hun kanskje på natten? Det forklarer jo en del... 4 Minutes, tic-toc, tic-toc...

Men alt er ikke bare vel i de søvnløses land. Ikke overraskende kan det være en sammenheng mellom kjærlighetssorg og søvnløshet. Noe som samtidig likevel kan være ubeskrivelig vakkert og regelrett glamorøst:

Eluned Summers-Bremner is a sparky English professor, a New Zealander, a part-time insomniac and the author of a fascinating new book, Insomnia: A Cultural History, which could not be less morbid. If anything, her attitude to insomnia is cautiously celebratory. She sees insomnia as akin to falling in love - a state you can't control. (Love and sleeplessness are, after all, linked. And lovelorn insomniacs have an exhausted glamour.)

Stiletto Killer

Nei, ingen ny film med Glenn Close om en psykotisk kvinne som går amok på en nattklubb med 20cm høye hæler. Derimot har Gwyneth Paltrow egenføttig kverket stiletthæltrenden med ymse opptredener ifm sin nye film, tegneseriefabelen Iron Man:

Last month at a Manhattan charity benefit Gwyneth wore her first shock-worthy S&M style heels, then earlier this week in Berlin she staggered down some steps in a pair of 7in shoe boots one day, and teetered on a pair of lacy platform stilettos the next. One pair required an aide for her to lean on; the other pair was accessorised with an uncomfortable look that, I'm guessing, said, "OK, I'm late with this trend, and it's not entirely me, but I'm going to persevere."

Soft Candy

Neimen, er det nye Madonna-albumet Hard Candy virkelig en skuffelse etter den overraskende suksessen hun hadde med Confessions From A Dance Floor? Hvem ville trodd det!?! Guardian sier følgende om Justin Timberlakes bidrag med å kopiere sitt eget Futuresound/Lovesexy-album på Madges nye album:
Not having to come up with any new ideas has allowed Timberlake more time to indulge in his famous hobby of thoroughly establishing that he enjoys having sex, apparently in the belief that this makes him unique.

Kanskje Droneland må spørre Justin om han er avhengig av sex neste gang han intervjuer ham. Bare sånn at vi kan få bekreftet han ikke er den hvite Michael Jackson, slik han gjerne vil tro, men derimot den hvite Usher. (Ref intervju Droneland gjorde med sistnevnte der han utbrøt at han var avhengig av sex. Hva gjør ikke enkelte folk for å få litt blest?) Noe som bringer tankene i retning av en reklame Droneland nylig spottet - Usher-parfyme. For begge kjønn. Nei, la oss ikke gå dit...

Trynefaktoren

...og mens britiske myndigheter snart innfører ansiktsscanning av alle som reiser inn og ut av dronningriket sitter Osama Bin Laden i hulen sin på den afghansk-pakistanske grensen og ler seg fillete over enda et meningsløst antiterrortiltak innført av en vestlig makt...

En høyst uvanlig helt

Ikke bare har Wesley Snipes spilt i vampyrdødar-filmene om Blade, sci-fi-dystopien Demolition Man og lidd av Jungle Fever, nå er han også blitt en usannsynlig helt for alle som mener at staten tar for mye av folks inntekter. Ved å nekte å levere inn skatteoppgjør i tråd med det amerikanske myndigheter mener at han skylder har han nå pådratt seg en tre års fengselsstraff. Neppe helt i tråd med idealene som hans regissørbuddy Spike Lee forfekter, men likefullt et sterkt standpunkt fra denne action-helten.

Fastfood designer chic

McDonald's satser på at catwalk-show i Paris med presentasjon av nye chice uniformer skal gi hurtigmatkjeden en mer upmarket image. Hm...

Dødelige drifter

Det er få ting som er så bra som folk som våger å bryte alle regler. Kanskje det nettopp er derfor at the Times i helgen kåret Patricia Highsmith som tidenes beste krimforfatter. Hun er på alle måter annerledes enn den gemene hop av krimforfattere. Ikke minst pga den psykopatiske og bifile antihelten Tom Ripley, udødeliggjort i filmen The Talented Mr Ripley. Flere av Highsmiths bøker er blitt filmatisert, ikke minst hennes debutbok Strangers On A Train i regi av Alfred Hitchcock. Men dessverre har filmene ofte fått en mer "happy" ending enn den amoraliteten som Highsmith dyrket i bøkene sine.

Skamløs Brand-ing

Man kan si mye om den britiske skuespilleren-komikeren-kjendisen Russell Brand, men når han nå er i ferd med å legge USA for sine føtter med roller i ymse cheesy komedier er det all grunn til å glede seg over at amerikanerne kommer i nærkontakt med denne typen skamløs og tidvis eksentrisk europeer. Her en feature fra Sunday Times med høydepunkter som viser mannens mangel på beskjedenhet:

“May I say, explicitly and without any duplicity: I like being famous. I like it. I did it on purpose. I did it quite, quite deliberately. I went into it with my eyes open, and I won’t rest until there is not a single territory on this planet where I can’t go to a supermarket. Obscurity does not suit me. You can’t have this haircut and not be famous. It’s unbecoming.”

Enda bedre er det at han håper han snart blir et husholdningsnavn i Statene sånn at det blir lettere å gå på sjekkeren:

Brand says the worst thing about not being famous is that it’s harder for him to pick up women. “Everyone tells me it’s good for me,” he says. “It doesn’t feel good. What felt good was being able to just walk up to people, tug a forelock and know that an orgasm was only moments away. This new world, of endless protocol, is like f***ing living in a Jane Austen novel.”

Utbytting eller frigjøring?

Således spør The Guardian som omsider har oppdaget teaterregissør Morten Traaviks glimrende Miss Landmine prosjekt og som vanlig glitrer Lord Traavik til med noen fin-fine sitater:

"My feminist mother was very unimpressed by the idea of a beauty pageant. Here in Norway beauty pageants are regarded as the work of the devil. They're seen as very, very politically incorrect."

Fra Dronelands perspektiv er det likevel kanskje enda mer imponerende å se at Miss Landmine er blitt omtalt på bloggen til Perez Hilton, og da med en klart mer glamorøs og minde kritisk vinkling enn le Guardian presenterer. Kanskje de to på en måte oppveier hverandre?