Kunsten å kjede seg til døde

Bored to death? At det er usunt å kjede seg burde ikke komme som noen bombe. Men nå er det faktisk vitenskapelig bevist at det å kjede seg kan lede til at man dør prematurt. Godt å vite for de av oss som lever etter Pet Shop Boys mantraet: «...cause we were never being boring».

Den nye folkesykdommen

Den nye folkesykdommen er om man skal tro denne artikkelen matintoleranse. Det har f.eks. vært en 400 prosents økning i folk med hveteintoleranse i Storbritannia de siste 20 årene. Det får Droneland til å tenke på en gammel Dire Straits tekstlinje (av alle ting): «Two men say they're Jesus, One of them must be wrong».

Babels tårn?

Verdens høyeste bygning, Burj Khalifa (the building formerly known as Burj Dubai), er stengt for publikum mindre enn én måned etter den feststemte åpningen. Begrunnelsen? Tekniske problemer. Hva? Beklager teknisk feil? Vanskelig å la være å få bibelske referanser når man hører denslags.

Sitter på en atombombe

I Frankfurter Allgemeine Zeitung påpekes det at tålmodighet må være en dyd i arbeidet for å forhindre at Iran anskaffer seg atomvåpen. Interessant nok blir det påpekt at det er helt greit at iranerne skaffer seg atomkraft, men at det er helt uakseptabelt at de utvikler atomvåpen. Droneland kan ikke helt forstå hvordan det kan være ålreit at Israel har atomvåpen mens andre land i regionen ikke kan anskaffe seg dette. Er det rart at det er skepsis til Vestens motiver i den islamske verden?

Plagsomt moderne

Moderne litteratur er ikke mye å skryte av, og det er langtfra bare på våre breddegrader at man sliter med overvurderte ting av typen knaustrofobi. Noe denne omtalen fra Exiled Online viser. Når det er sagt, så er Droneland enig med en kommentar fra en av leserne om at russeren Victor Pelevin er verdt å lese. Men dessverre er det som oftest slik at mye av det som skrives er for å imponere andre heller enn at forfatteren synes å ha noe som helst som beriker leserens innsikt i menneskesjelen på hjertet.

Radio Gaga

Om det er nok med et godt pokertryne eller du bare trenger å danse, så er det åpenbart at Lady Gaga har forstått noe mange andre musikkartister ikke har skjønt. Så noen gode råd om hvordan å komme seg opp og frem i musikkbransjen – eller andre bransjer, for den saks skyld – courtesy of frøken Gaga, er sikkert ikke å forakte.

Resirkulert suksess

Etter suksesspalten The Digested Read, som Droneland har referert til flere ganger, tilbyr The Guardian nå The Digested Watch. Altså gjør man nå liksom det samme med film som man gjør med bøker. Ha-ha, vittig. Men er det flere enn Droneland som føler at avisen på denne måten ikke gjør annet enn å vise at man er litt tom for ideer og at man tror at man uten videre kan overføre en suksessformel til en annen sektor? Og når avisen endelig var i gang, hvorfor ikke tilby The Digested Watch, Digested helt på tampen slik man gjør i form av The Digested Read, Digested?

Sundance 2010 oppsummert

Herlig oppsummering av hvor håpløs Sundance-festivalen er bak sin moralsk korrekte fasade. Som FT-filmkritiker Nigel Andrews påpeker om hva som får festivalen til å tikke:

«Movie-wise, the festival was not quite the revolution we were promised. There is still too much second-rate cinema at Sundance: too much “we love it, whatever it is, if it’s by a woman, a maverick, a liberal or an actor-turned-director”.»

Nymoralismen innhenter idretten

Nyheten om at Chelsea- og England-kaptein John Terry har vært utro har slått ned som en bombe på de britiske øyer. Man skulle nesten tro det var snakk om en dobbeltmoralsk politiker og ikke en fotballspiller som var blitt tatt med buksene ned om man betrakter den dømmende tonen i britisk media, der det nå varsles at Terry må gjøre regning med et frafall av sponsorer. Noe som gir et ekko av dekningen som er blitt golfstjernen Tiger Woods til dels etter sine friske fraspark i sengen.

Dessverre ser Droneland at dette bare er ytterligere et utslag av at nymoralismen nå også har nådd idretten. Åpenbart har finanskrisen ført til et mer verdikonservativt klima, der religiøse fundamentalister og politisk korrekte viser seg å være mer i seng sammen enn man skulle tro. Ref Osama bin Ladens miljøutspill nylig, som Al Gore ikke kunne gjort «bedre». Om noe så er dette i høyeste grad en ukomfortabel sannhet.

Tingen er at vi kan snakke så mye vi vil om liberalt vunne borgerrettigheter. For i unionen mellom den nye korrektheten og tradisjonelle verdier, som man på sett og vis kan si startet da kvinnesakskvinner og kristne fant sammen i sin sensurkåthet mot porno, vil det i årene fremover bli stadig vanskeligere for de som tenker utenfor boksen å hevde seg. Ikke overraskende for de av oss som for lenge siden øynet at den påstått liberale politiske korrektheten hadde mange ubehagelige likhetstrekk med klassisk fascisme.

In God We Trust

Eller i det minste på Baldwin-familiens sorte får, Stephen, som etter at han er blitt nyfrelst evangeliker er blitt unemployable i Hollywood og gjør dårlig britiske reality tv for å holde kreditorene fra døren.

Takk til Morten T. for tips.

Mindre Moore

Droneland ser at Michael Moore-Moore er på forsiden av dagens the Guardian med det forutsigbare sitatet: «Capitalism is evil».

Nei, Michael, det er ikke kapitalismen som er ond, det er vi mennesker som har ondskapen iboende i oss. Skulle trodd at godt voksne mennesker forstod det, men så er det da heller ikke alle som har levd slike beskyttede liv som Moore og slik har kunne unngå å komme i kontakt med livets harde realiteter. Da må man nemlig iblant innse at livet ikke er så svart/hvitt som Michael & groupiene hans synes å tro. Hm, groupiene hans... har ikke fanbasen til mannen skrumpet en del siden «Fahrenheit 9/11»?

Mikrofilosofi

Droneland er ingen stor fan av Twitter akkurat, men ble tipset om at den britiske filosofen Julian Baggini tvitrer under aliaset «microphilosophy». Neppe noen man behøver å følge fast med på, men et og annet visdomsord å ta med seg for den som liker slikt. Og bedre enn å høre om at den overvurderte Stephen Fry står fast i heisen!

Kritikk på italiensk

Italienske myndigheter kritiserer alle Haiti-groupiene som har slåss for å fremheve seg selv og slik har skapt kaos under hjelpearbeidet etter jordskjelvkatastrofen i øystaten. Ubehagelig å høre, men kan det tenkes at de har et poeng?

Skuddpremie!

Bestanden av villgjess har økt så kraftig på grunn av vern av fuglene at disse er blitt en trussel mot miljøet. Nok et glimrende eksempel på at regulering basert på miljøhysteri ikke alltid er det lureste. La oss få litt mindre følelser og litt mer fornuft inn i miljødebatten!

Pay-A-Day

Borealis-festivalen i Bergen går stadig nye veier for å finansiere samtidsmusikk. Nå har de laget et opplegg kalt Pay-A-Day, der folk og fe kan sponse fremføringen av et nytt musikkverk som skal komponeres av David Helbich og fremføres 10. mars 2010.

Wir sind die Grenzschutzroboter!

Er det flere enn Droneland som lurer på hvor det ble av EUs planer om et paneuropeisk hemmelig politi som kunne minne om paramilitære styrker? Dette var en blanding av utopi for de fascistoide blant oss og skrekkscenario for blomsterelskere og urtefittene blant oss. Nå forsvant disse planene inn i et sort hull – antakeligvis i byråkratiet i Brüssel. Men nå kan det synes som om EUs papirpushere omsider har funnet en løsning på organisjonens politiproblemer: Roboter. Men selvsagt. Løsningen er så opplagt at det er utrolig at ingen har kommet på det før. Eller, det har man sikkert, men nå er endelig teknologien her. I første omgang skal de bare beskytte grensene våre, men vi kan jo håpe at robocops snart blir satt inn i arbeidet der folk flest ferdes også.

Politisk horeri

Heller enn å være anstendige frem mot valget foreslår Charlie Brooker at Labour tar han helt ut og gjør seg så horete som mulig frem mot det britiske parlamentsvalget i vår. En höjdare selv målt etter Brookers høye standard!

Oh dear, Oliver!

Hitler? En syndebukk! Stalin? Empatisk skildret. Det kan bare bety at den «kontroversielle» amerikanske filmskaperen Oliver Stone er tilbake. Nå skal han lage en ti-timers tirade for amerikansk TV under tittelen «Oliver Stone's Secret History of America». Som engelskmennene ville sagt det: Oh dear! Eller som smarte amerikanere ville sagt det: Can't wait to miss it!

Mister Landmine

Nydelig reportasje om en-fotede fotballspillere i Liberia.

Dean Street

En gang idiot, alltid idiot. Den tidligere demokratiske presidentwannabeen Howard Dean kritiserer president Obama for å bryte valgløftene sine. En perfekt måte å underminere eget parti på i oppkjøringen til høstens amerikanske mellomvalg, der hele Representantenes hus og en tredel av Senatet står på valg. Right on, Howard!

Kamp mot DLD

DLD står da for Datalagringsdirektivet, som snart kan bli norsk lov. Det vil Droneland gjerne bidra til å bekjempe. Ergo ber han alle sine besøkende om å slutte seg til kampanjen mot direktivet. Gå inn og registrer deg – nuh!

Knaustrofobi

Kongeriket Norge har stått på hodet for Karl Ove Knausgård denne høsten og vinteren. I hvert fall om man skal tro litteraturkritikerne, som nesegrust har lagt seg i støvet for mannen som er i gang med dagboken «Min kamp». Et verk som samlet vil komme opp i snaue 5000 sider, der han i snirklete detalj gir oss sine mest intime betroelser. Men er folk flest egentlig så opptatt av dette? Eller er det bare den lille prosenten av befolkningen som utgir seg for å være vår felles åndselite som har latt seg forføre?

Heldigvis er det selv blant kultureliten begynt å dukke opp kritiske røster. Nå kan det godt være at Jan Kjærstad innerst inne er en smule misunnelig for at Knausgård har stjålet hans thunder, men vi knaustrofobikere tar imot alle gode innspill som en takk fra oven. Personlig har ikke Droneland noe imot Knausgård, som han kjente dengang de begge var i Studentradioen midt på 90-tallet. Men siden Droneland ikke var spesielt i den unge Knausgårds nevroser over en halvliter på Garage, så er han ikke spesielt mye mer interessert i den samme Knausgårds nevroser omgjort til midtlivskrise nå.

Også en brukbar kommentar om all denne knaustrofobien fra Morten Strøksnes. Men aller mest var nok en av Dronelands hags, som tørt hadde følgende å si om Knausgårds prosjekt: «Hvor skal han ta dette etterpå da? Skal han kanskje skyte seg selv?» En teori Droneland umiddelbart falt for.

Herlig aggressivt

Mann kastet laptop fra 6. etage, skriver bt.no på forsiden. Nå syns Droneland dette er herlig aggressivt, men er vel dessverre bare nok et eksempel på hvilket nivå BT har på nettet, nemlig: Ingen nyhet er for liten til at den kan skrives om. Dette er faktisk enda mindre av en nyhetssak enn black metal-artisten hvis katt forsvant, som Droneland har nevnt tidligere. Det sørgelige er bare at bt.no aldri fulgte opp sistnevnte ved å utforske den musikalske fallouten av hendelsen i form av en rockeopera eller kanskje en aldri så liten black metal-operette? «Eine kleine Schwarze Kater musik.» Sistnevnte om det var en hannkatt da altså. Tenk hva skribenter som Charlie Brooker eller Marina Hyde kunne fått ut av dette. Nettjournalistikken trenger mer sarkasme!

UZ Airways

Nesten US Airways, but not quite. Herlig at Uzbekistan Airways har domenenavnet uzairways for sin hjemmeside. Gir dem straks en helt annen form for kredibilitet, for ikke å snakke om en viss forvekslingsmulighet med et flyselskap som er medlem av Star Alliance. (Hint: US Airways.) Et medlemskap Droneland føler ligger litt hinsides UZ Airways på det nåværende tidspunkt...

Men det er samtidig noe litt sjarmerende over hjemmesiden. Legg f.eks. merke til de små logoene på siden, såsom UZ-Certified nedest. Luvely! Med andre ord litt av hvert å finne her for de av oss som setter pris på de små detaljene. Og et frequent flyer program med navnet UzAirPlus (Borat couldn't make it up!) er umiddelbart mer tiltalende for alle oss bonuspoenghorer enn det svulstige Dividend Miles som uzbekernes amerikanske konkurrenter fjoller seg med. Fly me to the moon! Eller i hvert fall til Tashkent!

Heaven Knows I'm Miserable Now

Da Barbara Ehrenreich fikk kreft og ting gikk fra vondt til verre fikk hun ikke omtanke fra legene, men istedet en beskjed om «always look on the bright side of life». Erfaringene hennes har hun samlet i boken «Smile or Die: How Positive Thinking Fooled America». Og hun jo selvsagt helt rett. Noe alle som har sett filmen «Ruben & Ed» kan skrive under på, spesielt scenen hvor Ed mister selgerjobben og går rett på kurs for å lære å bygge opp selvtilliten og lærer seg slagordet: «Power through positive real estate!» Herlig meningsløst. Morrissey hadde virkelig rett da han sang «Heaven Knows I'm Miserable Now».