The Little Handbook for Aspiring Phone Hackers

What I am wondering in all the hoopla around the phone hacking story is why anyone would be surprised at all? And also how absurd it is to contain this to News Corporation, as if not every tabloid (and probably some mid-market and broadsheet papers too) were involved in similar practises.

Beyond that, there is of course the question of who is behind the leaks? I mean, come on, no one leaks this without some sort of motive. Is it power? Is it hatred of Murdoch? What are the financial rewards for others if Murdoch empire crumbles? That's obviously (or maybe not?) something for someone in media to follow up. That is, if they can get beyond their own feigned surprise and catering to all kinds of different «victims» of this crime. Oh puleeze!

I don't care one iota about Rupe. But I don't necessarily believe that anyone better than him is going to replace him as media overlord.

Let's also take this down to the level where it really counts, the personal level. How many people have already (with or without their knowledge) experience that their friends have spied on them via their computers or mobile phones? I'm pretty sure it's more than we dare think.

Lot of good material there for both good reporters and fiction writers with perspective and philosophical depth to ruminate about for years to come.

But for now, one brief look across the Channel to Le Frogs, and I cannot express in words how much I hope that the useless French socialist party nominate DSK as their prez-candidate. And even better if both he and Marine Le Pen outscore Sarko the sex dwarf in the 1st round, leaving the ridiculous French to choose between the black plague and cholera. I would so so so so so love that scenario! C'est fantastique! The Western world deserves nothing less!

Marx was indeed right when he said that history is being rewritten as farce. Now for the sake of Hugh Grant (another silly figure in this and most any other context) and all the other angry people out there, let's just hope that they all move on soon and realise the limitations of their anger. I mean, life will go on pretty much as before. And we wouldn't want to miss the follow-up story on whether Cheryl and Ashley Cole will get back together again, now would we?

Future Sounds

When reading about David Cameron's plans for Britain to invest in tourism, pharmaceuticals, and so-called green industries, my initial reaction is: Isn't that what all developed countries are investing in or say they want to be investing in? Makes one wonder, is it possible for all countries to develop the exact same industries and somehow get away with it? I mean, sounds a bit like we'd end up with the old concept of everybody cutting each other's hair.

Lønnsslaveri før og nå

Helseskadelig overtid og lave lønninger bidrar til den økonomiske veksten i India i dag...

...ikke helt ulikt utnyttelse av arbeidskraft i Indias kolonimakt Storbritannia under den industrielle revolusjon, hvor de like godt brukte barn som slavearbeidere.

Historien gjentar seg!

Vestens absurde asylpolitikk

Vestlig immigrasjonspolitikk er et absurd kapittel. Noe dette tragiske selvmordet til en asylsøker i Storbritannia bekrefter.

Nå sier det seg selv at man ikke uten videre kan beholde den stadig mindre sustainable velferdsstatsmodellen man har utviklet i de europeiske la-la-lands og gi universell stønad til alle som måtte ankomme et land. (Nedbygging av velferdsgoder er uansett noe som presser seg frem i årene fremover. Om man da ikke innfører en «patriotisk» velferdsmodell hvor man stenger grensen – men vi overlater den løsningen til det snart løsrevne Flandern, som har et utmerket potensiale til å bli Europas første fasciststat post-WW2. Nok om det i denne omgang dog.)

Men det fins da surely andre løsninger enn å dele godene som ikke fins. Nemlig den å la folk jobbe. I Norge holder vi oss fortsatt med en innvandringsstopp fra midten av 70-tallet, primært drevet frem av våre å-så–tolerante fagforeninger. Yeah, right!

Tenk om man istedet kunne gjort det så enkelt som å gi folk oppholdstillatelse i en viss periode og latt dem søke jobber. Er Droneland den eneste som er overbevist om at de fleste som tok imot en slik option ville ha funnet seg noe å gjøre?

Gjerne kombinert med en deal om at nordboere som ønsker å bo i et mer gjestmildt klima kan ta med barn eller pensjon til sydligere breddegrader. En idé så enkel i all sin genialitet at man antakeligvis må være planøkonom for å motsette seg denne. Men som alle med kjennskap til vestlig styresett vet, så er det nok av denslags pestimister rundt omkring.

Tory sex skandale

Droneland må innrømme at han delte skepsisen til denne spaltisten når det gjaldt David Camerons grønne favoritt-tory Zac Goldsmith, som i sin økonomiske politikk låter mer planøkonomisk enn liberalistisk. Men etter at han ble nederlagsdømt etter en dårlig start på valkampen, så halte han i land en overbevisende seier i sin valgkrets Richmond Park i den posheste delen av det sørvestlige London.

Men Droneland må kanskje revurdere sitt syn på mangemillionæren Goldsmith etter avsløringen om at han har vært utro. Slik holder han i hevd en god gammel Tory-tradisjon med sex-skandaler. Det lover bra for hans parlamentariske karriere. Zac, we salute you!

Labour-infightingen i gang

Worst Labour-MP-candidate ever? To dager igjen til det britiske parlamentsvalget, og infightingen er åpenbart i gang når statsminister Gordon Brown blir kritisert av en av sine parlamentskandidater. Attpåtil en kandidat i et parlamentssete som er bunnsolid tory. Åpenbart har man foretatt liten grad av kvalitetssikring her fordi setet i teorien betyr så lite.

Typisk nok er det slike folk som plutselig krever oppmerksomhet ved å utvise en mangel på både taktisk dømmekraft og forståelse av en del helt elementære samfunnsforhold. Når du har så lite realøkonomisk innsikt at du bebreider landets statsminister for de høye bensinprisene (it's the global market forces, stupid!), så bør du kanskje finne noe annet å gjøre? Når det er sagt, så skulle Droneland ofte ønske at flere av våre politikere hadde en basisforståelse av økonomi. Men det er som kjent noe som ikke blir lagt spesielt mye vekt på i det norske utdannelsessystemet. Så man får de politikerne som den økonomi-illiterate almuen fortjener.

Ellers er Charlie Brookers oppsummering av de tre partilederne helt suveren. Enig i at Brown fremstår som den mest menneskelige, nettopp på grunn av sine lyter. Nick Clegg derimot... Tenk dere Erik Solheim som leder for Venstre. Les: Forfengelig og nedlatende. Me må bli snillare med kvarandre? I don't think so!

Indiske outlaws

Ifølge denne featuren ble enkelte av Indias mer frittlevende stammer kriminalisert som en følge av Storbritannias kolonisering av landet. Som det sies om de britiske kolonialisatorene i teksten:

«Imbued with a bureaucratic aversion to nomadism and a Victorian relish for the Hindu caste system, they adjudged many Indian tribesmen, Pardhis included, to be preordained crooks.»

Et bryllup og fire skilsmisser

Herlig spydig om kongelige bryllup, skilsmisser og avbrutte forlovelser i The Daily Telegraph – og litt pavesladder på samme link:

«Poor Princess Madeleine of Sweden is back on the market, her engagement to a lawyer having been called off after the Swedish press revealed his fling with a Norwegian handball star, Tora Uppstrom Berg. “We were intimate,” Tora shyly confided to a Norwegian celebrity magazine. Too bad, but as problem misalliances go, it had nothing on Princess Stephanie of Monaco, whose marriage to a circus lion tamer ended on a sour note.

On the bright side, Princess Madeleine is single, and so is Prince Harry, whose relationship with Chelsy Davy seems a bit on-off. There must be some opportunity for these young folk to meet up – perhaps at the wedding next month of Madeleine’s sister Victoria to a fitness instructor.»

Cameron isn't working

Droneland skriver om det britiske parlamentsvalget hos Minerva, og legger særlig vekt på hvordan Tory-leder David Cameron så langt i valgkampen ikke har klart å markere seg som den ledertypen britiske velgere forventer av sine politikere.

Open Europe

Når man ser på hva den selverklærte tenketanken Open Europe, som slett ikke er det, koker opp av tendensiøs «informasjon» om EU, så er det i hvert fall sikkert at spesielt «åpne» er de ikke. I hvert fall ikke i forhold til EU-prosjektet. Det som er glimrende med denne Economist-artikkelen er ikke bare hvordan den avslører arbeidsmetodene til Open Europe, men også hvordan den viser hvor late journalister flest er når det gjelder å faktasjekke påstandene de blir servert. Hm, Dronelands beundring for britisk dagspresse får stadig flere skudd for baugen. The Economist derimot stiger stadig i aktelse. Ikke dårlig gitt at Droneland lenge har vært fan av publikasjonen. Noe han syns flere burde bli. Ikke minst fordi denne ukeavisen, tross sine overveiende liberalistiske synspunkter, er flink til å tilby noko for einkvar smak. Bare de fire-fem Arts & Books-sidene hver uke er verdt prisen på bladet alene.

Og en formulering som dette i en tekst der de er kritisk til en EU-kritisk gruppe forteller sitt om folk som er i stand til både å ta det piss out of seg selv, sine kritikere og hvem det nå enn skulle være:

«But without regulation, there would be no single market. Some of that regulation will be designed to keep skittish, hygiene-obsessed German or Danish mothers (for example) calm about food safety, and ease their fears about dangerous salami being imported from the far corners of the EU to poison their blond-headed moppets. That may be expensive, but that fuss-potting gives political cover for the Danish and German governments to approve EU enlargement to countries like Romania or Slovakia, and that is really good for the long-term health of the EU. How do you possibly measure the costs and benefits of such things?»

Personal Jesus

Mat- og fattigdomsaktivist blir trodd å være Maitreya. Strålende om hvordan folk som trenger noe å tro på er villig til å tro på hva som helst og hvem som helst.

Utdanner vi oss til døde?

Vi morer oss til døde, blir vi gjerne fortalt av overutdannete akademikere. Lett for dem å si, der de sitter med sine subsidierte utdannelse og ofte i jobber i offentlig sektor. Men kan det tenkes at vi faktisk har for mye høyere utdannelse i den vestlige verden, og at dette rent samfunnsøkonomisk slett ikke er så forsvarlig som media liker å fortelle oss. Interessant kommentar i Minerva.

Antipapirnostalgi

Droneland leser stadig vekk innlegg i norske aviser, og BT fremhever seg spesielt negativt her, om papiravisens fortreffelighet. Noe man bare kan si én ting til: Get real!

Men nå har «keeping it real» aldri vært det som har stått høyest på agendaen hos norske medier. Samtidig diskuteres det internt i redaksjonene hvordan man skal bringe ungdommen i hus som lesere. Vel, svaret er definitivt ikke trykksverte. Eller er det noen som tror at dagens tenåringer kommer til å abonnere på papiraviser, slik foreldregenerasjonen deres gjør? Eller mer korrekt, besteforeldregenerasjonen deres?

Droneland tilhører primærmålgruppen til papiravisene og burde vært fast etablert som leser av et lass av disse. Men det er han ikke. Faktisk har han kjøpt nøyaktig én papiravis i hele år, og selv dét var en tilfeldighet. Han befant seg nemlig på London-flyplassen Gatwick og skulle kjøpe vann før flighten sin. Vannflasken kostet to pund, men om du kjøpte avisen The Daily Telegraph til ett pund så fikk du vannet på kjøpet. You do the maths!

Du trenger ikke være siviløkonom for å forstå at modellen med å tjene penger på å påføre folk flest trykksverte på fingrene er spesielt drivverdig i det lange løp da. Så det trengs en nettrevolusjon. Men tro ikke at folk vil betale for det nå, slik mediemagnat Rupert Murdoch håper på. Nå da gratiskatten er ute av sekken og folk er blitt vant til å lese ting gratis på nett, så får du ikke folk til å betale for tjenesten. Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! Det må andre inntektskilder til.

Droneland holder dog ikke pusten for at det skal skje noe interessant i norsk presse på nettfronten. De har ventet for lenge og det som har kommet online av norske aviser så langt har vært en veritabel skuffelse. Er det rart at folk flest bruker tiden på fjesbok, tvitring eller egne blogger? Og lese utenlandske aviser på nett, for de av oss som vil unngå et enøyd bilde av verden.

For sin del gleder Droneland seg derfor til at iPaden snart slippes for salg, sånn at lesningen av (den elektroniske) morgenavisen blir enda mer praktisk!

Airbrush politics

Kvinnen som stod bak Erna Solbergs transformasjon fra grå mus til valgets stjerne ved fjorårets stortingsvalg, skal nå bli Høires kvinnepolitiske leder. Rent bortsett fra at Droneland stiller seg spørrende til behovet for at norske politiske partier fortsatt holder seg med egne kvinnegrupper, er det mest interessante hva dette betyr for partiet Høire som sådan. Kan vi forvente at de vil overta stafettpinnen fra Toryene og deres airbrushede leder Dave Cameron? Si ja, da har vi nemlig utallige spaltemillimetre underholdning på gang i tiden frem til stortingsvalet 2013. Burde ikke politiske ledere vært lovpålagt å foreta et imageskifte minst én gang i året? Ville fått snakket i gang på folkemunne og kunne bidratt til å redusere den politiske apatien.

Homobryllup og nymoralisme

Konservative frykter at ansatte i den anglikanske kirken vil kunne presses med loven i hånd til å måtte vie homofile, selv om det strider mot den ansattes overbevisning. Vel, det er nok bare et tidsspørsmål før noen homoaktivister skal forsøke å presse igjen noe som for å demonstrere den absurde likhetstankegangen enkelte vil ha mellom homofile og heterofile. Droneland har alltid ment at hele ekteskapet er en tvangstanke og at homoorganisasjonenes jag for å utvide dagens lovverk er et steg i feil retning. Målet burde være å sidestille alle former for samliv og barneoppdragelse. Men det nok et steg i altfor liberalistisk retning i vår nymoralistiske verdensorden. Her skal vi alle være «lykkelig» gift, uavhengig av seksuell orientering. Hvor ble det av den påståtte seksuelle friheten oppi dette da?

Klimaoptimistene

Enda mer godnyheter for klimaskeptikere når en stadig mindre andel av det britiske publikum tror at klimaendringer med absolutt sikkerhet finner sted – nedgang fra 44 til 31 prosent som er bombastiske. Kan vi se et vendepunkt der folk flest vender seg mot miljøfascismen? Det ville ikke være et øyeblikk for tidlig.

Men hvorfor skal vi som er håpefull på vegne av jorden og naturen bli kalt skeptikere? Burde ikke vi være klimaoptimistene?

Venstreregjeringene vs finansmarkedet

Droneland ser at Europas venstreledere er defiant i forhold til markedet. Mens dette er lett å si for Jens Stoltenberg og Norge, så har de tre andre karene her litt mer å bakse med. Spørsmålene blir: Hvem vinner kampen her? Venstrekvartetten eller finanskreftene? Og er ikke det faktisk en aldri så liten litmus-test på hvor langt globaliseringen er kommet? Eller er Europa så betydningsløse i fremtidens verden at dette er en slags siste storm i vannglasset? (Eller vinglasset, om man vil...) Og hvor står EU egentlig i spørsmålet om vekst gjennom låneopptak vs innstramninger? Og vil det kommende UK-valget føre til en ytterligere svekkelse av venstresiden i europeisk politikk? Mange
spørsmål, få lettvinte svar...

Paranoimia

Droneland oppdager at det stadig er artister som klarer å gjøre noe interessant med premissene som ble lagt i de spennende årene som fulgte i musikklivet i årene etter punken. Dengang artister som Public image Ltd (PiL), Gang of Four, Slits, Nina Hagen, Lene Lovich, Echo & the Bunnymen, Joy Division, Chrissie Hynde/Pretenders, Talking Heads, osv, osv gjorde vår lydverden mer utrygg.

Blant disse nye artistene som ekspanderer og oppdaterer såkalt new wave-musikk til våre dager er Manchester-jenten Julie Campbell, som kaller seg for LoneLady. Etter to lovende singler – «Immaterial» og «Intuition» – foreligger nå hennes debutalbum «Nerve Up», og titler på både singler og albumet antyder hva man har i vente i form av av kjølig pop og paranoid minimalisme. En slags paranoid popmusikk, noe som også gjenspeiler seg i tekstene som er mer personlige enn politiske.

Ikke at man må på død og liv må henge seg opp i referansene som Droneland nevnte over. LoneLady er uansett mer på rock enn disko-siden av revivalen av tidlig 80-talls musikk som har funnet sted de siste årene, og om man skal føye til et par referanser i tillegg til de gode, gamle så er det nærliggende å nevne Kristin Hersh (Throwing Muses) og PJ Harvey for å beskrive litt av åndeligheten i musikken og tekstene til frøken Campbell. Enda bedre er det at «Nerve Up» er en plate som vokser seg til for hver gjennomspilling, og attpåtil føler man at LoneLady har enda mer å gi i fremtiden. Mao en artist det kan være vel verdt å oppdage nå for slik å følge utviklingen (nesten) fra starten.

At hun attpåtil gir ut platene sine på den glimrende Sheffield-etiketten Warp, som bl.a. er hjem til Autechre og Aphex Twin, skader heller ikke.

En ekte fyr

I tråd med «keeping it real»-mantraet er det selvsagt helt umulig å vite hva som er den ekte fremstillingen av noe etter hvert. Men denne oppsummeringen av Alexander McQueens liv, er noe av det bedre Droneland har lest etter klesdesignerens tragiske dødsfall på torsdag. RIP.

Droneland har forøvrig foretatt en opprydding på bloggen. I kolonnen til høyre er de mange gruppene med linker erstattet av kun én leseliste og denne er dessuten redusert til et dusin blogger og nettsteder som Droneland er innom med jevne mellomrom.

Den nye folkesykdommen

Den nye folkesykdommen er om man skal tro denne artikkelen matintoleranse. Det har f.eks. vært en 400 prosents økning i folk med hveteintoleranse i Storbritannia de siste 20 årene. Det får Droneland til å tenke på en gammel Dire Straits tekstlinje (av alle ting): «Two men say they're Jesus, One of them must be wrong».