Renaming Africa

As I was reading this piece about a brewing conflict about ownership to the river Nile, or rather its resources, I started thinking about its starting point of Lake Victoria: Why is this central African lake, located between Uganda, Kenya, and Tanzania, still named after an imperialist queen? Well, turns out it's also knows as Victoria Nyanza – and Ukerewe, The Eye of the Rhino, Nalubaale, Sango, and Lolwe. Still, why do we cling to the imperialist name when we speak of this lake in Europe? But at least good to see that the African names live on. And also that there are a number of names.

One of the unfortunate side-effects of globalisation is that everything and everywhere ends up with one name. Personally I for instance like the fact that Germans refer to Milano as Mailand, or Nice as Nizza. Or that the French call London for Londres. Let's hope it stays that way.

All this reminds of the discussions raging in South Africa about renaming the airport in Johannesburg after Oliver Tambo and renaming the capital Pretoria to its original African name, Tshwane. The airport is renamed, so how about getting around to renaming the rest of the country. If nothing else a visible symbol of laying apartheid to rest.

Tilfelle rottefelle

Kan rotter hjelpe til med å løse Afrikas mineproblem? Således spørres det i denne BBC-reportasjen, som tar oss til Mozambik som i likhet med andre land som har vært gjennom borgerkrig er teppelagt med miner.

Mister Landmine

Nydelig reportasje om en-fotede fotballspillere i Liberia.

Kulturimperialisme bak homoforbud?

Droneland kan ikke si at han er overrasket over denne nyheten om at amerikanske evangelister har spilt en aktiv rolle i oppkjøringen til lovforslaget om å straffe homofili med døden i Uganda. Amerikansk imperialisme kjenner ingen grenser – om den nå er californisk eller nymoralistisk. Og når Droneland tenker seg om, er vel disse på sett og vis to sider av samme sak.

Statlig propaganda

Man må jo bare lure på hva BBC tenkte på da deres Afrika-kontor satte i gang en nettdebatt under overskriften: «Should homosexuals face execution?» Dette ifm lovforslaget i Uganda om å gjøre homofili straffbart. Det gir jo statlig nyhetskringkasting en helt ny dimensjon. Men nå skal man ikke glemme at i de gamle østblokklandene var det både statlig mediesensur og homosensur. Som en kamerat påpekte da Droneland sendte ham linken: «Ho ho ho! Borat kunne ikke fått det bedre til. UK må etterhvert kunne sies å ha verdens mest kulturrelativistiske/balleløse myndigheter.»

Sino-islamofobiske konsekvenser

Kinesere er ikke kjent for å være spesielt tolerante. Spesielt ikke overfor de mange minoritetsgruppene som han-folkegruppen har underlagt seg. Aller minst poppis er de muslimske uighurene i det vestlige Kina, på grenseområdene til bl.a. Afghanistan. De nylig opptøyene i disse områdene har vakt reaksjoner i Kina. Men det er klart at det å undertrykke muslimer i eget land kan få globale konsekvenser. Ikke minst i Afrika, der Kina har voksende økonomiske interesser og islam har økende misjonerende interesser. Det blir konflikter av slikt. Er denne nyheten om at en al-Qaida gruppe i Algerie vil gjengjelde mot kinesiske interesser i det oljerike nordafrikanske landet begynnelsen på en ny og «spennende» utvikling når det gjelder kinesisk imperialisme i Afrika?

Handel og vandel i Afrika

Den første boken til den zambiske økonomen Dambisa Moyo, «Dead Aid», er ikke akkurat «Mitt Afrika», men heller et kritisk blikk på vestlig bistand til hennes kontinent og hvordan denne underminerer egne afrikanske initiativer. Godt å høre det mange har tenkt fra noen som ser dette fra innsiden også. Men det spørs vel om velmenende kristne og marxister forstår at velferden de ønsker å spre ofte virker mot sin hensikt, eller som det heter på engelsk «your welfare is crippling me»... Det skader heller ikke at boken hennes har et forord av den britiske historikeren Niall Ferguson. Her er en lunsjsamtale Financial Times har hatt med zambeserinnen.

No Oil Today

Mens vi i Norge velter oss i oljepenger takket være et stabilt demokrati og liberale tradisjoner er det ofte annerledes i Afrika, der korrupsjon er en naturlig del av hverdagen når olje blir oppdaget. Et godt eksempel er oljeboomen som er blitt foreskrevet for det pittelille landet São Tomé & Príncipe. Eia var vi ikke der.

My Goodness, My Guinness

Du store alpakka, nå er det tettere mellom Guinness-pintene i Lagos enn det er i Dublin. Tydeligvis har Guinness sin markedsføring fungert bedre i Nigeria enn dengang irene forsøkte seg i USA. På den annen side så kan det vel hende at nigerianere nåtildags har bedre smak enn amerikanere nåtildags, uten at Droneland skal kommentere dette nærmere. Når det er sagt, så viser denne saken at etter UK, Nigeria og Irland så er faktisk USA stout-produsentens fjerde største marked tett fulgt av Kamerun. Afrika er virkelig up and coming. Kanskje det virkelig er noe i nyheten om optimisme blant afrikanske næringslivstopper, slik the Economist nylig kunne rapportere om?