Shallow Man

Droneland tenkte på tyske Blumfelds tekstlinje: «O weh, was ich so oberflächlich bin» da han leste denne tankevekkende teksten om hvorvidt utstrakt onlineaktivitet forhindrer dypere læring og gjør oss mer overflatiske:

«Dozens of studies by psychologists, neurobiologists, and educators point to the same conclusion: When we go online, we enter an environment that promotes cursory reading, hurried and distracted thinking, and superficial learning. Even as the Internet grants us easy access to vast amounts of information, it is turning us into shallower thinkers, literally changing the structure of our brain.»

Når Droneland ser omkring seg på den stadig voksende se-på-meg-kulturen og mangelen på innsikt i annet enn oppmerksomhet rundt egen person, så er det ikke usannsynlig at tekstforfatteren kan være inne på noe. For oppi denne navlebeskuende kulturen så blir vi mindre opptatt av det essensielle og mer opptatt av sludderet:

«As we multitask online, we are training our brains to pay attention to the crap.»

Før artikkelen konkluderer passe pessimistisk:

«There’s nothing wrong with absorbing information quickly and in bits and pieces. We’ve always skimmed newspapers more than we’ve read them, and we routinely run our eyes over books and magazines to get the gist of a piece of writing and decide whether it warrants more thorough reading. The ability to scan and browse is as important as the ability to read deeply and think attentively. The problem is that skimming is becoming our dominant mode of thought. Once a means to an end, a way to identify information for further study, it’s becoming an end in itself—our preferred method of both learning and analysis. Dazzled by the Net’s treasures, we are blind to the damage we may be doing to our intellectual lives and even our culture.

What we’re experiencing is, in a metaphorical sense, a reversal of the early trajectory of civilization: We are evolving from cultivators of personal knowledge into hunters and gatherers in the electronic data forest. In the process, we seem fated to sacrifice much of what makes our minds so interesting.»

Kanskje ikke så rart da at enkelte er begynt å snakke om slutten på vestlig sivilisasjon slik vi kjenner den?

Video drepte platekarrieren

Man kan lure på om OK Go ble et offer for sin egen suksess som viralt musikkvideofenomen. Tross alt ble musikkvideoene deres sett av millioner, men platesalget var verken her eller der. Noe som nå har ledet til brudd mellom dem og EMI-eide Capitol Records.

I ulike presseskriv bedyrer begge parter at de er glade for at veiene skilles. Det vil gi EMI enda mindre cred enn de allerede har. Men langt mer tvilsomt er det om OK Go vil selge mer plater. Kanskje de faktisk må skrive noen virkelig gode låter også etter hvert og ikke bare lage kule videoer?

Lær å elske online-reklame

How I learned to love ads and stopped sneering at cynical attempts to make me part with my hard-earned cash! Interessant om hvordan det å blokkere reklame kan føre til at du indirekte underminerer det økonomiske grunnlaget for nettsteder som du er glad i. Greit å ha til ettertanke når man surfer nettet og rir prinsipper.

Antipapirnostalgi

Droneland leser stadig vekk innlegg i norske aviser, og BT fremhever seg spesielt negativt her, om papiravisens fortreffelighet. Noe man bare kan si én ting til: Get real!

Men nå har «keeping it real» aldri vært det som har stått høyest på agendaen hos norske medier. Samtidig diskuteres det internt i redaksjonene hvordan man skal bringe ungdommen i hus som lesere. Vel, svaret er definitivt ikke trykksverte. Eller er det noen som tror at dagens tenåringer kommer til å abonnere på papiraviser, slik foreldregenerasjonen deres gjør? Eller mer korrekt, besteforeldregenerasjonen deres?

Droneland tilhører primærmålgruppen til papiravisene og burde vært fast etablert som leser av et lass av disse. Men det er han ikke. Faktisk har han kjøpt nøyaktig én papiravis i hele år, og selv dét var en tilfeldighet. Han befant seg nemlig på London-flyplassen Gatwick og skulle kjøpe vann før flighten sin. Vannflasken kostet to pund, men om du kjøpte avisen The Daily Telegraph til ett pund så fikk du vannet på kjøpet. You do the maths!

Du trenger ikke være siviløkonom for å forstå at modellen med å tjene penger på å påføre folk flest trykksverte på fingrene er spesielt drivverdig i det lange løp da. Så det trengs en nettrevolusjon. Men tro ikke at folk vil betale for det nå, slik mediemagnat Rupert Murdoch håper på. Nå da gratiskatten er ute av sekken og folk er blitt vant til å lese ting gratis på nett, så får du ikke folk til å betale for tjenesten. Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! Det må andre inntektskilder til.

Droneland holder dog ikke pusten for at det skal skje noe interessant i norsk presse på nettfronten. De har ventet for lenge og det som har kommet online av norske aviser så langt har vært en veritabel skuffelse. Er det rart at folk flest bruker tiden på fjesbok, tvitring eller egne blogger? Og lese utenlandske aviser på nett, for de av oss som vil unngå et enøyd bilde av verden.

For sin del gleder Droneland seg derfor til at iPaden snart slippes for salg, sånn at lesningen av (den elektroniske) morgenavisen blir enda mer praktisk!

Suspicious Minds

En mann i en brasiliansk småby driver og outer kvinner som er utro mot partnerne. Låter som et godt gammeldags eksempel på misogynisme. Men hvorfor er det ingen som gjør det samme med menn som er utro? Ville listen blitt for lang kanskje? Finnes det gifte menn som aldri har vært utro? Og er ikke monogamiet egentlig bare en moderne tvangstanke uansett? Det fantastiske er at militærpolitiet nå er involvert i saken, om vi skal tro denne rapporten. Droneland minnes den gamle nordnorske vitsen med punchline: «Ka e' problemet?»

Ikke alltid helt på nett

Nok en strålende kommentar fra Observer-spaltist Nick Cohen, som viser at det finnes folk på venstresiden som ikke er politisk korrekte. Noe sier Droneland at han burde vært lest av ledende folk i regjeringen. Da ville Audun Lysbakken neppe funnet veien inn i styre og stell. Det beste med Cohens rant er at han påpeker hvor lett – og lettvint – det er å engasjere seg i onlineprotester, fordi de egentlig ikke krever noe mer enn at de gir avsenderen mulighet til å være litt opprørt uten grunn og samtidig øke deres selvgodhet fordi de har gjort noe «godt» for «samfunnet»:

«There have always been people who have found reasons to take offence. In moments of high tension, you have always been able to find people who are offended if you will not give them reasons to take offence. But the heresy hunters who took offence at the feeble joke Andrew Neil used to introduce the BBC's This Week are a novelty. They belong to a new breed of digitally enabled puritan the internet has unleashed.»

Mye herlige spark både til høye og venstre i kommentaren, og han påpeker at nettet kan fungere både på godt og vondt. Men med fremveksten av nymoralismen, så finner vi stadig flere eksempler på at velmendende duster skaper mer vondt enn godt online.