Hjernevask

Harald Eia sine aktiviteter på norsk fjernsyn blekner når man ser på hvordan amerikanske TV-stasjoner aktivt blander sammen reklame og produktplassering med bestemte verdier som de vil fremme i programmene sine. Og de sier at fascismen er død?

Video drepte platekarrieren

Man kan lure på om OK Go ble et offer for sin egen suksess som viralt musikkvideofenomen. Tross alt ble musikkvideoene deres sett av millioner, men platesalget var verken her eller der. Noe som nå har ledet til brudd mellom dem og EMI-eide Capitol Records.

I ulike presseskriv bedyrer begge parter at de er glade for at veiene skilles. Det vil gi EMI enda mindre cred enn de allerede har. Men langt mer tvilsomt er det om OK Go vil selge mer plater. Kanskje de faktisk må skrive noen virkelig gode låter også etter hvert og ikke bare lage kule videoer?

Lær å elske online-reklame

How I learned to love ads and stopped sneering at cynical attempts to make me part with my hard-earned cash! Interessant om hvordan det å blokkere reklame kan føre til at du indirekte underminerer det økonomiske grunnlaget for nettsteder som du er glad i. Greit å ha til ettertanke når man surfer nettet og rir prinsipper.

Reklamens makt

Da gratismediemodellen dukket opp ble det forutsatt at reklameinntekter skulle dekke den biten som forbrukerne ikke var villig til å betale. Men i en tid hvor både de tradisjonelle mediene står for fall, hvor medievirkeligheten er i full overgang til digital og hvor merkevarer ikke er hva de engang var, kan det finnes noe liv for såkalt «old media». Kun hvis de våkner opp og begynner å henge med i svingene.

Nymoralismen innhenter idretten

Nyheten om at Chelsea- og England-kaptein John Terry har vært utro har slått ned som en bombe på de britiske øyer. Man skulle nesten tro det var snakk om en dobbeltmoralsk politiker og ikke en fotballspiller som var blitt tatt med buksene ned om man betrakter den dømmende tonen i britisk media, der det nå varsles at Terry må gjøre regning med et frafall av sponsorer. Noe som gir et ekko av dekningen som er blitt golfstjernen Tiger Woods til dels etter sine friske fraspark i sengen.

Dessverre ser Droneland at dette bare er ytterligere et utslag av at nymoralismen nå også har nådd idretten. Åpenbart har finanskrisen ført til et mer verdikonservativt klima, der religiøse fundamentalister og politisk korrekte viser seg å være mer i seng sammen enn man skulle tro. Ref Osama bin Ladens miljøutspill nylig, som Al Gore ikke kunne gjort «bedre». Om noe så er dette i høyeste grad en ukomfortabel sannhet.

Tingen er at vi kan snakke så mye vi vil om liberalt vunne borgerrettigheter. For i unionen mellom den nye korrektheten og tradisjonelle verdier, som man på sett og vis kan si startet da kvinnesakskvinner og kristne fant sammen i sin sensurkåthet mot porno, vil det i årene fremover bli stadig vanskeligere for de som tenker utenfor boksen å hevde seg. Ikke overraskende for de av oss som for lenge siden øynet at den påstått liberale politiske korrektheten hadde mange ubehagelige likhetstrekk med klassisk fascisme.

Dyrevernere får på kjeften av feminister

I sin typiske satiriske ånd har ONN (Onion News Network, herlig navnespoof på CNN) tatt for seg den ekstreme dyrevernsorganisasjonen pETA (people for ethical treatment of animals), som støttes av en rekke kjendiser, sine metoder for å tiltrekke seg oppmerksomhet – ved å bruke kvinnelige modeller som poserer nøgne men med grønnsaker og slikt plassert på (u)strategiske steder. På et plan kunne man spørre seg hvor mennene er, siden enkelte av oss heller vil se noen lettkledde hottiser. På et annet plan er det jo herlig at noen flere begynner å ta disse tullete veganerne på alvor og avkle (hm, kanskje det er feil ord...) argumentene deres.

Droneland minnes det dessverre nær glemte hip-hop-bandet DC Basehead, som i tekstheftet på en av sine plater gav uttrykk for følgende: «Can pETA please start doing something useful, like the ethical treatment of other human beings.» Word!

Sjekk Onion-videoklippet.

Cheap Thrills

Droneland kjenner til begrepet «full som et fly», men nå slår Norwegian til med «vinn et fly». Dette er dog ikke et lite modellfly som du kan plassere på peishyllen hjemme. Istedet kan du og venner faktisk vinne en flytur med selskapet til et av Norwegians 50 reisemål. Så langt, så godt.

Nå er det selvsagt ikke noe spesielt fascinerende at Norwegian slår til med slike gimmicker, for dette kan jo åpenbart ha stor PR-verdi. Det som slår Droneland er derimot at det faktisk er mange folk som helt ukritisk stiller opp på denne typen jippoer og blir levende reklame. I prinsippet ikke så ulikt stjernene mange idoliserer. Eneste forskjellene er at stjerner som «endorser» et produkt tross alt får solid betalt for dette. Folk flest derimot er bare så altfor villig til å selge seg billig.

Mr T's Commandment

Nok et eksempel på overreaksjon fra humørløse amerikanske bøger? En tv-reklame der Mr T i en reprise av sin rolle fra The A-Team utfordrer en kappgjenger til å få opp tempoet (eller get ur freak on, som Missy Elliott utvilsomt ville sagt det) ved å bombardere ham med Snickers-sjokolader, er blitt offer for en kampanje av amerikanske homser. Uten at den engang er vist i USA! Mens reklamen avstedkom to mindre klager i Storbritannia da den ble vist der, så reagerer altså politisk korrekte amerikanere selv uten at reklamen blir vist i hjemlandet. Og så lurer de samme folka på hvorfor begrepet "liberal" er blitt et skjellsord...?

Paperback Writer

Det var tider det! Dengang tobakks- og bleieindustrien fylte paperbacks med reklame sånn at leseren ble minnet på at det finnes andre verdier enn de rent åndelige. Men akk, hvorfor hadde man ikke dette i Norge da Droneland vokste opp? Og man kunne kanskje tatt det et steg videre? En ferdigrullet joint inni Hvite Niggere ville ikke vært å forakte. Still smokin'?