Det begynte egentlig med at Droneland tipset et par venner med allergier/astma om at det var lansert ringetoner som skulle avhjelpe mot denslags. Det førte til at han fikk svar fra en av de tilmailede, som påpekte at munker i Østen har brukt klanger som terapi lenge og mente at det hadde noe for seg, bl.a. fordi klangene kan sette folk i transe og få dem til å slappe av. Og siden stress trigger allergi og astma, så kan klanger hjelpe mot stress. Selv om denne bekjente mente at mobilringetoner kanskje ikke ville ha den ønskede effekt.
Noe som ledet til at Droneland svarte:
«At musikk har en terapeutisk funksjon er jeg overhodet ikke i tvil om. Det er bare å se hvor glad man blir når man hører en bestemt sang. Det begynner gjerne straks du hører den første takten og så er du solgt.
Det er forresten ikke bare munker i østen som tror på musikkens helbredende kraft. Det er noe man finner blant vestlige geistlige også. Men det er noe vi gjerne liker å glemme i vår postmoderne og postreligiøse vestlige verden, der vi søker det eksotiske på reiser til India mens vi ignorerer og tildels ser ned på egne religiøse tradisjoner.
Mind you, kirken har vitterlig vært utrolig flink til å ødelegge for seg selv. Husker jeg hadde et veldig interessant intervju med Tori Amos om dette, hvor vi snakket en del om hvordan det kirken hadde gjort opp gjennom historien rett og slett forlangte en unnskyldning. Noe som bare er blitt understreket av den senere tids hendelser i den katolske kirken. Sukk, kan ikke pave Benedikt bare komme ut av skapet og ta de røde håndsydde skoene sine med seg ut?»
Hm, kanskje flere av Dronelands email-korrespondanser burde finne veien til bloggen hans?
30. mars 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar