Q: Are We Men? A: No We Are Lemmings!

I could as easily have named this post something-to-do-with-oil, as it's the ever-rising oil-prices that is the subject here. But ah, always nice to indulge oneself and dive into popcultural ephemera and evoke the spirit (or should that be ghost?) of Akron, Ohio-new wavers Devo.

But I digress... as I said, it's all about the oil. Isn't it always thus?

It's reading stuff like this from the WSJ that sometimes even makes a pro-capitalist such as yours only doubt the existence of this thing called Western civilisation. Or make that «civilisation». And its discontents.

The panic created by the ongoing events in Libya (a far more limited producer of oil than the impression created by the ever-present hysterical mass media), apparently has seen oil prices reach their highest level in two years. Strange really, considering that there are sufficient back supplies to last another month (as the WSJ piece points out) and any losses in Libyan oil production so far in 2011 have been offset by similar rises from the world's primary oil producers – the Saudis.

So why the panic? Are We Not Men? Sadly it doesn't seem that way. So much for the idea that people in the West think independently. It all looks rather more like a flock of lemmings heading towards the nearest cliff together. And not exactly in a communal spirit, which would have been the least to expect given the circumstances.

Political organ donation & the people who grinned themselves to death

I love stories like this one about the Kosovan PM who was trading in organs of executed Serbian prisoners during the civil war in the country, because they expose how absurd the notion of good and bad, of us and them, truly is. Sad fact is though, that such dichotomies still exist and persist and will keep on existing, against the wisdom of the few. As Arthur Miller once so correctly pointed out: «The majority isn't always right.» I remember a friend of mine changed that slightly, suggesting that the majority is almost always wrong. I sometimes agree with him on that. But Miller was definitely onto something.

Kondomrakett i ræven

Morten Traaviks omstridte Hærverk-prosjekt flyttes fra Oslo til Bodø etter at det ble for hard kost med kondom-dekorerte raketter i tigerstaden. Som det skrives i denne artikkelen så satser de på at folk i nord tåler dette bedre enn «søringene». Og en av årets hittil beste overskrifter: «Tester kondomrakett på frilynte nordlendinger».

Collateral Misinformation?

Hvor mye skal vi stole på WikiLeaks og helikoptervideoen deres? De fleste av Dronelands lesere har nok sett Irak-helikoptervideoen som nettstedet WikiLeaks, hvis formål er å offentliggjøre sensitiv informasjon om offentlig og næringsorientert virksomhet, har sluppet på dette nettstedet. At nettstedet med videoen er kalt Collateral Murder burde gi oss et hint om agendaen bak lekkasjen.

Derfor er Droneland ikke overrasket over at videoen i første omgang skapte ensidig (og forutsigbar) debatt om USAs krigføring i Irak. Men etter hvert dukket det opp motinnlegg som pekte på en rekke mangler ved måten WikiLeaks presenterte videoen på. Såsom dette blogginnlegget fra en tidligere amerikansk soldat som kjenner denne typen operasjoner fra innsiden. Når man leser dette blir man straks litt mer skeptisk til den ensidige fremstillingen fra WikiLeaks, en organisasjon som krever innsyn men som selv er rimelig lukket og hemmelighetsfull i sin form, og som media litt for lettvint synes å ha kastet seg på.

Informasjon vs motinformasjon? Kjør debatt!

RoboShop

Roboter utvikles for stadig flere bruksområder. Fra det prosaiske, som å foreta dagens shopping, til antiterrorarbeid, som å hjelpe antibombeeksperter når de skal demontere bomber.

Business is war

All's fair in love and war, heter det. Og det gjelder i business også. Fascinerende hvor mye personlige motsetninger kan ha å si for konkurranseforholdet mellom ulike virksomheter. Godt å se at det ikke bare er pengene som teller, men også at vi har med levende og forfengelige mennesker bak en kynisk businessfasade å gjøre. I dette tilfellet en duell mellom Google-boss Eric Schmidt og Apple-guru Steve Jobs. Gi dem hvert sitt sverd eller skytevåpen og la dem slåss til kun én mann står igjen!

Verdige Oscar-vinnere?

I The Guardian finner man en sedvanlig surmaget kommentar fra mannen Dronelands lesere kjenner som «forbrent kandelabersoper» om Oscar-utdelingen, der spesielt Sandra Bullock får gjennomgå for sin innsats som filantropisk soccer mom i «The Blind Side». Iblant blir man faktisk bare lei kynismen til avisen, som til vanlig er så opptatt av å fremheve sin pro-gay og pro-kvinne profil. Kanskje de burde våkne opp til det faktum at frøken Bullock faktisk er på deres side i akkurat den verdikampen? Men antakeligvis irriterer det avisens prektige filmkritiker at Sandra er en komedienne som har spilt i en rekke lettvekterfilmer. Ham om det. Vi andre kan glede oss på Sandras vegne.

Mer interessant er kanskje dette innspillet som stiller spørsmål ved om Oscar-hovedvinner «The Hurt Locker» holder mål når det gjelder sin skildring av amerikanske soldater i Irak. Journalisten har selv vært embedded med soldater i Irak og er i tillegg en stor fan av regissør Kathryn Bigelow (utrolig nok den første kvinne som har vunnet Oscar for beste regi), og han mener at filmen dessverre bommer seriøst på en del faktiske forhold og at dette underminerer dens troverdighet og styrke som film. Lekker å se på er den uansett, men kanskje et eksempel på det man kan kalle estetikk over innhold. Werner Herzog ville garantert løst det på en annen måte.

Når vi snakker om tyskspråklige regissører, er det vanskelig å komme forbi at Michael Hanekes «Das Weiße Band» ikke vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Noe man må kunne kalle åpent landeveisrøveri. Når det er sagt, hva forventer vi egentlig av det amerikanske filmakademiet?

Tilfelle rottefelle

Kan rotter hjelpe til med å løse Afrikas mineproblem? Således spørres det i denne BBC-reportasjen, som tar oss til Mozambik som i likhet med andre land som har vært gjennom borgerkrig er teppelagt med miner.

Hopp og krig og fred og kunstløp og Caravaggio og sånt

Hva er denne sykelige opptattheten med vinteridrett? Det har Droneland lenge lurt på. Spesielt slike sære sportsgrener som hopp. Hopp? Man kan forstå sommeridrettene lengde(hopp) og høyde(hopp), men bare hopp? Hoppe sa grisen? Den kan da ikke bare hoppe og hoppe?

Uansett, så endte Dronelands betenkninger rundt dette i en dialog med Galfisk, som pekte på at det ikke er rart at det er krig i verden når «hopp» er et slikt hett tema. Til hvilket Droneland bare kunne svare at om de hadde diskutert kunstløp istedet, så ville kloden vært en fredeligere plass.

Og nå har Droneland attpåtil funnet bildemateriale som underbygger påstanden:



Dette bildet av den amerikanske kunstløperen Johnny Weir fra det nylig avholdte Vancouver OL, ble skildret som «Caravaggistic!» av en debattant på fjasbok-forumet hvor Droneland første gang så bildet. Fins vel knapt noen bedre referanse enn det!

Hellig krig (Jihad – another sequel)

I rekken av eksentriske utspill fra Libyas enehersker Muammar Gaddafi fornekter seg ikke når han nå oppfordrer til hellig krig – eller jihad – mot Sveits. Han bruker folkeavstemningen sist november mot bygging av moskeer i alpelandet som brekkstang, men det er slett ikke første gang han kritiserer landet. I fjor foreslo han bl.a. å dele landet mellom Tyskland, Frankrike og Italia.

Men som så ofte er tilfelle i internasjonal politikk, så er det også her følelsene som råder. For den arabiske lederen har nøret et hat for det lille, velstående alpelandet helt siden sønnen hans ble arrestert der i 2008:

«Gaddafi has nursed a grudge against Switzerland since his son Hannibal and daughter-in-law were arrested in Geneva in 2008 for allegedly beating two servants at a luxury hotel.»

Åpenbart er hele familien temperamentsfull. Om ikke annet så er dette nok et bevis på en teori som Droneland ble introdusert for dengang han i sine spede ungdom bedrev aktiv partipolitikk, nemlig at politikk består av 10% fornuft og 90% følelser. Så sant, så sant.

Sitter på en atombombe

I Frankfurter Allgemeine Zeitung påpekes det at tålmodighet må være en dyd i arbeidet for å forhindre at Iran anskaffer seg atomvåpen. Interessant nok blir det påpekt at det er helt greit at iranerne skaffer seg atomkraft, men at det er helt uakseptabelt at de utvikler atomvåpen. Droneland kan ikke helt forstå hvordan det kan være ålreit at Israel har atomvåpen mens andre land i regionen ikke kan anskaffe seg dette. Er det rart at det er skepsis til Vestens motiver i den islamske verden?

Mister Landmine

Nydelig reportasje om en-fotede fotballspillere i Liberia.

There's an app for that...

Som det heter i britiske tv-reklame for iPhone, så fins det en app for alt. Nå har det amerikanske forsvaret kastet seg med og introduserer en app som soldater i felten kan bruke for å spore fiender og drepe dem. Fantastisk! Nesten så man får lyst til å verve seg.

Og siden saken er hentet fra the Guardian, setter Droneland også pris på noen av de syrlige kommentarene fra leserne. Såsom denne signert AntiTerrorist:

«So will the yanks issue iPhones as Standard Operating Equipment, or will it be like the british, where effective kit is an optional extra, which needs to be purchased by individual soldiers?»

Dette minnet forresten Droneland om følgende, da han nylig observerte en særdeles åpenlys narkohandel i en park. Alle involverte hadde iPhones som de rotet med mens de holdt på med narkohandelen. Vi får anta at det fins en app som gir signaler til byens narkomane fugler om når en ny ladning med deres favorittvarer er dukket opp. Droneland ville være skuffet hvis så ikke er tilfelle. Spesielt når det amerikanske forsvaret viser slik oppfinnsomhet.

Hitlers forbannede Mercedes

Tekstlinjen «Oh Lord, won't you buy me a Mercedes-Benz» får en helt ny betydning etter dette. Herlig punchline har teksten også!

Homosensur

Det er sykt nok at forfatteren James Jones måtte stryke hentydninger til homosex i sin 1951-krigsroman «From Here to Eternity» (som det ble laget en klassisk Oscar-vinnende film av i 1953), men det er enda sykere at man 58 år senere fortsatt diskuterer de samme problemene og det amerikanske forsvaret fortsatt har en «don't ask, don't tell» policy når det gjelder homser og lesber i styrkene. Absurd!

Krigsspråk

Fra poesi til sjargong, men vi dveler fortsatt ved krigsdemagogi. Litt retro på Droneland i dag ifm at litt gravearbeid og research ledet ham til å gjenfinne gamle skatter fra Irak-krigen. Men det skader som kjent aldri med en lille historietime!

Krigerpoesi

Mens Irak-krigen fortsetter i sitt blodige bad av hat mellom ymse grupperinger, så bringer Droneland en aldri så liten påminnelse om tidligere US forsvarsministers Donald Rumfeld taler som kjapt ble omskrevet som en moderne krigspoesi med anstrøk av haiku. Noe onlinemagasinet Slate har vært så elskverdig å samle for oss i en aldri så liten diktsamling.

Eller er dette, når man tenker seg om, rett og slett et utslag av tungetale. I så fall er det ikke til å undres over at mannen var så poppis blant religiøse freaks i Statene.

Brasil-Paraguay

Åpenbart den store Brasil-dagen på Droneland i dag! Og han vet, headingen låter som en fotballkamp. Men akk og nei, det handler om den blodigste krigen noensinne i Latin-Amerika, mellom Brasil og Paraguay som endte i 1870 med at brassene kverket sitt mindre naboland og der ifølge denne artikkelen 90% av Paraguyas mannlige befolkning strøk med. Heavy shit!

Derfor på plass med litt oppstandelse, mente noen irske akademikere, som skrev en bok om den irske luksushoren Eliza Lynch, som ble Paraguays presidentfrue. Og det lenge før Mette Marit ble frue til statsoverhode in spe. Latinoene viste som vanlig vei når det gjaldt å slippe «commoners» til ved maktens bord. Hittil har Lynch, eller «Queen of Paraguay» som hun spottende er blitt kalt, vært særdeles upop i Brasil, hvor man har beskyldt henne for både det ene og det andre. De irske akademikerne tegner dog et helt annet bilde av situasjonen og ifm lanseringen av boken forlanger paraguyanerne nå en unnskyldning. Tør vi håpe på en ny krig...?

For lite, for sent

Som The Guardian påpeker så kommer FN altfor sent inn og gjør altfor lite til å utgjøre noen forskjell i den grenseoverskridende borgerkrigen i Kongo (tidligere Zaire) og nabolandene. Faktisk har FNs late arrival bare gjort vondt verre. Det er nesten så man forstår de som kritiserer organisasjonen for å være ineffektiv. Og som en kamerat av Droneland påpekte, så er problematikken selvsagt altfor kompleks til å få plass i en U2-tekst. Med andre ord ingen hjelp å få fra Bono heller.

Just Say No

Hadde det vært bedre om Obama hadde takket nei til Nobelprisen? Det mener Minette Marin i denne kommentaren. Og hun har unektelig noen gode poenger. Ikke minst når hun ser på alle Obama-groupiene og beskylder Nobelkomiteen for muligens å være blant disse. Noe hun kanskje har rett i. Tross alt har ikke Thorbjørn Jagland utmerket seg med sin modenhet. Trenger vi å minne om puppe-episoden med Synnøve Svabø...

Her er det Marin har å si om groupieaspektet ved prisutdelingen:
«I can’t help suspecting there are other explanations behind this award. I suspect it isn’t about ideas or policies so much as about feeling. It’s about a feeling which is usually considered adolescent — the emotional hunger of the groupie.

Adults now, more and more, seem to display the emotional incontinence of the teenager; in the case of Obama, this is made all the more acceptable because he is black (...)»