Hinsides kjendisjournalistikk

Forsåvidt ikke dum dagens Charlie Brooker-spalte, der han ser på Heat - en av disse britiske Se&Hør-inkarnasjonene som det finnes altfor mange av. Selv om innsalget til mannens egen bok som er skvist inn på slutten trekker ned helhetsinntrykket. Man får anta at selvtilfredse Guardian-lesere også trenger julegaver, så what the...

Droneland syns dog at en av leserne som legger inn sin mening har et aldri så lite poeng - ref den eldgamle debatten om at alle har sin pris og at det ofte er skremmende lite som skal til før folk selger sjelen til høystbydende (les: djevelen):

"Brooker, you're an indescribably talented writer, but let's be honest here - a couple of bad career decisions taken, or a couple of influential friendships not made, and you'd be working at somewhere just like Heat. You'd hate yourself, you'd prbably medicate the self-loathing with alcohol and irony, and eventually get fired for unreliable attendance at morning meetings, but this moral superiority to other journalists (last week it was contract publishing) is getting a bit tiresome.

Don't kid yourself that your talent made your rise above such grubby wage-slavery inevitable. There are plenty of hugely talented people who didn't get the breaks, and now make celeb-bashing stickers for a living, then go to the pub and try very, very hard to forget all about it. Are you sure you could never have been one of them?"

Kanskje litt mindre prektighet er på sin plass blant urbane liberale i alle land? (Og vennligst, ikke foren dere!)

I forlengelsen av dette er Droneland fortsatt skuffet over at det norske Se & Hør aldri tok domenenavnet seoghor.no. Men det ville kanskje vært for mye forlangt at de var ærlige omkring det faktum at det faktisk er hor de bedriver. I likhet med noen og nitti prosent av den journalistiske befolkning.

Miami Vice

Miami: nå også som kunstby. I hvert fall fire dager i året. Da finner nemlig Art Basel Miami Beach sted (i år 6-9 desember). Litt nøgenhet og masse rosa er tilsynelatende stikkordene.

Midt i midten

Man kan si mye om de litt fantasiløse politikerne i Tysklands regjeringsførende parti, kristelig-demokratene CDU, men kansler Angela Merkel vet i likhet med sitt politiske forbilde, Helmut Kohl, hvordan man posisjonerer seg akkurat der hvor velgerne er - nemlig i sentrum. Ikke bare klarer hun kunststykket å få det til å se ut som om CDU er de toneangivende i regjeringskoalisjonen med sosialdemokratene SPD, nei, hun og unionskollegene hennes klarer å kritiserer SPD for å sitte i regjering og bedrive oppisjonspolitikk samtidig. Noe som klart bidrar til å underminere sossene sin kredibilitet. Merkel har også et godt poeng når hun påpeker at demokratisk sosialisme er en selvmotsigelse. Si hva man vil om kjedelig politikk, dama er en drivende dyktig maktpolitiker. Og politikk dreier seg som kjent om å ha vilje til makt.

Chavy Chavez

51 prosent stemte mot Hugo Chavez "reform"-forslag i gårsdagens folkeavstemning i Venezuela. Akk, om dette bare var begynnelsen på slutten for en av marxismens siste cheerleaders!

Kjendisetikette

Kjendiser? Hvem trenger dem? Spesielt når de klager over litt kritikk i ny og ne. Herlig liten dissing av alle fra Celine Dion til Elvis Costello. Droneland var dog spesielt svak for Michael Jackson referansen inni her...!

O prektige du!

Droneland har lagt seg til vanen med å lese Observer-spalten til Mariella Frostrup (norsk-britisk) med råd og tips fra samliv til moralske dilemma. Årsaken er simpelthen at den godeste M har så fine betenkninger rundt temaene som blir presentert for henne. Denne uken takler M en katolsk kvinne som er blitt forespurt av en atteistisk venninne om å være fadder for dennes to barn, som hun ønsker å gi en katolsk dåp. Den prektige kristne vegrer seg dog av årsaker som rett og slett er ubegripelige og M slår umiddelbart an tonen:
Where have you claimed this extraordinarily elevated strip of moral high ground from? Am I missing something? Your friend has paid you a great compliment, is offering her children to the church despite her own misgivings, and you are thinking of turning her down? I'm struggling to understand your motivation. To tell you the truth, I'm struggling to understand why she has chosen you as a godparent. Are you the only Catholic she has ever met, aside from her estranged husband?

(...) og avslutter slik:
Thankfully, people turn to religion for many reasons besides the arrogant presumption that being a Christian is better than being anything else. You should be delighted to have been asked, eager to embrace the opportunity to introduce your godson to the church you subscribe to, and determined to do all you can to help your friend through these difficult times. Were you capable of all or any of these, then perhaps your smug sense of moral superiority might have a little more justification.

Droneland kan ikke fordra prektige mennesker. Og gudene skal vite at han har opplevd en del av sorten, spesielt blant nymoralister. Han skulle bare ønske at flere av disse vemmelige prektige hadde hatt en Mariella til å hviske seg noen kloke ord i øret. Les resten av svaret her.

Sexy hjernetrim

Tren opp hjernen! Pass på å ha mye sex, spise mørk sjokolade og spise koldt kjøtt til frokost, så skal du se at det blir sving på de små grå også. Styr derimot unna cannabis, såpeoperaer, low-fat diets og folk som syter (eller såkalte "sorte hull", som en av Dronelands faghags liker å kalle folk som bare suger energi fra deg uten å gi noe som helst tilbake). Biten om å unngå fett er helt sant. Man blir jo helt ør av ikke å få i seg alt det deilige fettet! Dessuten, hvem har vel lyst til å bli en skinny bitch. Æsj! Men altå: sex, sjokolade og kjøtt. Og dynk gjerne både elskere og kjøttet i olivenolje mens du er i gang. Fabulous!

Condi og lesberyktene

Mye amerikansk politikk på Droneland i dag, men vanskelig å unngå når lesberyktene om Condoleezza Rice igjen dukker opp. Spesielt uheldig akkurat nå da den amerikanske utenriksministeren skal i gang med nye runder med fredsforhandlinger i Midt-Østen, ikke akkurat en del av verden som er kjent for sin dybtgripende toleranse når det gjelder seksuell frihet (eller for den saks skyld frihet for enkeltmennesker generelt). Når det er sagt lurer Droneland på hvem som egentlig har noen interesse av Condi sitt privatliv. Hun har ikke gitt uttrykk for at hun stiller som republikansk presidentkandidat (noe som forsåvidt nettopp kan ha sammenheng med hennes seksualitet, noe som også påpekes i artikkelen) og har såvidt Droneland vet ikke gitt uttrykk for fordommer mot homofile, selv om hun representerer en administrasjon som ikke akkurat har utmerket seg ved å rekke ut hånden til amerikanske homser og lesber. Om hun velger å være i skapet får vel det være en privatsak så lenge hun ikke gir uttrykk for sterke fordommer offentlig. Uansett har hun en misunnelsesverdig skosamling!

Den postfeministiske mannen

Hvem er den mest feministiske kandidaten i den amerikanske presidentvalgkampen? Vel, Barack Obama selvsagt. Som del av valgvinden som forhåpentligvis vil blåse ham til topps under primærvalgene i Iowa primo januar nullåtte, har Obama nå ikke bare fått Oprah Winfrey som støttespiller, nei han og hans kone, Michelle Obama, kurtiserer feminister i denne grisgrendte nøkkelstaten. Og ser ut til å treffe med budskapet om at Obama representerer den postfeministiske mannen. Han får også støtte fra forfattere som Alice Walker (The Color Purple), som beskriver Obama så her: “someone who honors the feminine values of caring for all”. Droneland er ikke overrasket over at Obama nå scorer blant feminister. Han var også den første av kandidatene som formulerte en gjennomgripende politikk for å takle HIV/AIDS og har hele tiden vært den av kandidatene som er mest positiv i forhold til homofili. Kanskje han virkelig er den postpolitiske presidenten USA trenger?

Inn i skepsisen

Til tross for at filmer som Apokalypse Nå! omarbeidet hans Heart of Darkness slik at et moderne publikum kunne forstå hans evigvarende fortellinger om mørket i menneskets sjel, er ikke Joseph Conrad spesielt populær 150 år etter sin fødsel. Kanskje ikke så rart siden stilen hans er tung og en smule ugjennomtrengelig første gang man møter ham. Likevel er det noe herlig usentimentalt over denne polske skeptikeren, som riktignok skrev på engelsk, og som gjør ham til en velkommen motvekt til alt det sukkersøte spinnet som kvalifiserer som litteratur i tv-bokklubber.

Daredevil!

Evil Knievel RIP! Død i en alder av 69 år. Nesten et under at han levde til å bli så gammel når man betrakter hans stunt som motorsykkelkunstner på 70-tallet. Men om ikke annet så viser livsstoryen hans at du må ofre noe for å oppnå noe. For hva er vel 40 beinbrudd når man kan tjene 6 mill USD på en dag!?! Ah, selge sjelen sin til djevelen sier du. Gjør vi ikke alle det på et vis, bare at noen tar seg bedre betalt. Uansett gir dette høve til å sitere Clutch fra låten Walking In The Great Shining Path of Monster Trucks:

Well I crashed a Cadillac through the Gates Of Hell
And returned with a Fist Full Of Dollars
And Evel Knievel, like Virgil
Was a gentleman as well as a scholar

Paperback Writer

Det var tider det! Dengang tobakks- og bleieindustrien fylte paperbacks med reklame sånn at leseren ble minnet på at det finnes andre verdier enn de rent åndelige. Men akk, hvorfor hadde man ikke dette i Norge da Droneland vokste opp? Og man kunne kanskje tatt det et steg videre? En ferdigrullet joint inni Hvite Niggere ville ikke vært å forakte. Still smokin'?

Politisk kjendissirkus

Denne uken har Oprah Winfrey støttet Barack Obama og Barbra Streisand har støttet Hilary Clinton. Den ene en del av tidsånden, den andre et gufs fra fortiden. Kan det være noen som helst tvil om hvem som har trukket det lengste strået av Obama og Clinton når det gjelder såkalt celebrity endorsement? Obama vs Rudy Giuliani ville vært en strålende affære, for når fantes det sist et amerikansk valg hvor man vurderte å stemme på begge kandidatene? (Ofte har det jo dessverre vært slik at man har måtte velge mellom pest og kolera.)

En evig kamp mot vindmøller

Droneland er aldri overrasket når det viser seg at miljøhysteriske tiltak viser seg å være feilslåtte. Spesielt tiltak som blir omfavnet av nymoralistene (les: selvtilfredse urbane liberale). Et slikt tiltak er mikro-vind turbiner, i praksis små vindmøller, som bl.a. er blitt installert i Notting Hill (Nothing Hill...?) hjemmet til den ufordragelig prinsippløse Tory-lederen David Cameron. Nå viser forskning nemlig at dette slett ikke er miljøvennlig men istedet fører til økt utslipp av CO2. Hvorfor er Droneland ikke overrasket?

Merry Kitschmas?

We wish you a merry kitschmas, we wish you a merry kitschmas... Satiriske julegaver for den som allerede er hinsides frelse (og det betyr vel i praksis de fleste som Droneland kjenner - you know who you are!). Her kan man velte seg i dårlig smak - alt fra Jomfru Maria USB-pinne (som har en foruroligende/beroligende fallos-aktig form) via MC Jesus (bildet over) til Vatikanet som Monopol-aktig spill. Julen er reddet i det dronelandske hjem!

Tattoo You

Tatovering er ikke Dronelands sterke side (han har nøyaktig null - count 'em - tatoveringer på kroppen). Likevel ble han betatt av soga om 94-åringen som alt som tolv-åring lot seg tatovere for første gang og startet det som i dag er Tysklands eldste tatoveringsstudio i Hamburg.

Bibelsk SMS

Bibelen i sms-form? For den nette sum av seks britiske pund kan du nå få det glade (?) bibelske budskap rett i lommen. Antar dette er løsningen for den aktive kristne...

Catsuits

Hm, hva heter catsuits egentlig på norsk? Uansett, en vittig beskrivelse av hvorfor catsuits-moten i britisk pop ikke bør spre seg.

To Junk Or Not To Junk

I Storbritannia raser det nå en debatt mellom helsemyndigheter og reklamebransjen om hvilke regler man skal ha for markedsføring av junk food. Skal man kunne ha reklame for fast food før det såkalte 'water shed' kl 21? Ting tyder på at det vil bli et betinget ja, forutsatt at man ser litt på det helsemessige aspektet av denne typen markedsføring. Droneland ser ikke problemet. Det at kids spiser på McDonald's er så innarbeidet og er noe de fleste vokser av seg i voksen alder. Hvorfor ikke la kidsa spise junk en periode og så parallelt bygge gode matvaner? Til syvende og sist er dette foreldrenes valg, og forsøk på nymoralisme hvor man prakker gode intensjoner ned over hodet på folk - ref Jamie Olivers prektige skolematprosjekt - har en kortvarig effekt blant skyldtyngete middelklasseforeldre og lite effekt utover dette.

Kaffe-Mekka for misjonærer

For de som bor i eller iblant besøker Bergen kan det være kjekt å konstatere at byen nå har fått en kaffebar med internasjonal schwung i form av Kaffemisjonen, som åpnet nå sist helg. Et sted hvor man nok vil finne Droneland en del når han er i byen.

Vingler videre...

Om man ser på det demokratiske parti i USA har det ofte hatt likhetstrekk med det hjemlige Vingle-Venstre i den forstand at partiene ofte ikke har noe egentlig standpunkt når det kommer til stykket men tilpasser politikken sin til det til enhver tid rådende paradigmet. Det blir en slags konstant tilstand av gallup-demokrati av denslags. Et eksempel på dette er at de ulike utfordrerne til å bli demokratenes neste presidentkandidat er begynt å distansere seg fra sin kritiske holdning til å øke amerikansk troppenærvær i Irak etter at denne siste opptrappingen faktisk har gitt gode resultater. Opportunisme er dog intet nytt når det gjelder familien Clinton. Spørsmålet er om amerikanske velgere vil gjennomskue henne før valget neste nov.

Nano-nana

Vi puster inn rundt 10 millioner nanopartikler i minuttet, så kanskje ikke rart at nanoteknologi er blitt big business. Men med stormende vekst følger dito problemer. Nå advarer forskere mot manglende styringsverk, for er nå all nanoteknologien som brukes i f.eks. matvarer og sminke helt trygg? Nok en glimrende vitenskapelig bakgrunnsartikkel fra The Economist.

De uleste bøkene

Iblant er de beste bøkene de du ikke har lest. Og iblant er de beste bøkene å snakke om de du ikke har lest. En hyllest til ikke-lesning av franske Pierre Bayard, hvis bok How To Talk About Books You Haven't Read nå er oversatt til engelsk etter å ha vært en bestselger i Frankrike.

Det ekte Amerika

Hvis du vil ha et innblikk i hvordan virkelige amerikanere er, har det lite for seg å besøke Disney World eller andre storslåtte fornøyelsesparker i Florida og California. Ta istedet turen til Dollywood i Tennessee. Noe som gir Droneland en utmerket anledning til å sitere Dolly Parton hyllesten (?) Walk The Dog av Laurie Anderson (som i sin tid var å finne på b-siden av singlen O Superman):

I turned on the radio and I heard a song by Dolly Parton,
And she was singing:
Oh! I feel so sad! I feel so bad!
I left my mom and I left my dad,
And I just want to go home now,
I just want to go back in my Tennessee mountain home now.
Well, you know she's not gonna go back home,
And I know she's not gonna go back home,
And she knows she's never gonna go back there!
And I just want to know who's gonna go and walk her dog.

Bli rik raskt?

Solen skinner ikke alltid på tv. Noe mange briter som lot seg inspirere av ymse get rich quick tv show nå erfarer. Det er anslått at rundt ti prosent av alle utleieboliger i Storbritannia eies av folk som kjøpte seg bolig/hus nummer to for å tjene raske penger på utleiemarkedet. Vel, voksende økonomisk ustabilitet gjør nå at flere og flere av disse tvinges til å selge sitt andre hjem. Godt å se at denslags kynisme ikke alltid blir belønnet, selv om det dessverre bare er større bolighaier som antakeligvis tjener på elendigheten.