Hora vs Clooney

Det ante Droneland at Clooneys italienske dame, Elisabetta Canalis – heretter kun kalt Hora (inspirert av den norske rape/revenge-filmen), har en passe usivilisert fortid. Noe som gir henne brownie points i Dronelands bok. Spørsmålet er bare: Hva vil Gorgeous George gjøre nå da det er blitt avslørt at kvinnen han etter sigende planla å forlove seg med på sin villa ved Como-sjøen nå snart, er blitt avslørt som del av en sex- og dopring på Italias klubbscene? Dette blir jo virkelig testen på om mannen er så kool som han liker å late som eller om han er prektigheten selv. Inntil da er det Hora 1, Clooney 0. Les mer her.

Den moderne gapestokken

For leeeeeeeeeeeeenge siden var det slik at folk som hadde begått forbrytelser eller moralske utskeielser (les: angrep på den gode smag), ble plassert i gapestokken til spott og spe. Men er det egentlig så annerledes i dag, spør Charlie Brooker i sin spalte i dag. Her ser han på hvordan offentlige kjendiser som golfstjernen Tiger Woods og fotballspilleren John Terry blir hengt ut av dagens media, og sammenlikner dette indirekte med middelalderens metoder for moralsk uthengning. Og helt riktig, så spør han seg hvem det er som egentlig står bak denne heksejakten. Svaret er opplagt, nemlig media. Et klassisk brookersk angrep på nymoralismen og et tema Droneland har skrevet om tidligere. Et utdrag fra Brookers tekst som illustrerer dette bra:

«The public don't need to hear it, because the public isn't as ­psychotically, self-regardingly deranged as the press. Consequently, these apologies are aimed not at the public, not at the fans or the ­listeners, but the press. The press demands apologies on its own behalf, regardless of the will of the people. And it does this because it is insane, truly Caligula-level insane.»

Freddie Mercury 63

Og ved en tilfeldighet oppdaget Droneland at Freddie Mercury ville fylt 63 år i dag da han snublet over en blogg, hvor man mintes den gamle Queen-frontmannen. Men selv om han er død, kan vi fortsatt si som Ready Freddie sa: The Show Must Go On!

Christian Bale går amok

For de som ikke måtte ha fått med seg den herlige utblåsningen Christian Bale hadde på settet under innspillingen av «Terminator Salvation» (som om vi trenger flere filmer i Terminator-franchisen), så har The Guardian en passende bakgrunnssak. Der man også kan lese om hvordan Christian angrep søsteren og moren i London i fjor og et par andre eksempler på skuespillere og regissører som går fra konseptene. Enjoy!

Tech-tidsskriftet Wired bidrar på sin side med ti på topp kjendisutblåsninger som er fanget av kamera for all evighet. Og vi takker og bukker og nikker og neier for den!

Droneland (slight return)

Hm, ser ut som om det blir tid til litt blogging likevel. Like greit gitt at Droneland tidvis drukner bekjente i emails med linker fra ymse kilder. Som en bekjent nylig uttrykte det etter et par døgn med heftig bombing av folks innbokser: «Du er on fire om dagen!» Ergo, Droneland (slight return). Og betrakt den siste referansen som en hyllest (of sorts) til Jimi Hendrix (Voodoo Chile, slight return, for de uinnvidde.)

Et par forandringer dog. Droneland vil legge ut flere av sine personlige favoritter i kolonnen til høyre. Han inndrar også muligheten for å legge igjen beskjeder. Det er ikke en sånn blogg nemlig. De som vil ha debatt får gå annensteds. Dette er en blogg der det kun legges ut linker og tant og fjas.

Sistnevnte er stikkord for den andre endringen. Mens Droneland i sin tid hadde taglinen «poptrash & politique» har han nå tatt konsekvensen av at bloggen i all hovedsak bestod av nettopp tant og fjas. Ergo er tagline endret til «poptrash & ephemera». Love me or leave me. Eller som Bob Dylan i sin tid sa det: «Take me as I am, or let me go.»

Immaterial Boy

Broren til Madonna har skrevet om sitt liv i skyggen av superstjernen, og the Guardian tilbyr oss boken i sin uforliknelige the digested read spalte.

Fall from grace

I påsken skrev Droneland en feature for en norsk avis der han tok for seg hvordan dop var gått fra å være et undergrunnsfenomen man forbandet med artister som Kurt Cobain og hans fru Courtney Love til å bli noe som ble brukt av mainstreamstjerner som Britney Spears, Lindsay Lohan og Amy Winehouse. I konklusjonen på sin artikkel ventet han bare på at Disney-stjernen Miley Cyrus, aka Hannah Montana, skulle miste sin squeaky clean image i en eller annen form. Men selv han hadde ikke trodd at det bare skulle gå en måned før dette skjedde...

Humpin' Around?

De som måtte tro at den kommende selvbiografien til Keith Richards er årets høydepunkt på musikkbiografi-fronten tar feil, feil, feil. Avsløringer om Whitney Houston som bifil dopmisbruker gjør at årets musikkbiografi kommer fra Bobby Brown. I salg i USA fra 1. juni og med undertittelen "The Truth, The Whole Truth, and Nothing But..." Droneland gleder seg allerede!

Terroristen, hans sønn, sønnens kone og hestene deres

En ting er sikkert og det er at familien Bin Laden er romantisk anlagt hva gjelder transportmidler. For hva skal man si når Omar Osama Bin Laden - som navnet kan antyde er dette sønnen til you-know-who - og hans britiske hustru legger ut på et 5000km langt hesteløp på tvers av det nordlige Afrika. Paret omtaler dette som en "global peace mission". Hm, kanskje eplet faller et stykke fra stammen her? Når det er sagt var pappaen til Omar i sin tid kjent som litt av en playboy, så hvem vet hva fremtiden vil bringe for the celebrity Bin Ladens?

Norske kjendiser? Gjesp...

-Jeg har ligget med veldig mange musikere, sier en person ved navn Linn Skåber, som etter det Droneland har forstått er en eller annen form for kjendis i det norske riket, som unnskyldning for å være tilstede på Spellemannsprisutdelingen. Hm, ah, ooh, skulle det liksom være humor gjemt inni det utsagnet? We are not amused! Og hvorfor unnskylde noe som helst? Edith Piaf sa det jo så greit: Je regrette ne rien! Legg også merke til adjektivet "veldig", how un-Hemingway-esque. Men det er vel ikke til å undres over at denne Skåber ikke er vittig når hun ankommer med armen rundt den anmassende og uvittige Per Sundnes. Oh dear, oh dear, har ikke Norge mer interessante "kjendiser" enn dette å by på?

Tesco i vesko

Fine observasjoner av årets britiske julereklamer i dagens The Guardian, bl.a. om reklamen som de gjenforente Spice Girlsene har gjort for Storbritannias største supermarkedkjede Tesco:
Speaking of embarrassments, the Spice Girls have managed to imbue their long-awaited comeback with all the glamour and class of a hurried crap in a service station toilet by whoring themselves out to Tesco. The first instalment, in which the Girl Power quartet try to hide from each other while shopping for presents, represents a important landmark for the performing arts: Posh Spice becomes the first human being in history to be out-acted by a shopping trolley.

Hinsides kjendisjournalistikk

Forsåvidt ikke dum dagens Charlie Brooker-spalte, der han ser på Heat - en av disse britiske Se&Hør-inkarnasjonene som det finnes altfor mange av. Selv om innsalget til mannens egen bok som er skvist inn på slutten trekker ned helhetsinntrykket. Man får anta at selvtilfredse Guardian-lesere også trenger julegaver, så what the...

Droneland syns dog at en av leserne som legger inn sin mening har et aldri så lite poeng - ref den eldgamle debatten om at alle har sin pris og at det ofte er skremmende lite som skal til før folk selger sjelen til høystbydende (les: djevelen):

"Brooker, you're an indescribably talented writer, but let's be honest here - a couple of bad career decisions taken, or a couple of influential friendships not made, and you'd be working at somewhere just like Heat. You'd hate yourself, you'd prbably medicate the self-loathing with alcohol and irony, and eventually get fired for unreliable attendance at morning meetings, but this moral superiority to other journalists (last week it was contract publishing) is getting a bit tiresome.

Don't kid yourself that your talent made your rise above such grubby wage-slavery inevitable. There are plenty of hugely talented people who didn't get the breaks, and now make celeb-bashing stickers for a living, then go to the pub and try very, very hard to forget all about it. Are you sure you could never have been one of them?"

Kanskje litt mindre prektighet er på sin plass blant urbane liberale i alle land? (Og vennligst, ikke foren dere!)

I forlengelsen av dette er Droneland fortsatt skuffet over at det norske Se & Hør aldri tok domenenavnet seoghor.no. Men det ville kanskje vært for mye forlangt at de var ærlige omkring det faktum at det faktisk er hor de bedriver. I likhet med noen og nitti prosent av den journalistiske befolkning.

Kjendisetikette

Kjendiser? Hvem trenger dem? Spesielt når de klager over litt kritikk i ny og ne. Herlig liten dissing av alle fra Celine Dion til Elvis Costello. Droneland var dog spesielt svak for Michael Jackson referansen inni her...!

Politisk kjendissirkus

Denne uken har Oprah Winfrey støttet Barack Obama og Barbra Streisand har støttet Hilary Clinton. Den ene en del av tidsånden, den andre et gufs fra fortiden. Kan det være noen som helst tvil om hvem som har trukket det lengste strået av Obama og Clinton når det gjelder såkalt celebrity endorsement? Obama vs Rudy Giuliani ville vært en strålende affære, for når fantes det sist et amerikansk valg hvor man vurderte å stemme på begge kandidatene? (Ofte har det jo dessverre vært slik at man har måtte velge mellom pest og kolera.)

Britiske kjendiser

Britiske kjendiser er ikke helt som andre kjendiser, noe ukens spalte fra Charlie Brooker gir et innblikk i. Han tar for seg fenomenet I'm A Celebrity, Get Me Out Of Here. En schläger som med jevne mellomrom gjør sin entre på britiske tv-skjermer. En smakebit fra teksten der eks-Sex Pistols manager Malcolm McLaren blir disset:
Tonight's line-up is headed by profoundly irritating self-declared "inventor of punk" Malcolm McLaren, who's presumably taking part in the hope that it will further his reputation as a shocking iconoclast, although since that reputation exists only in the minds of two or three idiots, one of whom is McLaren himself, this seems unlikely.

Stjerner i siktet

Droneland har alltid syns den unnasnikingen til de ortodokse jødene (som samtidig er frekke nok til å kritisere det moderne livet til det store flertallet av israelere som gjør tjeneste i de israelske styrkene) er hyklerisk og nå er det dukket opp en ny gruppe som slipper unna israelsk militærtjeneste - kjendiser... (Why are we not surprised?) Droneland mener det er på tide at det stilles krav til kjendisene og foreslår at man begynner med å tvangssende Tone Damli Aaberge til Israel for å tjenestegjøre ved fronten. Gjerne neste gang det braker løs i Libanon! Dette kan også betraktes som et bidrag i kampen mot terroriseringen av norske platekjøperes ører.

Ego-journalistisk... Gjesp!

Middelmådige journalister som ingen har hørt navnet på og som skriver om seg selv heller enn den de intervjuer (som tilfellet var i The Observer hvor en eller annen journalist intervjuer Björk - jeg mener, dette er en seriøs artist som burde få fornuftige spørsmål, ikke fjas om kjendiseri) burde vært skutt. Det er flere tiår siden denne formen for navlebeskuende journalistikk gikk av moten og burde vært forvist til de evige jaktmarker. Spesielt når journalisten hele tiden harper på om ting av typen: i don't think she likes me, she is beginning to like me, now she likes me, she gets angry when i ask her about celebrity again, osv. Selvsagt blir Björk irritert når hun får dumme spørsmål. Kanskje dette vesenet kunne la være å stille teite spørsmål av typen: What is it like to be a celebrity and a mother? Dessuten, forestill deg en mannlig kjendis få spørsmål om hvordan han kombinerer farsrollen med stjernelivet. Ikke spesielt sannsynlig eller?