En helt vanlig kveld på Luggeriet

Lugging er det samme som stjeling/tyveri. Men som alle vil høre så låter det bedre. De som er flinkest i Europa til å ta med seg ting uten å betale for godene er britene. Og som denne saken viser så gjøres dette av alle lag av befolkningen.

Ikke at Droneland er overrasket. Han kjenner til fenomenet lugging på nært hold. En kamerat av Droneland bedrev nemlig med dette i stor stil i tiden som fattig kunststudent i London. På vei hjem fra jobb til leiligheten sin i London var det nemlig en filial av en supermarkedkjede, som av Dronelands buddy ble omdøpt til «Luggeriet». Droneland fikk selv bevitne noen imponerende effektive teknikker. Så mens Droneland tok varene med seg til cashouten og finansierte den utsvevende livsstilen til aksjeeierne, gikk kameraten kaldblodig ut med halve supermarkedet stappet ned i lommene.

Growing Old Distastefully

Tja, hvor ble det egentlig av Harmony Korine etter hans stadig mer utilgjengelige filmer fra midten på 90-tallet til rett over årtusenskiftet. Åpenbart gjennom den typiske karussellen av sex & drugs & rock'n'roll. Kanskje ikke så overraskende gitt at dette var mannen som i en alder av 19 skrev manuset til «Kids» og siden selv regidebuterte med «Gummo». Droneland minnes at han i en periode hadde soundtracket til filmen liggende på pulten der han jobbet på den tiden, men måtte ta det med seg hjem da så mange av hans kolleger ble freaket ut av bildet av white trash-gutten på omslaget.

Harmony gjorde et lavmælt comeback i fjor, og er nå tilbake med en film om pensjonister som raner kiosker og puler bosspann – «Trash Humpers». Tydeligvis har han mistet det siste elementet av narrative spor i denne filmen, noe som ikke burde overraske. Referansen til black metal i intervjuet med regissøren er forresten både god og passende – tross alt hadde han med Burzum og ymse andre ekstremmetalband på soundtracket til «Gummo». Bra tittel «Trash Humpers», men noe sier Droneland at filmen i seg selv er en acquired taste.

Laß mich dein Pirat sein

Heftig debatt om fildeling etter The Pirate Bay-dommen på nettstedet til metalprogrammet Pyro, der spesielt heavyrockar og høgskulelektor Tarjei Alvær Heggernes får føle piskeslagene til de hardtrockende masser. Forresten et nydelig bilde av Idol-dommer Asbjørn Slettemark der han står og gliser bredt på Grand Central i NYC.

Tyven, tyven...

...skal du hete, for du stjal min beste venn. En liten hyllest til tjuvradder under mottoet: middle-class shoplifters of the world, unite and take over! Hva skulle vi vel gjort uten et lite tyveri her og der? Om det så er materielt (som artikkelen handler om) eller intellektuelt (bare tenk på Shakespeare, Picasso eller hvem som helst egentlig av store kunstnere), ville ikke verden vært et trist sted om moralistene fikk råde grunnen? Droneland grøsser ved tanken. Nei, heller lære litt av Winona Ryder (helst uten å bli tatt på fersken) og la det stå til. Slik som de gjorde i en nusselig liten platebutikk Droneland ramlet over i Berlin en gang på 90-tallet, hvor de hadde følgende oppslag: "CD-coverene er tomme, gå heller og stjel platene dine på Karstadt!" Med referanse til den tyske varehuskjeden som hadde et utsalg et par hundre meter unna. Fabulous! For hva er egentlig verst (for å holde oss litt til tematikken i åpningssporet): å stjele en liten gjenstand fra en butikk som har råd til det eller å stjele en venn fra noen? Les: materielle goder kan erstattes, de menneskelige bånd er ikke alltid like lette å lege. M.a.o. det er bedre å være snille med hverandre enn å henge seg opp i materielle goder. Hm, kanskje denne bloggen skulle adoptert "tyv & elsker" heller enn "poptrash vs politique" som tagline...