What I am wondering in all the hoopla around the phone hacking story is why anyone would be surprised at all? And also how absurd it is to contain this to News Corporation, as if not every tabloid (and probably some mid-market and broadsheet papers too) were involved in similar practises.
Beyond that, there is of course the question of who is behind the leaks? I mean, come on, no one leaks this without some sort of motive. Is it power? Is it hatred of Murdoch? What are the financial rewards for others if Murdoch empire crumbles? That's obviously (or maybe not?) something for someone in media to follow up. That is, if they can get beyond their own feigned surprise and catering to all kinds of different «victims» of this crime. Oh puleeze!
I don't care one iota about Rupe. But I don't necessarily believe that anyone better than him is going to replace him as media overlord.
Let's also take this down to the level where it really counts, the personal level. How many people have already (with or without their knowledge) experience that their friends have spied on them via their computers or mobile phones? I'm pretty sure it's more than we dare think.
Lot of good material there for both good reporters and fiction writers with perspective and philosophical depth to ruminate about for years to come.
But for now, one brief look across the Channel to Le Frogs, and I cannot express in words how much I hope that the useless French socialist party nominate DSK as their prez-candidate. And even better if both he and Marine Le Pen outscore Sarko the sex dwarf in the 1st round, leaving the ridiculous French to choose between the black plague and cholera. I would so so so so so love that scenario! C'est fantastique! The Western world deserves nothing less!
Marx was indeed right when he said that history is being rewritten as farce. Now for the sake of Hugh Grant (another silly figure in this and most any other context) and all the other angry people out there, let's just hope that they all move on soon and realise the limitations of their anger. I mean, life will go on pretty much as before. And we wouldn't want to miss the follow-up story on whether Cheryl and Ashley Cole will get back together again, now would we?
Viser innlegg med etiketten lies. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lies. Vis alle innlegg
7. juli 2011
9. mars 2009
Litteratur som afrodisiak
Åpenbart er det mange som liker å lure seg selv til å tro at det å lese bøker skal få dem til å fremstå som mer sexy. Nesten to av tre lyger nemlig på seg å ha lest bøker de ikke engang har åpnet i et desperat forsøk på å gjøre seg selv mer attraktive for potensielle seksualpartnere. Men som Charlie Brooker så treffende påpeker i sin spalte denne uken:
«Who the hell earnestly believes that claiming to have read the Bible from beginning to end is going to get them laid?»
«Who the hell earnestly believes that claiming to have read the Bible from beginning to end is going to get them laid?»
5. juni 2008
Feite kvinner og løgnene de forteller
Droneland ramlet over en sak om en britisk tv-programleder som er havnet i søkelyset fordi hun hadde en fedmereduksjon gjennom operasjon. Det viste seg at hun hadde begått den synd å lyve om dette og istedet hadde presentert en story om at hennes stadig mindre omfangsrike kropp var et resultat av omleggelse av diett og økt trening.
Journalisten lager et stort nummer av at dette er en debatt om hvordan kvinner oppfattes i det offentlige rampelyset. Sludder! Det påfalende er at dette overhodet blir en sak. For dette er en sånn typisk sak som viser at media egentlig ikke har noe å meddele oss og således får vi presentert ikke-saker som vi engasjerer oss i samtidig som de viktige sakene ikke blir belyst.
Problemet med "seriøse" mediekommentatorer og "korrekte" journalister er at de stadig går rett i mediefellen og gjør tabloidsaker som dette om til feministsaker. Det de ikke forteller er jo at dermed får de også noe ut av det. Sådan er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom tabloidhodene og feministjournoene.
De gammeldagse tabloidene skaper gossip som folk kan slarve om på jobben mens kvalitetstabloidene kommenterer for the chattering classes slik at de kan føle at de er et hakk hevet over den slarvende almuen. Ikke ulikt frijazzens eller elektronikaens forsøk på å lage "kunst" som er intellektuelt utfordrende. En fin måte å føle seg intellektuelt hevet på for folk som egentlig kun henvender seg til en snever menighet av felles intellelle.
Journalisten lager et stort nummer av at dette er en debatt om hvordan kvinner oppfattes i det offentlige rampelyset. Sludder! Det påfalende er at dette overhodet blir en sak. For dette er en sånn typisk sak som viser at media egentlig ikke har noe å meddele oss og således får vi presentert ikke-saker som vi engasjerer oss i samtidig som de viktige sakene ikke blir belyst.
Problemet med "seriøse" mediekommentatorer og "korrekte" journalister er at de stadig går rett i mediefellen og gjør tabloidsaker som dette om til feministsaker. Det de ikke forteller er jo at dermed får de også noe ut av det. Sådan er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom tabloidhodene og feministjournoene.
De gammeldagse tabloidene skaper gossip som folk kan slarve om på jobben mens kvalitetstabloidene kommenterer for the chattering classes slik at de kan føle at de er et hakk hevet over den slarvende almuen. Ikke ulikt frijazzens eller elektronikaens forsøk på å lage "kunst" som er intellektuelt utfordrende. En fin måte å føle seg intellektuelt hevet på for folk som egentlig kun henvender seg til en snever menighet av felles intellelle.
11. mai 2008
Ritualistisk uærlighet
Er det slik at ærlighet alltid varer lengst eller er det tidvis bedre å ty til et rituale av uærlighet for å bevare borgerfreden?
27. jan. 2008
Dead Man Driving
Si hva du vil om Shafkat Munir fra Blackburn, oppfinnsom er 26-åringen, kanskje litt for kreativ når det kom til stykket. Da han hadde begått sin tredje fartsovertredelse på to måneder fryktet han at det kom til å koste ham lappen. Så han la en plan som antakeligvis kun var glimrende i hans eget hode - nemlig å ringe politiet under aliaset Rashid Hussain og opplyse om at Shafkat Munir var død. Som sagt så gjort. Politiet bad selvsagt om dokumentasjon på at Munir virkelig var død. En dødsattest - på urdu! - ble pliktskyldigst skaffet til veie. Problemet var bare at dødsattesten inneholdt grove feil. Politiet ble naturlig nok mistenksomme og ringte mobilnummeret som Hussain hadde oppgitt. Mobilen ble besvart av...Munir!
Ett års fengsel og inndragelse av førerkortet i halvtannet år ble resultatet. Åpenbart var det ingen i det britiske rettssystemet som var villig til å gi den unge Munir brownie points for kreativitet en gang. Les saken her.
Ett års fengsel og inndragelse av førerkortet i halvtannet år ble resultatet. Åpenbart var det ingen i det britiske rettssystemet som var villig til å gi den unge Munir brownie points for kreativitet en gang. Les saken her.
11. okt. 2007
Ubehagelige usannheter
En britisk domstol sier at den Oscar-vinnende dokumentaren An Inconvenient Truth av fhv US visepresident Al Gore ikke kan vises for britiske skolebarn fordi den inneholder ni dokumentart feilaktige påstander. Hm... Droneland velger å la dommen tale for seg selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
