Q: Are We Men? A: No We Are Lemmings!

I could as easily have named this post something-to-do-with-oil, as it's the ever-rising oil-prices that is the subject here. But ah, always nice to indulge oneself and dive into popcultural ephemera and evoke the spirit (or should that be ghost?) of Akron, Ohio-new wavers Devo.

But I digress... as I said, it's all about the oil. Isn't it always thus?

It's reading stuff like this from the WSJ that sometimes even makes a pro-capitalist such as yours only doubt the existence of this thing called Western civilisation. Or make that «civilisation». And its discontents.

The panic created by the ongoing events in Libya (a far more limited producer of oil than the impression created by the ever-present hysterical mass media), apparently has seen oil prices reach their highest level in two years. Strange really, considering that there are sufficient back supplies to last another month (as the WSJ piece points out) and any losses in Libyan oil production so far in 2011 have been offset by similar rises from the world's primary oil producers – the Saudis.

So why the panic? Are We Not Men? Sadly it doesn't seem that way. So much for the idea that people in the West think independently. It all looks rather more like a flock of lemmings heading towards the nearest cliff together. And not exactly in a communal spirit, which would have been the least to expect given the circumstances.

For lite, for sent

Som The Guardian påpeker så kommer FN altfor sent inn og gjør altfor lite til å utgjøre noen forskjell i den grenseoverskridende borgerkrigen i Kongo (tidligere Zaire) og nabolandene. Faktisk har FNs late arrival bare gjort vondt verre. Det er nesten så man forstår de som kritiserer organisasjonen for å være ineffektiv. Og som en kamerat av Droneland påpekte, så er problematikken selvsagt altfor kompleks til å få plass i en U2-tekst. Med andre ord ingen hjelp å få fra Bono heller.

Boom Bye Bye

Droneland finner stadig flere argumenter for at den USA-ledete invasjonen av Irak var feilslått. Det siste er den voksende informasjonen som kommer ut av Irak om at homser er blitt en målgruppe for ekstreme islamister, som bruker homsechatrooms på nettet for å spore opp og lemleste eller drepe sine ofre. Det interessante er at homser under Saddam Hussein levde i relativ stor grad av frihet. Faktisk var homofili ikke engang forbudt under den tidligere dikatoren. Også kvinner hadde en relativt stor grad av frihet i forhold til sine arabiske medsøstre før USA bestemte seg for å innføre «demokrati» etter vestlig mønster i Irak. For hvert lille fremskritt som blir meldt fra Irak, virker det som om det er minst ett tilbakesteg også. Ikke at det later til å føre til noen som helst refleksjon over invasjonen i USA eller Storbritannia. Den skamløse tidligere britiske statministeren Tony Blair var nemlig nylig på amerikansk fjernsyn, og utviste ingen anger når han så tilbake på Irak-invasjonen. Men så har da heller ikke støtte til folks liberale rettigheter aldri vært en av styrkene til moralisten Blair, hvis ettermæle synker for hver dag som går. I den grad det er mulig.

Prektighet og skyldfølelse og selvgodhet og sånt

FNs menneskerettighetserklæring fyller 60 år i år. Gratulerer! Men hvorvidt det betyr at verden har fortjent at Amnesty Interntional gir ut antologien «Freedom», er et helt annet spørsmål. Nå har ikke Droneland lest hele samlingen, men etter å ha lest denne smaksprøven av Cloud Atlas-forfatter David Mitchell har han ingen umiddelbare planer om å lese videre. Faktisk minner dette ham om den mest sentimentale perioden for charity records midt oppi Do They Know It's Christmas og We Are The World-hysteriet på 80-tallet. Mens folk til venstre og høyre kjøpte musikk for å døyve dårlig samvittighet, uttrykte en særdeles pragmatisk anlagt Unge Venstre-kamerat av Droneland følgende: «Jeg har ikke så dårlig samvittighet at jeg må kjøpe dårlig musikk.» Kanskje det samme kan gjelde for Amnesty-antologien «Freedom»? I hvert fall om man skal bedømme utfra Mitchells prektige tekst.

Privatisert imperialisme

Det er ikke bare skoler, sykehus, fengsler, veibygging, etc som er blitt privatisert i USA. Som Irak-krigen har vist blir også stadig større deler av amerikansk utenrikspolitikk privatisert. Ta bare dette tilfellet...

Et amerikansk «investeringsselskap» driver og presser myndighetene i Kongo for gjeld påløpt som et resultat av wheeling-dealing mellom tidligere diktator Mobutu og Jugolavias kommunistiske enehersker Tito på 80-tallet. Nå har de fått en amerikansk domstol til å presse på Kongo sånn at det påløper daglige bøter på USD 20.000. Det er vanskelig å finne ord for denslags kynisme overfor et land som de siste par tiårene har slitt med en ødeleggende borgerkrig, der millioner av liv er gått tapt – for ikke å snakke om den reduserte livskvaliteten til størsteparten av befolkningen, som dels har måtte flykte fra sine hjem.

Imperialisme har uansett et nytt navn nå da fenomenet er blitt privatisert – vulture funds. Kanskje på tide at amerikanerne bytter ut ørnen med gribben som sitt nasjonale symbol?

Menn som hater kvinner

En av syv briter mener det er akseptabelt å slå kvinner som kler seg promiskuøst eller seksuelt utfordrende. Yeah, right. En aldri så liten påminnelse om at vi egentlig er huleboere samme hvor «sivilisert» enkelte av the chattering classes måtte mene at vi burde ha blitt by now. En gang huleboere, alltid huleboere?

Ærlighet varer lengst

Vel, det var i hvert fall det Carl I Hagen kalte sin første selvbiografi fra 1984. Hans just utkomne selvbiografi #2 har han kalt Ærlig talt. Aner vi et tema her? Hvorvidt man kan kalle Callemanns politiske krumspring opp gjennom årene ærlige eller ei, overlater Droneland til andre å bedømme. En radikal psykolog hevder at vi bør være mer ærlige og at det både kan redde forhold og vennskap. En journalist fra The Times tester ut teorien og erfaringene er ikke udelt positive. Som da hun påstår at en kamerat er alkoholiker når de er ute og drikker sammen og får følgende respons: "Probably. But is it any of your business?" Nettopp, denne formen for moralisme er vel noe vi alle kan være foruten eller?

Latino urbefolkning

Mer makt til Latin-Amerikas urbefolkning er trenden i en rekke land, ledet an av regimet til Venezuelas prez Hugo Chavez, som selv har native blod i årene. Selv om det er mye kritisk å si om Chavez og hans likesinnede (såsom synet på homofili og uheldige anslag mot ytringsfriheten), tar Droneland hatten av for at det omsider finner sted et vendepunkt slik at folk som er blitt undertrykt i over 500 år nå får en stemme.