Sitter på en atombombe

I Frankfurter Allgemeine Zeitung påpekes det at tålmodighet må være en dyd i arbeidet for å forhindre at Iran anskaffer seg atomvåpen. Interessant nok blir det påpekt at det er helt greit at iranerne skaffer seg atomkraft, men at det er helt uakseptabelt at de utvikler atomvåpen. Droneland kan ikke helt forstå hvordan det kan være ålreit at Israel har atomvåpen mens andre land i regionen ikke kan anskaffe seg dette. Er det rart at det er skepsis til Vestens motiver i den islamske verden?

Won i hangande snøre

Nord-koreanske myndigheter tar han nå helt ut når det gjelder pengemakt ved å nedlegge et totalt forbud mot bruk av såkalt fremmed valuta. Sånn at det utpinte folkeslaget må sette all sin lit til landets egen valuta - won. Litt av en nyttårsgave å få for et folk som antakeligvis kun kan se frem til at diktator Kim Jong Il skal vandre til de evige jaktmarker og slik presse frem et regimeskifte i landet.

Inntil da kan vi kanskje håpe at norske myndigheter tar ansvar ved å engasjere teaterregissør og aktivist Morten Traavik, som i sin tid brakte tidenes første diskokule til Nord-Korea under vignetten «Discocracy». Et type fremstøt som fungerer både cerebralt og emosjonelt og burde danne målestokk for norsk utenriksdiplomati. Uansett bedre enn de såkalte fredsforhandlinger som den selvtilfredse Erik Solheim bedriver på vegne av det norske folk rundt omkring i verda.

Helvete på jord

Nord-Korea er et land som de fleste kjenner lite til. Alt media rapporterer er at landet er et farlig diktatur som har utviklet atomvåpen. Spesielt er amerikanerne opptatt av dette. Noe spaltisten Banyan i The Economist mener er en betenkelig avsporing i forhold til det som er et mer alvorlig tema, nemlig Nord-Koreas grove brudd på menneskerettighetene. Bl.a. er det blitt dokumentert at det finnes konsentrasjonsleirer med opptil en kvart millioner mennesker nord i landet. Ikke at vi burde være overrasket over at USA nok en gang bommer med sin utenrikspolitikk.

De som har tenkt seg på kino i tiden fremover kan se en film som vant ungdommens dokumentarpris på fjorårets Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) i fjor – «Yodok Stories». Filmen har sine mangler og med sitt viktige budskap skulle man ønske at filmen ikke var så mye av en kunstfilm, men forsøkte å popularisere dette alvorlige temaet. Kanskje Morten Traavik kan være mannen? Han hadde en helt annen tilnærming til det nordkoreanske samfunnet da han introduserte diskokulen for intetanende innbyggere.