Verdige Oscar-vinnere?

I The Guardian finner man en sedvanlig surmaget kommentar fra mannen Dronelands lesere kjenner som «forbrent kandelabersoper» om Oscar-utdelingen, der spesielt Sandra Bullock får gjennomgå for sin innsats som filantropisk soccer mom i «The Blind Side». Iblant blir man faktisk bare lei kynismen til avisen, som til vanlig er så opptatt av å fremheve sin pro-gay og pro-kvinne profil. Kanskje de burde våkne opp til det faktum at frøken Bullock faktisk er på deres side i akkurat den verdikampen? Men antakeligvis irriterer det avisens prektige filmkritiker at Sandra er en komedienne som har spilt i en rekke lettvekterfilmer. Ham om det. Vi andre kan glede oss på Sandras vegne.

Mer interessant er kanskje dette innspillet som stiller spørsmål ved om Oscar-hovedvinner «The Hurt Locker» holder mål når det gjelder sin skildring av amerikanske soldater i Irak. Journalisten har selv vært embedded med soldater i Irak og er i tillegg en stor fan av regissør Kathryn Bigelow (utrolig nok den første kvinne som har vunnet Oscar for beste regi), og han mener at filmen dessverre bommer seriøst på en del faktiske forhold og at dette underminerer dens troverdighet og styrke som film. Lekker å se på er den uansett, men kanskje et eksempel på det man kan kalle estetikk over innhold. Werner Herzog ville garantert løst det på en annen måte.

Når vi snakker om tyskspråklige regissører, er det vanskelig å komme forbi at Michael Hanekes «Das Weiße Band» ikke vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Noe man må kunne kalle åpent landeveisrøveri. Når det er sagt, hva forventer vi egentlig av det amerikanske filmakademiet?

Reign in Blood

Guardian-filmskribent Peter Bradshaw har kåret Paul Thomas Andersons «There Will Be Blood!» til forrige tiårs beste film. Droneland er ikke helt uenig, og har tidligere påpekt at han gjerne skulle ha sett at Andersons mesterverk hadde stukket av med flere av Oscar-prisene som ble Coen-brødrenes brukbare «No Country For Old Men» til del.

Homosensur

Det er sykt nok at forfatteren James Jones måtte stryke hentydninger til homosex i sin 1951-krigsroman «From Here to Eternity» (som det ble laget en klassisk Oscar-vinnende film av i 1953), men det er enda sykere at man 58 år senere fortsatt diskuterer de samme problemene og det amerikanske forsvaret fortsatt har en «don't ask, don't tell» policy når det gjelder homser og lesber i styrkene. Absurd!

Crash Boom Bye-Bye

Denne oppsummeringen av filmen «Amelia», om flypioneren Amelie Earhart, er alt man egentlig trenger å få med seg av dette forsøket fra Hilary Swank på å hente seg sin tredje Oscar-pris...

«Hilary Swank whoops a lot in Mira Nair's biopic of pioneering aviatrix Amelia Earhart, who vanished somewhere over the Pacific ocean. For Xan Brooks, the crash can't come soon enough.»

Nå tror ikke Droneland, som selv har sett filmen, at Oscar-akademiet vil la seg bevege like mye av Swank denne gang som i «Boys Don't Cry» og «Million Dollar Baby», men han har intervjuet filmstjernen og sak kommer bl.a. på trykk i VG Helg rundt juletider. Filmen har norsk premiere i januar.

Du finner et av disse trøttende videoklippene som skal fungere som «anmeldelser», som i økende grad legges ut på nettaviser og hvor sitatet over er hentet fra, her.

Soldatenes mareritt

Droneland hadde en artikkel om den Oscar-nominerte israelske animasjonsfilmen «Vals med Bashir» («Waltz With Bashir») på trykk i idétidsskriftet Minervas 01/09 utgave. En film som dessverre fikk altfor kort levetid på mange norske kinoer. Noe som ikke minst skyldes skarp konkurranse fra andre Oscar-kandidater. Anbefales anskaffet på DVD til de som ikke fikk med seg filmen på kino. I sin artikkel nevner han også arbeidene til den israelske fotokunstneren Shai Kremer og hans sterke bok/utstilling «Infected Landscape». Les hele artikkelen her.

Juno-backlash?

Oscar-pris for beste originalmanus til Diablo Cody for Juno til tross kan tilbakemeldinger Droneland har fått fra venner tyde på en aldri så liten backlash mot denne sjarmerende lille bagatellen av en film, som han har omtalt flere ganger. Selv så han filmen for et halvt år siden og antar at som så ofte før så kan en films buzz virke mot sin hensikt. Hvis i tvil er Juno kanskje en film å besøke når blesten rundt den har dødd hen.

Ellers er det leit at Droneland ikke kan linke til intervjuer han har gjort ifm Juno og som har stått på trykk i ymse norske aviser siden ingen av artiklene er lagt ut på nettet.