Feita kjør?

Hva i alle dager har fått de britiske konservative til å løpe ut og gjøre økningen av velstandsmager til et politisk tema? Ikke bare bryter det med høyresidens ønske om mindre statlig inngripen slik the Times skriver, det er også ubegripelig at man foretar et slikt utspill når egne parlamentsmedlemmer og mange velgere ikke klarer å ha selvdisiplin på området. Har Cameron og hans helsepolitiske talsmann, Andrew Lansley, mistet den populistiske touchen som har gjort toryene så uimotståelige i meningsmålinger etter suksessen i lokalvalget i mai i år?

Det er forresten synd at bildet av toryen Eric Pickles som man finner i papirutgaven av the Observer ikke har funnet veien med på nettutgaven av Catherine Bennetts kommentar til temaet. Bildet liksom bare understreker hennes herlige syrlige tone.

Rock the Steve Bell!

Som vanlig en herlig satirisk tegning fra Guardian-illustratør Steve Bell. Denne gang om hvordan den ikke spesielt objektive nyhetsstasjonen Fox News velger å foreta sin helt egen fortolkning av Barack Obama. Mer Steve Bell.

Amoralsk fotball

Den britiske komikeren Russell Brand er kanskje et husholdningsnavn på de britiske øyer, selv om han nå også har fått skåret seg ut en liten nisje internasjonalt etter at han overbeviste i den nerdete komedien Forgetting Sarah Marshall, som for tiden går på norske kinoer. Så stor er han dog i UK at the Guardian for lenge siden gav mannen en egen fotballspalte, som er tilbake på trykk f.o.m. denne helgen etter at spalten måtte vente til OL var over – noe han nevner i tekstens åpningsparagraf. Bedre blir det dog når han går inn på hvorfor han liker fotball: Fordi det er en fullstendig amoralsk greie og fortsetter så her:

"(...) the game is entirely governed by sponsorship, agents and roasting - of course it is. How could our national game not reflect our national character? They say societies get the government they deserve and perhaps we get the sport we deserve too (...)"

Hinsides den seksuelle revolusjon?

I denne featurekommentaren fra Göteborgs-Posten er det en del fine betraktninger rundt dette med hvordan det eneste som har overlevd motkulturen på 60-tallet er den seksuelle revolusjonen. Bare synd at kommentaren/artikkelen ikke ender opp i noe annet enn en litt for prektig kritikk av konsumkulturen, for så lettvint er det jo ikke. Når det er sagt, så er det opplagt for alle med litt antenner at den almene kulturen forlengst har endt opp som en middelmådighetenes kultur, der minste-felles-multiplum råder. Grunnen til det er dog ikke ny, det er bare at flere deltar i det kulturelle uttrykket. Dessuten, det at folk ikke våger å bryte ut av flokken og forfølge sin egen stemme er heller ikke akkurat noe nytt fenomen. Feighet og fordom har gått hånd i hånd i store deler av verdenshistorien.

Fotball vs media

Mye strålende fotballrelatert stoff i Guardian på nett. Såsom denne storyen om hvordan lokalavisen The Northern Echo (og en annen lokalavis) er blitt nektet adgang på kampene til sitt hjemmelag Hartlepool United, som forlangte at avisene skulle skrive under på en kommersiell avtale med klubben. Små fillelag nedover i divisjonene som begynner å leke at de er Man Utd? Like hello? Derfor strålende når The Echo svarer med bannlysingen ved å publisere en tegneseriestripe i samme stil som gamle svart/hvitt-fotballtegneserier. Genialt!

Stoke Transfer

Det er en fryd å kunne lese så velskrevne og informerte tekster om fotball. Sjekk bare ut Marge Simpson-referansen. En type skriving om sport der man sorgløst leker seg med ord og popkulturelle referanser vil nok aldri finne veien til norske medier.

Forresten interessant hvordan artikkelen viser at Stoke City ble tappet for spillere i løpet av 70- og 80-tallet, og det har jo tatt laget frem til inneværende sesong å komme seg tilbake i den engelske toppdivisjonen. Kanskje Droneland må gjenta sin visitt på White Hart Lane for å se ligaoppgjøret mellom Tottenham-Stoke? Den første live fotballkampen han så i England.

Kvinnelig visepresident?

Alle som noenlunde behersker kunsten å tenke strategi vil ikke bli overrasket over at republikanernes presidentkandidat valgte en kvinne som sin visepresidentkandidat. Et par navn er blitt slengt omkring de siste ukene, deriblant Alaskas guvernør Sarah Palin, som nå nettopp er blitt McCains running mate. I et åpenbart forsøk både på å appellere til eget partis konservative base og kvinner som er frustrert over at Hillary Clinton ikke nådde frem i den demokratiske nominasjonsprosessen, synes det som om McCain har skutt gullfuglen. I tillegg er Palin 28 år yngre enn gæmliskandidaten selv og gir dermed den republikanske kandidaten et sårt tiltrengt ungdommelig pust i kampen mot Barack Obama for å bli USA neste prez.

Den tredje veien

I en ny bok sier tidligere minister i Clinton-regjeringen, Robert Reich, at tanken bak en såkalt "tredje vei" ("the third way") ikke er realistiske. Han mener at næringslivet må konsentrere seg om å tjene penger, og ikke bedrive såkalt "sosial" virksomhet – i et ekko av Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman. Sosialpolitikk må overlates til politikerne ifølge Reich. Les mer her.

Vannpolo

Droneland bare falt for dette bildet tatt av Reuters-fotograf Yusuf Ahmad. De to guttene dusjer seg i vann fra en kilde i Maros-området i Indonesias Syd Sulawesi provins. Det har vært ekstrem tørke i området, noe som har tvunget folk til å bruke apostlenes hester for å få lange avstander for å få tak i vann. Uansett, et nydelig bilde som både fanger en konkret situasjon men samtidig gjør et abstrakt på en nesten kunstnerisk måte. Droneland vurderer nesten å kjøpe bildet.

Pearls, Politics & Power

Som kjent har Droneland lenge betraktet Condoleezza Rice som et moteikon. Ikke minst fordi hun vet hvordan å bruke klær på en måte som utstråler autoritet. Sentralt i dette står Condis bruk av accessories – ikke minst perler, noe feministen Germaine Greer påpeker i denne kommentaren. Med en herlig sendup av Hillary Clinton i siste setning. Yeah!

Sjekk også ut denne bloggen som tar et noe alternativt blikk på Condis bedrifter, under taglinen "I keep track of Condoleezza's hairdo so you don't have to".

Naken i et hav av sex-leketøy

Det må trygt kunne sies at den israelske ambassadøren til El Salvador ble funnet i en kompromitterende posisjon da el salvadoransk politi ankom ambassaden: bastet, bundet, katastrofalt overforfrisket og omgitt av sex-leketøy. Sukk, hvorfor kan ikke norske diplomater være like skandaløse?

Post OL

Dronelands OL-interesse kan kjapt oppsummeres som herreturn, stup for menn og ymse sprintetapper. Det beste ved OL – slik det også er ved større fotballturneringer – er likevel når The Guardian drar i gang sine minutt-for-minutt skildringer av det som skjer. Ofte bedre enn å se selve øvelsene på fjernsyn. Ta bare smålekre formuleringer som dette fra OLs siste dag:

"Half time in the basketball and Spain have got it back to an eight-point deficit, which is pretty encouraging given that their total salaries are probably less than what Kobe Bryant pays in dog food."

Kvinnene, geriljaen og Colombia

Det har lenge vært spådd at geriljabevegelsen FARC i Colombia vil måtte gi opp sin væpnede kamp. En interessant årsak til dette er at det er de kvinnelige geriljakjemperne som har benyttet seg av amnestiet som den colombianske regjeringen har gitt til medlemmer av geriljaen. At kvinnene her går foran gir en god anledning for å sitere en gammel låt av den skotske performance-poeten Ivor Cutler: "Women of the world take over, cause if you don't the world's gonna come to an end."

Raw Like Sushi

To jenter i New York foretok et lite eksperiment som kombinerte to av deres favoritt interesser: shopping og sushi. De bestemte seg for å sjekke om restauranter og butikker som selger sushi virkelig leverte varene som stod på etiketten. Resultatene var avslørende: to av fire restauranter og seks av de ti butikkene jentet testet hadde minst en feiletikett. Først og fremst ved at de solgte billig fisk som om det var en mer eksklusiv fiskeart. På et annet plan viser det også hvor langt teknologien er kommet når man kan bruke den til hverdagslige ting som dette og at forskning slett ikke behøver å være begrenset til akademia. Nok et steg i retning av demokratisering av vitenskapen og enda en deilig finger i ansiktet på teknoskeptikerne der ute.

Dessuten gav dette Droneland en mulighet for å begå en referanse til Neneh Cherrys debutalbum Raw Like Sushi, som inkluderte hennes største hit.

Ute av synk

De franske synkronsvømmerne under Atlanta OL 1996 hadde planer om å skape en forestilling som kombinerte kunst, sport og humanisme. Det ble for mye for franske politikere:

For the Atlanta Games in 1996, the French synchronised swimming team prepared a routine based on the Holocaust. They were to goose-step toward the pool, before diving in and re-enacting the arrival of female Jews at the concentration camps, their abuse by Nazi doctors and their last march to the gas chambers. It would be set to music from Schindler's List. Alas, reminding us why politicians should never meddle in sport, they were ordered to abandon the enterprise by the then French sports minister, despite their protestations that it had "great emotional value".

Nok et eksempel på hvorfor politikere aldri må blande seg inn i sport. Men Droneland gleder seg til det amerikanske lagets bidrag i Beijing-OL, som treneren deres forklarer slik:

(...) he has gone back to the Bible for inspiration; he claims the routine is so complex many who see it will not understand it.

Les mer i denne artikkelen.

Polygami forlenger livet!

Forskere ved universitetet i Sheffield har sett på kulturer som praktiserer monogami versus de som praktiserer flerkoneri. Konklusjonen er klar: det er bra for helsen og livslengden å ha flere partnere. Droneland noterer dette som nok en midtfinger i trynet på nymoralistene. Hvordan noen overhodet kom på det kjedelige konseptet monogami er jo helt ubegripelig, og nå støtter altså forskning opp om at dette slett ikke er sunt.

Gi oss i dag vår daglige kopp kaffe

Hvem er det som sier at kaffe er usunt? Ikke Droneland, som benytter enhver anledning til å misjonere for kaffens gleder og goder. Som denne feature-artikkelen fra The Independent som nærmest ender i en formaning om å drikke mer kaffe. Noen laster må man jo tross alt ha!

Tattoo Olympics

OL-deltakere tatoverer seg også. Noe denne fotoserien fra The Guardian viser.

Boken som gir USA president McCain?

Nå tror ikke Droneland at en barnebok alene vil avgjøre utfallet av årets amerikanske presidentvalg, men ettersom målingene viser at det er tett mellom kandidatene John McCain (R) og Barack Obama (D) er det slik at alle monner drar. Eller som det heter i reklamene til den britiske supermarkedkjeden Tesco: Every little helps. Når så Meghan McCain, datteren til John, gir ut barneboken My Dad, der hun maler sin far i rosenrøde farger, er det lett for kyniske europeere å spy av denne overdosen schmaltz. Men ta en titt på amerikanske smaksløker og du skal slett ikke se bort fra at denne lille boken kan bidra til å velte det tilsynelatende ustoppelige valgkamptoget til Obama. Til stor fortvilelse for sistnevntes europeiske groupies.

Iran Maiden

Droneland koser seg stadig over britiske avisers evne til å lage treffende overskrifter, og sukker samtidig: Hvorfor kan ikke det norske språket være like rikt når det gjelder ordspill som det engelske? (Og hvorfor er norske aviser så dårlig på overskrifter?) Denne gang er det London-gratisavisen thelondonpaper som gir en strålende omtale til filmutgaven av Marjane Strapanis overraskende tegneseriehit Persepolis, som nå foreligger på DVD, under overskriften: "An Iran maiden".

Radikale Cameron?

I sommer gjorde den britiske Tory-lederen David Cameron noe interessant da han gav sine parlamentsmedlemmer en leseliste på 38 bøker, men hvorfor skulle han så gå hen og gi ut sin egen bok? I boken, som ble sluppet i går, slår Cameron fast at han har tenkt å være like radikal som Thatcher og like briljant som Benjamin Disraeli. Der er vi på en måte også litt inne på problemet til Cameron: heller enn å modellere seg på seg selv så modellerer han seg på andre. Kanskje det er derfor flere av oss har problemer med ham som Tory-leder? Vel, i tillegg til kostskolebakgrunnen hans. Når noen har levd et slik priviligert, beskyttet liv som Cameron tviler man liksom litt på at han vil våge å være like radikal som Maggie. I tillegg er det noe ubehagelig over en leder som skyver idolene sine foran seg, som om han rett og slett ikke helt stoler på seg selv. Og vi ser hvordan det har gått med Gordon Brown i statsministerstolen...

Kunstig sport neste?

Etter at kinesiske myndigheter innrømmet at de under åpningsseremonien av Beijing-OL tok i bruk kunstige virkemidler foreslår Charlie Brooker like godt at London-OL om fire år kan arrangeres virtuelt. Ingen fuckups, og garantert billigere enn det spetakkelet man holder på å stelle i stand i den britiske hovedstaden.

På fisketur i utopia

Madeleine Bunting er med sin chattering classes politiske korrekthet ikke akkurat Dronelands favorittspaltist i The Guardian, men når hun setter fingeren på hvorfor resten av verden ikke bør importere en skandinavisk velferdsmodell er hun spot on:

It's easy to romanticise the welfare priority and democratic values, but it's all built on very un-British restrictions of freedom.

Og det allerede i ingressen før hun peker på hvordan det nordiske tenkemønster er styrt av en ubehagelig vanetenkning som leder til sosial kontroll og at folk undertrykker sine naturlige lyster:

On successive visits to Denmark, Norway and now, just back from two weeks in Finland, I've kept bumping up against the same puzzling phenomenon: a kind of unquestioning assumption of how things should be, a form of social control about the way to behave and one's responsibilities to others.

Hvem sier at pietismen er død? Kanskje den bare har dukket opp i nye, fjongere klær? Det er åpenbart at det gamle ordtak om at "hvor alle tenker likt, der tenker ingen meget" fortsatt lever i beste velgående i våre nordiske land. I hvert fall om vi skal tro på utlendingene. Noe vi kanskje burde bli flinkere til i den selvgode steinrøysa vår?

Beskjedenhet er en død

Rebecca Wang, en nær bekjent av Prince Charles, er blitt så skremt etter å ha blitt rundstjålet i sin luksusleilighet i Londons poshe Mayfair-strøk at hun midlertidig har bosatt seg på det velkjente hotellet The Dorchester i Park Lane. Rommet har en pris på £863 pr natt om vi skal tro denne rapporten fra The Daily Mail. Hun håper å få dekket de ikke akkurat moderate hotellutgiftene på innboforsikringen. Samlet kan det være snakk om mer enn £100.000. En venn understreker heldigvis at frøken Wang er en jordnær og beskjeden jente:

A friend says: "Rebecca was raised in a house with servants. She has been waited on hand and foot all her life. She could have been spoilt. However, she is a very modest, sweet and kind girl."

Puh, godt å høre at hun ikke er grådig. Droneland var et ørlite øyeblikk bekymret for at Wang kunne være en smule bortskjemt.

Ville hester

Mustangen brukte å være præriens stolthet og for rundt hundre år siden var det fortsatt to millioner ville hester i den amerikanske villmarken. I dag snakker vi heller om 25.000 mustanger som fortsatt løper fritt på prærien – og færre vil det bli om politikerne i kombinasjon med ymse lobbygrupper får det som de vil, noe denne boken forteller alt om.

Virkelige uvirkeligheter

Droneland er som kjent en stor fan av Guardian-spalten til Charlie Brooker, men alt før mannen begynte med sin ukentlige spalte foretok han hver uke et blikk på høydepunkter og dybdepunkter av det som vises på britisk fjernsyn. Ofte så underholdende at du ikke følte behov for å se selve programmet, siden dette etter å ha lest Charlies spalte uvegerlig ville måtte bli en nedtur.

Ta bare denne spalten der han tar for seg den pågående sesongen av Big Brother (hm, holdt på å skrive Big Bother der...). Jepp, de holder fortsatt på med BB i UK. Uansett, Charlies beskrivelse av deltakerne er ubetalelig. Ta bare disse beskrivelsene av Lisa og Mario:

Lisa is a Robert Crumb fantasy made flesh, all sturdy calves and shot-putter stance, while Mario looks like a Spitting Image puppet of Sly Stallone crudely whittled from a gigantic boiled ham by a madman in a hurry. His neck is 10 times wider than his skull and resembles a weightlifter's sunburned thigh; atop it sits the head of a cartoon Roman locked in a permanent "O-Face".

Bartolomeus

Droneland ramlet over en Q&A i gratisavisen thelondonpaper med frontmannen i Weezer, Rivers Cuomo, der han forklarer hvorfor han er innehaver av en høyst kledelig mustasj. Avisen spør: You're sporting an impressive moustache – what was the inspiration?

My first child was born a year ago and I was looking through pictures of me when I was born and noticed my father had an amazing moustache. I wanted my daughter to be able to look back at her baby pictures and see her dad looking as cool.

Nannyfornia

Det er ikke grunn at den amerikanske vestkysten gjerne blir omtalt som "the left coast", der California spesielt utmerker seg som delstaten hvor folk flest er så liberal at de tipper over i det fascistoide. Ikke minst ser vi dette i stadig nye utslag av barnepikementaliteten som gjør seg gjeldende overfor delstatens innbyggere. Noe en feature i dagens The Times tar for seg:

The outdoor smoking ban (...) is just one example of a frenzy of puritanical edicts from California's politicians that in the past few weeks has outlawed trans fat in all restaurant food, prevented LA supermarkets from handing out plastic bags, and put a halt to fast-food joints opening in the suburb formerly known as South Central. Other recent bans -and attempted bans - have challenged such monumental threats to human wellbeing as helium balloons, camp fires, circuses, swearing, texting while stopped at traffic lights, anything made from a dead kangaroo, dogs sitting on drivers' laps, homeschooling, rodeos, unordered tapwater in diners, spanking, nude beaches, and (this is true) the use of sexually-discriminating terms such as “Mom” and “Dad” in school classrooms.

Olympiske toner

Droneland er ikke spesielt opptatt av det som skjer under OL i Beijing, men det fins jo alltid trivia som dukker opp som konsekvens av store fesjå som dette og Guardian leverer som vanlig med denne artikkelen hvor de har sporet opp de 205 nasjonalsangene som potensielt kan bli spilt under årets Olympiade. Aller best er likevel listen der avisen velger de ti beste nasjonalhymnene, der Droneland spesielt merket seg disse to kandidatene:

Bangladesh: My Golden Bengal
A wonderful anthem that sounds like it was written for a stroll along the Seine. It really needs Jacques Brel. Which is probably not what the Bangladeshi composer had in mind.

US Virgin Isles: Virgin Islands March
It's Mary Poppins! One of the few anthems to literally pull out all the bells and whistles. This should be a soundtrack to a kid's film.

Les mer om nasjonalsangene og scroll nedover da listen over topp 10 er sist i artikkelen.

Black Moses

"Who's the Black Private Dick, That's A Sex Machine To All The Chicks"... Isaac Hayes er død. Men ikke uten å gi verden flere uforglemmelige øyeblikk. Ikke minst hans deltakelse under Oscar-utdelingen 1972, der han fremførte sin funkhymne Shaft og fikk middle America til å sette kaffen i halsen. Må han vakne opp til et gedigent funkparty i himmelen!

Milde Moses!

Speileggene blir ikke de samme dersom du har Jesus med deg på kjøkkentjeneste...

(Takk til Eirik J for tips.)