Gangs of New York

Ungdomsgjenger i New York bruker Twitter for å disse rivaliserende gjenger og å arrangere slåsskamper. Endelig et nyttig bruksområde for all denne tvitringen!

Sveitsisk sjokk

Da ser det altså ut som om både et flertall av sveitsere og kantoner har stemt for å forby bygging av flere minareter i Sveits. Selv om meningsmålingene altså viste klart nei mot det absurde forslaget. Som dessverre ofte er tilfelle i offentlige ordskifter om innvandring, ble debatten usaklig og tidvis hetsende. Selv om argumentet om at minareter representerer islamsk radikalisme er hentet ut av løse luften lar folk seg altså forføre av de uholdbare argumentene. Hva er galt med minareter? Droneland ville heller våkne av å høre muezzinen kalle heller enn å høre kirkeklokkene ringe i tide og utide der hvor han bor. Langt mer behagelig med røsten til et menneske enn de skarpe klokkene.

Hitlers forbannede Mercedes

Tekstlinjen «Oh Lord, won't you buy me a Mercedes-Benz» får en helt ny betydning etter dette. Herlig punchline har teksten også!

Globaliseringens pris

Hvor mye koster en iPod egentlig? Og hvem tjener pengene? Denne kommentaren fra Edmund Conway i the Telegraph forsøker å gi noen svar på det. Men som man kan se av lesernes reaksjoner, mener mange at Conway ikke nødvendigvis skaper mer klarhet. Faktisk mener flere av dem at han rett og slett tar feil. For hvem i Vesten er det som tjener disse pengene? Når arbeidsplasser innen ren produksjon flyttes til land i Østen er det jo opplagt at det ikke er de som mister jobbene i vest som tjener penger. Men får en del av disse nye jobber som er gunstigere og mer produktive kanskje? Eller er det bare slik at aksjeeierne sitter igjen med profitten og lar humla suse? Ikke lett disse regnestykkene. Men én ting alle kan være enig om er at noen tjener penger på dette.

Wir sind die Roboter!

Do Androids Dream of Electric Nurses? Roboter er big in Japan. Dersom noen skulle være i tvil.

Lukten av kanel

Kanel kan være vel og bra. I små doser. Men som det så korrekt påpekes i denne artikkelen om amerikanske kulinariske synder, så brukes det ofte altfor mye kanel og ikke alltid til rett tid. Noe vi nordmenn også bør legge oss på minnet, gitt vår eksessive bruk av dette krydderet. For husk: Kanel lukter!

Fiksjon vs faksjon

For noen år siden skrev forfatteren Zadie Smith en fin analyse der hun både så på forfatterens forhold til leseren og samtidig leserens rolle i forhold til forfatteren. En prosess hun skulle ønske var mer to-veis enn den ofte er (og kan være) i den praktiske virkeligheten. Denne lørdagen er hun tilbake i Guardian-spaltene med et essay om det å skrive essays. Eller rettere sagt, ifm hennes egen essaysamling spør hun seg om fiksjonen sliter med å beskrive virkeligheten. Hun spør fordi mange forfattere i likhet med henne nå gir ut essaysamlinger.

Så er det blitt en fraksjon for mye fiksjon, og følges denne nå av en friksjon for mye faksjon? (For å snu litt om på og redefinere en låttittel av Tim Finn, kjent fra bl.a. Split Enz og Crowded House.) Selv om Smith selv har følt en viss fiksjonsutmattelse velger hun å komme fiksjonen i forsvar. Så handler da også hennes egen essaysamling mest om litteratur, og hun nevner en rekke forfattere som har inspirert henne bare den siste tiden.

Smith trekker bl.a. frem den suverene novellesamlingen til J.G. Ballard (som Droneland har nevnt før) og en gammel Droneland-favoritt, nemlig belgiske Jean-Philippe Toussaint. Et par av hans bøker ble gitt ut på norsk rundt 1990 og på en måte kan han betraktes som en etterfølger til Jacques Tati og en forgjenger til folk som Erlend Loe. Bergen Filmklubb viste også en filmatisering av Toussaints «På badet», med en tørrvittig undertone og komisk distanse som man kan kjenne igjen hos nyere norske forfattere som f.eks. Marit Eikemo, hvis siste bok «Arbeid pågår» fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått. Smith og Eikemo er begge forfattere som evner å bruke humor i skrivingen bl.a. ved å vise alle nevrosene som gjør menneskenaturen så fascinerende.

Polsk bokdesign

Kanskje ikke den mest sexy overskriften for å lede folk inn i den absurdistiske verdenen av polsk bokomslagsdesign, men denne bloggen viser en rekke kunstverk som alle med en snev av interesse for the stuff that surrounds you bør ta en titt på. Allerede bokmerket av Droneland.

Politi, politikk og sex

Drapet på en brasiliansk transseksuell med linker til politi og politikere, er som hentet rett ut av en av krimromanene til Massimo Carlotto, som Droneland har skrevet om før.

Alkokutt

Når selv alkoholsalget stuper så vet du at det er krise. I UK legges nå en av de store såkalte off license-kjedene ned (butikker som selger alkohol som du finner overalt på øyriket) med tap av et par tusen arbeidsplasser. Noe sier Droneland at de nylig arbeidsledige er lite interessert i medias debatter om hvorvidt finanskrisen snart kan kalles over eller ei. Det er jo egentlig en ekstremt akademisk anlagt debatt som foregår blant de såkalte «chattering classes» der de sitter i sine trygge middelklassejobber.

Fotball er det nye håndball

Selvsagt var det hånden til Thierry Henry som avgjorde VM-kampen mellom Frankrike og Irland, og like selvsagt er det at franskmennene ikke kommer til å gå med på en omkamp samme hva andre sier. Og at FIFA blander seg in er vel highly unlikely. Droneland var dog svak for denne kommentaren: «Thierry Henry handled the ball so blatantly, it was a move that would be illegal even in basketball.» Nydelig sagt!

Se resten her.

Uhellig krig

I serien «business is war» er vi denne uken kommet til den britiske avdelingen av mobiloperatøren T-Mobile, der en grisk ansatt solgte opplysninger om selskapets kunder til konkurrende selskaper. Om ikke annet så viser det at grådighet er en del av menneskenaturen som overlever samme hvor «siviliserte» mennesket innbiller seg at det er blitt.

Backlash mot miljøhysteriet?

Ifølge en undersøkelse gjengitt i the Daily Telegraph mener to av fem briter at klimaendringer på jorden ikke beviselig kan sies å være menneskeskapt. Lovende at såpass mange beholder hodet kaldt med all propagandaen og miljøhysteriet som skapes av media.

Suspicious Minds

En mann i en brasiliansk småby driver og outer kvinner som er utro mot partnerne. Låter som et godt gammeldags eksempel på misogynisme. Men hvorfor er det ingen som gjør det samme med menn som er utro? Ville listen blitt for lang kanskje? Finnes det gifte menn som aldri har vært utro? Og er ikke monogamiet egentlig bare en moderne tvangstanke uansett? Det fantastiske er at militærpolitiet nå er involvert i saken, om vi skal tro denne rapporten. Droneland minnes den gamle nordnorske vitsen med punchline: «Ka e' problemet?»

Homosensur

Det er sykt nok at forfatteren James Jones måtte stryke hentydninger til homosex i sin 1951-krigsroman «From Here to Eternity» (som det ble laget en klassisk Oscar-vinnende film av i 1953), men det er enda sykere at man 58 år senere fortsatt diskuterer de samme problemene og det amerikanske forsvaret fortsatt har en «don't ask, don't tell» policy når det gjelder homser og lesber i styrkene. Absurd!

Investorer skal i EU-saksen

Det er visstnok Moderaterna som styrer Sverige for tiden. Men det skulle man ikke tro når man leser denne saken. Da kunne det like gjerne fortsatt vært Göran Persson som satt i statsministerstolen. For dette halvåret har svenskene nemlig EU-presidentskapet, og da bare må man jo markere seg og foreslår... kutt i bonus til finansnæringen. Et glimrende tiltak som vil føre til at Europa mister masse jobber til USA, Asia og fremadstormende markeder andre steder. Right on!

Røyking er homo

«Are they smoking? Or are they gay?» Sjekk ut dette videoklippet fra satirikerne i The Onion.

Dyrevernere får på kjeften av feminister

I sin typiske satiriske ånd har ONN (Onion News Network, herlig navnespoof på CNN) tatt for seg den ekstreme dyrevernsorganisasjonen pETA (people for ethical treatment of animals), som støttes av en rekke kjendiser, sine metoder for å tiltrekke seg oppmerksomhet – ved å bruke kvinnelige modeller som poserer nøgne men med grønnsaker og slikt plassert på (u)strategiske steder. På et plan kunne man spørre seg hvor mennene er, siden enkelte av oss heller vil se noen lettkledde hottiser. På et annet plan er det jo herlig at noen flere begynner å ta disse tullete veganerne på alvor og avkle (hm, kanskje det er feil ord...) argumentene deres.

Droneland minnes det dessverre nær glemte hip-hop-bandet DC Basehead, som i tekstheftet på en av sine plater gav uttrykk for følgende: «Can pETA please start doing something useful, like the ethical treatment of other human beings.» Word!

Sjekk Onion-videoklippet.

Crash Boom Bye-Bye

Denne oppsummeringen av filmen «Amelia», om flypioneren Amelie Earhart, er alt man egentlig trenger å få med seg av dette forsøket fra Hilary Swank på å hente seg sin tredje Oscar-pris...

«Hilary Swank whoops a lot in Mira Nair's biopic of pioneering aviatrix Amelia Earhart, who vanished somewhere over the Pacific ocean. For Xan Brooks, the crash can't come soon enough.»

Nå tror ikke Droneland, som selv har sett filmen, at Oscar-akademiet vil la seg bevege like mye av Swank denne gang som i «Boys Don't Cry» og «Million Dollar Baby», men han har intervjuet filmstjernen og sak kommer bl.a. på trykk i VG Helg rundt juletider. Filmen har norsk premiere i januar.

Du finner et av disse trøttende videoklippene som skal fungere som «anmeldelser», som i økende grad legges ut på nettaviser og hvor sitatet over er hentet fra, her.

Den nakne sannhet

For Droneland låter det helt absurd at memoarene til en nobody som Sarah Palin blir trykket i et førsteopplag på 1,5 millioner ex. Men så mye hype er blitt skapt i USA at det faktisk er tilfelle om vi skal tro denne rapporten i Guardian. Ifølge avisen får vi vite pent lite som vi ikke visste fra før, men likevel er dette nok til å sikre dama et forskudd på fem millioner dollar. Jeez Luis!

Hun fortsetter også å syte, som når hun hevder at McCain-kampanjen holdt henne unna media. I så fall må man kunne si at de gjorde en dårlig jobb, så mye pinlige sitater som flyter rundt på nettet av kjerringen. The Daily Telegraph melder også om en del sutring, som at hun hevder at hun måtte betale deler av kampanjen ut av egen lomme og kritiserer McCain (seff) for dette.

Tristere er det vel at det visstnok ikke er et kløyva ord om Levi Johnston, faren til Palins barnebarn, i boken. Men her kan vi glede oss til det forestående Playgirl-shootet med ham, der det er blitt lovet full frontal nudity. Det er en form for politisk statement Droneland langt foretrekker fremfor Sarah Palins reaksjonære form for konservatisme.

Trykkleiffantomet

Herlig! Der har tabloidblekka The Sun i dagevis hetset statsminister Gordon Brown for å ha skrevet feil navnet til en kvinne som hadde mistet sønnen sin i Afghanistan, og så går avisen hen og skriver navnet hennes feil selv! Droneland kommer til å tenke på ordtaket om at man ikke skal kaste stein når man selv sitter i glasshus. Noe som minner Droneland på en annen tåpelig journalistisk oppfinnelse, nemlig det hovmodige konseptet faktasjekk.no som BT sparket i gang under årets valgkamp. Det ble attpåtil prisbelønnet i et av disse journalistiske fesjåene, der man feirer seg selv. Elsker vi ikke alle disse avisene som ALDRI tar feil!?!

En helt vanlig kveld på Luggeriet

Lugging er det samme som stjeling/tyveri. Men som alle vil høre så låter det bedre. De som er flinkest i Europa til å ta med seg ting uten å betale for godene er britene. Og som denne saken viser så gjøres dette av alle lag av befolkningen.

Ikke at Droneland er overrasket. Han kjenner til fenomenet lugging på nært hold. En kamerat av Droneland bedrev nemlig med dette i stor stil i tiden som fattig kunststudent i London. På vei hjem fra jobb til leiligheten sin i London var det nemlig en filial av en supermarkedkjede, som av Dronelands buddy ble omdøpt til «Luggeriet». Droneland fikk selv bevitne noen imponerende effektive teknikker. Så mens Droneland tok varene med seg til cashouten og finansierte den utsvevende livsstilen til aksjeeierne, gikk kameraten kaldblodig ut med halve supermarkedet stappet ned i lommene.

Frekke forretninger

Hvis du tilhører de som mener at «business is war», et slagord lånt fra promoteringen av den sviskeaktige thrilleren «Rising Sun» (interessant å tenke på at Japan i sin tid ble betraktet som en trussel fra amerikansk side når man ser at landet i dag er på konkursens rand), så kan man på en måte si at dette er den tredje posten på rad hos Droneland som faller inn i rubrikken krig, men det er derimot ikke sikkert at du vil nyte denne kronikken om hvorfor et fritt marked er et bolverk mot fascisme og diktatur like mye som Droneland.

Ah, det var en herlig lang setning som kunne vært verdig en plass i feuilleton-bilaget til enhver selvrespekterende tysk kvalitetsavis.

Krigsspråk

Fra poesi til sjargong, men vi dveler fortsatt ved krigsdemagogi. Litt retro på Droneland i dag ifm at litt gravearbeid og research ledet ham til å gjenfinne gamle skatter fra Irak-krigen. Men det skader som kjent aldri med en lille historietime!

Krigerpoesi

Mens Irak-krigen fortsetter i sitt blodige bad av hat mellom ymse grupperinger, så bringer Droneland en aldri så liten påminnelse om tidligere US forsvarsministers Donald Rumfeld taler som kjapt ble omskrevet som en moderne krigspoesi med anstrøk av haiku. Noe onlinemagasinet Slate har vært så elskverdig å samle for oss i en aldri så liten diktsamling.

Eller er dette, når man tenker seg om, rett og slett et utslag av tungetale. I så fall er det ikke til å undres over at mannen var så poppis blant religiøse freaks i Statene.

Marina Hyde vs Charlie Brooker

Som lesere av Droneland vet, så er han fan av spaltene til både Marina Hyde og Charlie Brooker. Likevel er han litt usikker over hvor interessant et metaintervju der Hyde intervjuer Brooker egentlig er. Det var forresten hovedoppslaget (!) på guardian.co.uk da Droneland var innom. Mao er det mye som skjer i verden just nu...

Kommentarene fra leserne er også en smule panegyriske. Det tar lang tid før noen gir uttrykk for de samme tankene som Droneland fikk av intervjuet. Som en leser skriver så er dette nok et eksempel på hvordan media er i ferd med å forsvinne opp sitt eget rævhol.

Ikke for det, Droneland kommer fortsatt til å lese det duoen skriver. Seff!

Befolkningsbomben er et bedrag

Når folk blir rikere så blir de flinkere til å beskytte seg når de har sex. Det må bli konklusjonen på denne undersøkelsen av verdens befolkning fra The Economist. I denne lederen skriver avisen hvorfor hysteriske dommedagsprofeter tar feil når de advarer mot overbefolkning, for som vanlig er dette noe markedet vil regulere av seg selv. Eller i klartekst: Mer sex, færre barn når land blir rikere.

De som er spesielt interessert i temaet kan også lese denne featuren.

Lost in the Supermarket

Det er nesten så man får både spiseforstyrrelser og spisevegring på samme tid når man tenker på hvilke utfordringer man står overfor når man trer inn på et helt gjennomsnittlig supermarked nå om dagen. Noe av det verste er at du ikke kan stole på noen verdens ting lengre, og blant supersynderne er samrøret mellom mattilsyn og matprodusenter når det gjelder merking av mat. Ikke klarer de å bli helt enige, ei heller klarer de å merke maten på en skikkelig måte. Nesten så man trenger bruksanvisning når man går for å handle mat. Ikke vet man lengre om maten er sunn heller, for selv om det står på at det du kjøper er tilsatt ekstra Omega-3 fettstoffer så vet du ikke om det er den sunne eller usunne formen for O-3 som er oppi akkurat det du kjøper. Bann på at det er den som er minst sunn, siden den koster minst. Er det rart at det moderne mennesket utvikler nevroser når man har for mye valgfrihet av typen som egentlig ikke har noe med verken «valg» eller «frihet» å gjøre?

Droneland minnes The Clashs visdomsord: «I'm All Lost in the Supermarket, I can no longer shop happily.»

Brasil-Paraguay

Åpenbart den store Brasil-dagen på Droneland i dag! Og han vet, headingen låter som en fotballkamp. Men akk og nei, det handler om den blodigste krigen noensinne i Latin-Amerika, mellom Brasil og Paraguay som endte i 1870 med at brassene kverket sitt mindre naboland og der ifølge denne artikkelen 90% av Paraguyas mannlige befolkning strøk med. Heavy shit!

Derfor på plass med litt oppstandelse, mente noen irske akademikere, som skrev en bok om den irske luksushoren Eliza Lynch, som ble Paraguays presidentfrue. Og det lenge før Mette Marit ble frue til statsoverhode in spe. Latinoene viste som vanlig vei når det gjaldt å slippe «commoners» til ved maktens bord. Hittil har Lynch, eller «Queen of Paraguay» som hun spottende er blitt kalt, vært særdeles upop i Brasil, hvor man har beskyldt henne for både det ene og det andre. De irske akademikerne tegner dog et helt annet bilde av situasjonen og ifm lanseringen av boken forlanger paraguyanerne nå en unnskyldning. Tør vi håpe på en ny krig...?

Miniskjørtmoralisme

På stående fot husker ikke Droneland om det var slik at skjørtelengden gikk opp eller ned i krisetider. Kanskje noe den brasilianske studenten Geisy Arruda burde ha tenkt på før hun gikk på privatskolen sin iført et miniskjørt. Rettelse: et rosa (!) miniskjørt. Det skulle hun selvsagt ikke ha gjort, for dydige brasser – som iblant går iført mindre enn en normal-size bikini (ikke bare på stranden) – var i harnisk. Hun ble hetset som en skjøge av moralistiske medstudenter. Så mye for brasiliansk frivolitet. Droneland finner ikke ord for hvor skuffet han er over at denslags horete tendenser blir stoppet i Brasil, av alle steder.

Denslags gammeldagse moralisme burde derimot vært noe å tenke på i det nordlige England. Her er det slett ikke uvanlig at jenter og kvinner i alle aldre går på by'n i sitt korteste skjørt, før de drikker seg dritings og legger seg til for å rulle på bakken for å vise frem Marks&Spencer-undertøyet sitt. Også midt på vinteren når det nærmer seg frysepunktet. Er det rart folkehelsen er som den er i vårt naboland i vest?

Kanskje et studentutvekslingsprogram mellom Sao Paulo og Leeds hadde vært noe å tenke på?

Growing Old Distastefully

Tja, hvor ble det egentlig av Harmony Korine etter hans stadig mer utilgjengelige filmer fra midten på 90-tallet til rett over årtusenskiftet. Åpenbart gjennom den typiske karussellen av sex & drugs & rock'n'roll. Kanskje ikke så overraskende gitt at dette var mannen som i en alder av 19 skrev manuset til «Kids» og siden selv regidebuterte med «Gummo». Droneland minnes at han i en periode hadde soundtracket til filmen liggende på pulten der han jobbet på den tiden, men måtte ta det med seg hjem da så mange av hans kolleger ble freaket ut av bildet av white trash-gutten på omslaget.

Harmony gjorde et lavmælt comeback i fjor, og er nå tilbake med en film om pensjonister som raner kiosker og puler bosspann – «Trash Humpers». Tydeligvis har han mistet det siste elementet av narrative spor i denne filmen, noe som ikke burde overraske. Referansen til black metal i intervjuet med regissøren er forresten både god og passende – tross alt hadde han med Burzum og ymse andre ekstremmetalband på soundtracket til «Gummo». Bra tittel «Trash Humpers», men noe sier Droneland at filmen i seg selv er en acquired taste.

En hyllest til dystopia

Droneland skrev en kort kommentar da forfatteren J.G. Ballard døde og anbefalte en samling av mannens komplette noveller, samlet i ett strålende verk. Ifm leting etter noko heilt anna, kom han over denne artikkelen der ulike Guardian-journos skriver om Ballards påvirkning på andre kunstarter enn litteraturen. En del opplagte navn, spesielt innen musikk. Også en fin-fin dissing av David Cronenbergs «Crash», en ubrukelig filmatisering av Ballards bok av samme navn, men samtidig ros til regissørens «Dead Ringers» (ikke minst grunnet Jeremy Irons glimrende fremstilling av filmens gynokologtvillinger).

Efter Aften

Da Dronelands kamerat Frode forsøkte å si opp Aftenposten førte det til masse tyt og mas, der han først ble ringt opp og så fikk tilsendt et skjema der de ville ha ham til å fortelle hvorfor han hadde sagt opp avisen. Nå kan det selvsagt være mange grunner til det, og mange grunner til å la være å svare på denslags anmassende tøys og tull.

Men for å gi Aftenfolket noe å underholde seg med på julebordet (som sikkert ikke er avlyst selv om det er finanskrise), svarte Frode slik på spørsmål om forslag til forbedringer:

«Gå bort fra den nymoralistiske statsforherligende propagandaen som dere kaller journalistikk. Begynn der.»

Musikk i Dronelands ører.

Kapitalisme med K

Det er ikke bare Ayn Rand som synes å få et comeback i disse finanskrisetider (noe Droneland skrev om her). Under overskriften «Kan kapitalismen overleve?» skrives det om gjenutgivelsen av en Joseph Schumpeter-klassiker i redigert form.

Når fiksjon blir fakta (dusjing mot infeksjoner)

Under jobbing med en sak om katastrofefilm, kom Droneland i kontakt med folkene som driver nettstedet skepsis.no. Et (bokstavelig talt) sunt sted for alle som har fornuften i behold. På bloggen deres fant han en interessant link videre til en blogg som følger med på hva AIDS-fornekterne holder på med. Morsomt og sjokkerende på samme tid at noen kan innta slike standpunkter. Men hei, i et av verdens mest HIV-befengte land, Sør-Afrika, har man en president som før han ble valgt uttrykte at HIV var noe man kunne vaske bort med en aldri så liten dusj... Droneland sier som en av hagsa sine: «Jeg dusjer oftere nå.»

En reisefører

Siden Droneland ikke har lest denne reiseberetningen fra India «Nine Lives: In Search of the Sacred in Modern India» av William Dalrymple, kan han ikke uten videre vende tommelen opp eller ned eller til siden eller si «Thank You, India». Men anmelderen som skriver om boken har noen gode poenger om hvordan såkalt reiselitteratur er blitt blass og utvannet de siste årene. Det er antakeligvis prisen vi betaler for å slippe cheap (but not so cheerful) lavprisflyselskaper som Ryanair inn i livene våre. Masseturisme, usentrale flyplasser og ekstragebyrer er uansett overvurdert.

Hun blir heller jaget av ulver

Man kan trygt si at Shakira ikke er som andre popstjerner, noe dette utdraget fra et intervju i le Guardian viser:

«(...) as quickly becomes clear, Shakira's way of putting things is noticeably different from other pop stars. Over the course of our meeting, she will quote Socrates ("a life without examination is a life that's not worth living"), openly discuss the fact that she's in therapy – "I just think that it's very helpful to have a map of your psyche, because when you have a map you know where to go" – and mention her love of Thomas Paine's 1791 abstract revolutionary political tract The Rights of Man. You don't have to have a panoply of journalistic experience to know that these are areas seldom covered in interviews with multi-platinum-selling pop stars (...)»

Droneland er ikke uenig. Men han begynner å lure på hva man skal si om popåret 2009 når han gir hennes nye album, «She-Wolf», terningkast 5 og mener at dette er en av årets plater så langt. Og da er det mindre enn to måneder igjen av året – og det kommer sjelden noe godt like før jul...

Ikke alltid helt på nett

Nok en strålende kommentar fra Observer-spaltist Nick Cohen, som viser at det finnes folk på venstresiden som ikke er politisk korrekte. Noe sier Droneland at han burde vært lest av ledende folk i regjeringen. Da ville Audun Lysbakken neppe funnet veien inn i styre og stell. Det beste med Cohens rant er at han påpeker hvor lett – og lettvint – det er å engasjere seg i onlineprotester, fordi de egentlig ikke krever noe mer enn at de gir avsenderen mulighet til å være litt opprørt uten grunn og samtidig øke deres selvgodhet fordi de har gjort noe «godt» for «samfunnet»:

«There have always been people who have found reasons to take offence. In moments of high tension, you have always been able to find people who are offended if you will not give them reasons to take offence. But the heresy hunters who took offence at the feeble joke Andrew Neil used to introduce the BBC's This Week are a novelty. They belong to a new breed of digitally enabled puritan the internet has unleashed.»

Mye herlige spark både til høye og venstre i kommentaren, og han påpeker at nettet kan fungere både på godt og vondt. Men med fremveksten av nymoralismen, så finner vi stadig flere eksempler på at velmendende duster skaper mer vondt enn godt online.

Når politikere går til sengs med media

Tony Blair har fått sin perfekte arvtaker i geskjeften med å gå til sengs med det som kan krype og gå av media i form av den konservative partilederen David Cameron. Om vi skal tro denne kommentaren, kan det bli livlig i en kommende Tory-regjeringen når Europa-spørsmål skal diskuteres. Interessant også at det er en skribent fra den Tory-vennlige avisen Daily Mail som gir oss denne innsiktsfulle analysen av hvordan Europa og EU kan utvikle seg til å bli et stort problem for Cameron – i den venstreintellektuelle avisen The Observer.