The Drug Wars Don't Work

Latinoene har skjønt det som prektige yankeer strever med å forstå, nemlig at kampen mot narkotika er en kamp mot vindmøller. Nå introduserer USAs naboer i sør (i første omgang Mexico og Argentina) en mer liberal holdning til narkotika. På høy tid slik at færre menneskeliv går tapt i denne stupide krigen mot folk i nords fritidssysler og folk i sørs levebrød. Slikt blir det internasjonal forbrødring av.

Godt norsk! (nasjonale issues)

Interessant artikkel om Farouk al-Kasim som kom fra Irak til Norge for å lære oss om a) oljeleting og –produksjon og b) forvaltning av oljeformuen. Så var det kanskje ikke bare Arve Johnsen og Trygve Bratteli som tenkte de store tankene back in the days. Hvorfor har vi ikke hørt om denne fyren før? I den grad dere kjenner til historien fra før, pardon my ignorance, skrev Dronelands kamerat Baste etter å ha lest denne artikkelen fra FT før han konkluderte: – Aner jeg noen nasjonalt selvbilde-issues her?

Dronelands respons låt som følger:
Nydelig!|

Sverre Drønen

Nydelig! Faktisk ikke bare en interessant story i lys av hva det forteller om...

19:05 (6 minutes ago)

Faktisk ikke bare en interessant story i lys av hva det forteller om våre nasjonale issues, men også en veldig rørende human interest story som klarte å unngå de fleste fellene slik saker faller i. Bare tenk dere denne saken skrevet av noen i Dagbloidet sin Magasinet-redaksjon? Grøss! (Unntatt Astrid Meland da, men hun jobber passende nok i Dagbl-Magasinets nettredaksjon.)

At slikt som dette ikke skildres i norske medier faller antakeligvis inn i samme kategori som neddyssingen av at Norge var det okkuperte landet hvor det under 2. verdenskrig var flest kollaboratører med naziene. Now, they don't teach the kids that at school! For det er jo
soleklart at det ikke fantes (eller finnes) antisemitter blant nordmenn. Yeah, sure!

Vingle-Venstre

Droneland noterer seg at minipartiet Venstre bruser med fjærne nå da det nærmer seg valg. I en nettannonse heter det: «Finn ut om du er enig med Venstre på 5, 10 eller 15 sekunder» Problemet er vel ikke at folk ikke er enig med Venstre. De har jo så runde meninger at det nesten er umulig å være uenig. Kanskje det nettopp er fordi folk faktisk vil ha politiske partier som står for noe at så få folk når det kommer til stykket stemmer på vinglerne i sentrum.

Verden vil bedras igjen og igjen og igjen...

Droneland skrev i sin BT-spalte Pop-preik sist lørdag (22. august) om «Regissøren som nektet å bli voksen». Det handlet da naturligvis om Quentin Tarantino, hvis kinoaktuelle film «Inglourious Basterds» er akkurat så ingloriøs som tittelen kan antyde. Men publikum lar seg lokke til å kaste bort to og en halv time av livene sine likevel. Enkelte steder, såsom i Bergen, har den kommunale kinoen benyttet anledningen til å skvise NOK 110 ut av hver kinobesøkende for denne filmen. Dette mot en normalpris på 90 spenn. Åpenbart er betalingsviljen stor blant de som vil se det bedrøvelige spetakkelet. Norske kritikere lar seg dog som vanlig forføre av begredeligheten og viser nok en gang en nesten unison mangel på kvalifisert innsikt – både når det gjelder film og menneskenaturen.

Interessant nok har det såkalte «sosiale» mediet Twitter ifølge analytikere spilt en rolle når det gjelder å fylle kinosetene. Droneland ville tro at dette burde være nok et argument for å styre unna filmen. Dessuten er det vel grunn til å være skeptisk til denne typen såkalte brukergenererte responser. Reiselivssider, bl.a. for hoteller, har vist at de som har økonomiske interesser ofte oppretter falske alias og legger inn positive omtaler av egne institusjoner. Det er vel liten grunn til å anta at kynismen er mindre blant produsenter og distributører av film. Nok en gang vender man altså tilbake til det gamle mantraet om at verden vil bedras. Og så fins det de som snakker om sivilisasjon... tsk-tsk! Men da er vi over på selvbedrag, snobberi og forfengelighet. Noe vi heller får la ligge til en annen gang.

Ich und die Wirklichkeit

Droneland lar aldri en sjanse gå fra seg til å referere til den banebrytende tyske duoen DAF – eller Deutsch-Amerikanische Freundschaft, for de mer tyskkyndige der ute. Anledningen er at britene sørger over at reality-TV-konseptet Big Brother etter ti sesonger blir tatt av plakaten av Channel 4. Etter å ha definert britiske fjernsynsseeres vaner det siste tiåret, spør enkelte britiske aviser om dette er begynnelsen på slutten for reality TV. Marina Hyde svarer at dette tvertimot bare er slutten på begynnelsen, og ser for seg at reality TV nå blir så virkelig at det inntar den politiske areaen. TV-mediet som redningsplanke for demokratiet i en tid med stadig mer velgerapati? Droneland sier bare som pop-hip-hop-duoen P.M. Dawn: «Reality used to be a friend of mine.»

Mine penger, dine penger

Et klassisk stykke ideologisk motivert journalistikk, der man forsøker å henge bjellen på katten ved å kritisere banken Barclays for å gjenopplive bonuskulturen i Londons City. Kritikken går ut på at nå har skattebetalerne betalt regningen for finanskrisen. Noe som ikke er helt usant, for det var en rekke britiske banker som måtte ty til statlig støtte da krisen traff dem. Problemet er bare at Barclays aldri bad om skattepenger for å refinansiere seg selv da finanskrisen traff. Siden de har klart seg på egenhånd burde de kanskje få lov til å gjøre hva de vil med pengene sine? Om det nå så er å kjøpe inn overbetalte tradere fra andre finansinstitusjoner.

Hårete politikk

Droneland ramlet over en herlig liten photocall i et arkivoppslag fra the Guardian, hvor de ser på Tory-leder David Camerons ulike frisyrer. Nok et utslag av mannens behov for å påkalle oppmerksomhet til seg selv. Droneland formoder dette dels er for å skjule sin egen tomhet, dels for å skjule tomsete utspill fra sine partikolleger. Det er uansett ikke vanskelig å tenke på Talking Heads og en tekstlinje fra deres uforliknelige «Life During Wartime» når man ser disse bildene:

«I changed my hairstyle, so many times now, I don't know what I look like»

Sex, politikk og det underbevisste

Som kjent finnes det knapt grenser for hvilke grusomheter mennesker kan påføre hverandre. Således er denne påstanden fra en iransk opposisjonspolitiker om at demonstranter som deltok i protestene mot valgresultatet i landet for en måneds tid siden, om at flere av disse er blitt voldtatt og torturert, dessverre ikke overraskende. Det interessante er likevel reaksjonen fra hardline-supportere av det sittende regimet, som på det sterkeste vil ha seg frabedt påstander om denslags seksuelle overgrep. I dette ser vi også kjernen i det som er velkjent fra kristne fundamentalister, nemlig et totalt fravær av diskusjon om seksualitet. Noe som bunner i en frykt for menneskets underbevisshet og naturlige seksualitet. For er ikke disse religiøse fundamentalistene i bunn og grunn en gjeng med undertrykte sexfreaker. Dårlig, gammeldags moralisme. Og i en kultur hvor seksualitet ikke akkurat er en åpen del av det offentlige ordskiftet, får vi anta at det i enda større grad skaper en skyldfølelse hos de som overgrepene blir begått mot. Det er jo ikke akkurat sånn at de kan troppe opp på et mottak for voldtatte kvinner eller menn og si at fengselsvaktene gjorde dette mot meg. For selv om de har en slags form for åpne valg i Iran, kan man vel knapt snakke om et demokrati etter vestlig mønster. Uansett, så er dette en betimelig anledning for Droneland til å hylle den seksuelle frigjøringen som har funnet sted i Vesten de siste par generasjonene. Og en advarsel om at vi ikke må ta denne friheten for gitt. Spesielt ikke når vi ser på fremveksten av nymoralismen her i Vesten.

Mer her om de voldtatte og torturerte iranerne.

Et spørsmål om liv og død?

Et medlem av et ambulansecrew i en engelsk by er blitt sagt opp etter at en kvinne utførte munnsex på ham mens han var på jobb. Legg merke til ordlyden i dommen om at hans handlinger underminerer offentlighetens tro på at han kan gjøre jobben sin. Droneland sliter litt med å se at mannen i prinsippet har gjort noe galt. Er det noe som tilsier at han ikke ville kunne ha løsrevet seg fra oralsexen dersom en krisesituasjon hadde oppstått? Jeez, mye pripne mennesker der ute.

Les mer her.

The Ex Files

Nå er «The Exmoor Files» av Liz Jones neppe noe den jevne Droneland-leser ville ha tatt i med ildtang uansett. Men om ikke annet så beviser The Digested Read nok en gang hvor unødig det er å lese bøker når man kan få disse servert som en enkel forrett på denne måten.

Privatisert imperialisme

Det er ikke bare skoler, sykehus, fengsler, veibygging, etc som er blitt privatisert i USA. Som Irak-krigen har vist blir også stadig større deler av amerikansk utenrikspolitikk privatisert. Ta bare dette tilfellet...

Et amerikansk «investeringsselskap» driver og presser myndighetene i Kongo for gjeld påløpt som et resultat av wheeling-dealing mellom tidligere diktator Mobutu og Jugolavias kommunistiske enehersker Tito på 80-tallet. Nå har de fått en amerikansk domstol til å presse på Kongo sånn at det påløper daglige bøter på USD 20.000. Det er vanskelig å finne ord for denslags kynisme overfor et land som de siste par tiårene har slitt med en ødeleggende borgerkrig, der millioner av liv er gått tapt – for ikke å snakke om den reduserte livskvaliteten til størsteparten av befolkningen, som dels har måtte flykte fra sine hjem.

Imperialisme har uansett et nytt navn nå da fenomenet er blitt privatisert – vulture funds. Kanskje på tide at amerikanerne bytter ut ørnen med gribben som sitt nasjonale symbol?

His Name is Jens...

...but he ain't funky. Prince er i hodene våre i dag. Antakeligvis fordi det av en eller annen årsak er en prinselig dag. Hva nå enn det måtte være. Droneland kommer neppe til å kaste seg inn i noen voldsom agitasjon nå da det stunder mot stortingsvalg og dertil hørende kamp mellom partiene om velgernes gunst. Men etter å ha registrert stadig nye katastrofetall for partiet-tidligere-kjent-som-Høire (og som strengt tatt burde vende tilbake til røttene sine – eller i det minste begynne å stole litt på ting de engang stod for), er det litt moro å spekulere i regjeringskonstellasjoner om ikke annet. For ingen ønsker at den gyselige rød/grønn-regjeringen skal fortsette i sin nåværende form. Enhver regjering som omfatter partiet-tidligere-kjent-som-Bondepartiet (Party of Peasants, for our foreign readers, and as you may have correctly guessed they are slightly fascist) er no-go area for Droneland.

Håper er likevel lyserødt i form av at den grå eminensen og politiske broileren Jens Stoltenberg får fortsette i statsministerstolen. For en ren DNA-regjering. Og nei, det har ikke noe med den menneskelige genkoden å gjøre, men er en forkortelse for Det kongelige Norske Arbeiderparti. Dette da partiet har vært kongerikets statsbærende parti helt siden gutta fra skauen ble bygutter og har tviholdt på makten ved enhver tenkelig anledning siden.

Men det er selvsagt visse kriterier knyttet til et slikt forlenget Jense-styre. Nemlig at DNA blir akkurat sterke nok til at de kan hoppe og danse og svinge seg og søke støtte hos tre andre konstellasjoner/partier i ulike saker. Hhv Høire, Tilbakestegspartiet og sentrumskameratene. Så lenge det ikke fins et regjeringsdyktig alternativ er det åpenbart at et Arbeiderparti som kan bedrive rå og opportunistisk maktpolitikk er best for nasjonen. Og som Jensemann selv har sagt, så handler politikk om vilje til makt. Så det så!

Her er forresten jevnlige meningsmålinger frem mot valget utført for bl.a. Bergens Tidende.