Sex, politikk og det underbevisste

Som kjent finnes det knapt grenser for hvilke grusomheter mennesker kan påføre hverandre. Således er denne påstanden fra en iransk opposisjonspolitiker om at demonstranter som deltok i protestene mot valgresultatet i landet for en måneds tid siden, om at flere av disse er blitt voldtatt og torturert, dessverre ikke overraskende. Det interessante er likevel reaksjonen fra hardline-supportere av det sittende regimet, som på det sterkeste vil ha seg frabedt påstander om denslags seksuelle overgrep. I dette ser vi også kjernen i det som er velkjent fra kristne fundamentalister, nemlig et totalt fravær av diskusjon om seksualitet. Noe som bunner i en frykt for menneskets underbevisshet og naturlige seksualitet. For er ikke disse religiøse fundamentalistene i bunn og grunn en gjeng med undertrykte sexfreaker. Dårlig, gammeldags moralisme. Og i en kultur hvor seksualitet ikke akkurat er en åpen del av det offentlige ordskiftet, får vi anta at det i enda større grad skaper en skyldfølelse hos de som overgrepene blir begått mot. Det er jo ikke akkurat sånn at de kan troppe opp på et mottak for voldtatte kvinner eller menn og si at fengselsvaktene gjorde dette mot meg. For selv om de har en slags form for åpne valg i Iran, kan man vel knapt snakke om et demokrati etter vestlig mønster. Uansett, så er dette en betimelig anledning for Droneland til å hylle den seksuelle frigjøringen som har funnet sted i Vesten de siste par generasjonene. Og en advarsel om at vi ikke må ta denne friheten for gitt. Spesielt ikke når vi ser på fremveksten av nymoralismen her i Vesten.

Mer her om de voldtatte og torturerte iranerne.