Sitter på en atombombe

I Frankfurter Allgemeine Zeitung påpekes det at tålmodighet må være en dyd i arbeidet for å forhindre at Iran anskaffer seg atomvåpen. Interessant nok blir det påpekt at det er helt greit at iranerne skaffer seg atomkraft, men at det er helt uakseptabelt at de utvikler atomvåpen. Droneland kan ikke helt forstå hvordan det kan være ålreit at Israel har atomvåpen mens andre land i regionen ikke kan anskaffe seg dette. Er det rart at det er skepsis til Vestens motiver i den islamske verden?

Won i hangande snøre

Nord-koreanske myndigheter tar han nå helt ut når det gjelder pengemakt ved å nedlegge et totalt forbud mot bruk av såkalt fremmed valuta. Sånn at det utpinte folkeslaget må sette all sin lit til landets egen valuta - won. Litt av en nyttårsgave å få for et folk som antakeligvis kun kan se frem til at diktator Kim Jong Il skal vandre til de evige jaktmarker og slik presse frem et regimeskifte i landet.

Inntil da kan vi kanskje håpe at norske myndigheter tar ansvar ved å engasjere teaterregissør og aktivist Morten Traavik, som i sin tid brakte tidenes første diskokule til Nord-Korea under vignetten «Discocracy». Et type fremstøt som fungerer både cerebralt og emosjonelt og burde danne målestokk for norsk utenriksdiplomati. Uansett bedre enn de såkalte fredsforhandlinger som den selvtilfredse Erik Solheim bedriver på vegne av det norske folk rundt omkring i verda.

Venner for livet...?

En rekke medier, deriblant i en artikkel som typisk nok kun står på trykk i papirutgaven (men denne teksten kan fungere som en erstatning), påpeker at US-prez Barack Obama er så opptatt av å være venn med alle at det kan bli vanskelig å treffe klare beslutninger som bryter med den foregående administrasjonen når valgene på ett eller annet tidspunkt vil måtte treffes. Vil Obama bli et offer for sitt eget forsøk på diplomati?

Dette blir ikke mindre problematisk av at O på den ene siden preker fred og forsoning, mens han samtidig tilbyr en økonomisk krisepakke med favorisering av amerikanskeide bedrifter og således inviterer til en ny form for proteksjonisme. Noe som har bekymret tyske medier en god del.

Fransk og fornærmet

Mange har observert at den franske presidenten Nicolas Sarkozy føler seg litt satt i skyggen etter ankomsten av en mer fargerik president på den andre siden av Atlanteren. Noe som fører til god, gammeldags misunnelse og upassende oppførsel av en mann som liksom skal representere en av Europas ledende kulturnasjoner:

«That has not stopped the arrival of a new - taller, more handsome and popular - president on the scene from turning him into the kind of bitchy little princess that would make Graham Norton gasp.»

Naken i et hav av sex-leketøy

Det må trygt kunne sies at den israelske ambassadøren til El Salvador ble funnet i en kompromitterende posisjon da el salvadoransk politi ankom ambassaden: bastet, bundet, katastrofalt overforfrisket og omgitt av sex-leketøy. Sukk, hvorfor kan ikke norske diplomater være like skandaløse?