The Mozzer vs Mourinho

Herlig tøvete innlegg på Guardian-bloggen hvor man argumenterer for at den gamle Smiths-kjempen Morrissey må bli ny trener for det engelske fotball-landslaget:

"Morrissey should be the new England manager because, despite being Irish, he is the most English person alive apart from Mrs Thatcher, who is a woman."

Som spesiell bonus får man sure oppstøt fra "seriøse" sportstilhengere som mener at denne bloggposten var "useriøs". Når begynte fotballfans å bli prektige?

Norsk dobbeltmoral

Alltid deilig når norsk skinnhellighet i global sammenheng blir avdekket, såsom denne NYT artikkelen om at mange av de største oljeprodusentene også er de landene hvor energiforbruket øker mest. Derfor ingen grunn for norske politikere og diplomater til å fly kloden rundt med et gladkristent smil og tro at vi er så forbannet mye bedre enn andre.

Kattekvinne!

Kan grunnen til at noen blir såkalte kattekvinner (eller crazy cat women på engelsk) være at hjernen deres er blitt invadert av en parasitt som gjør dem attraktive for kattedyr?

Kunst eller ukunst?

Det som er god smak for den ene er dårlig smak for den andre. Ikke akkurat noen nyhet, men iblant blir man litt oppgitt over folk på den amerikanske høyresiden. Det er et aldri så lite whiff av nazienes entartete kunst begrep over det når kommentatorer på høyresiden angriper en liten utstilling på New Yorks offentlige bibliotek som viser de ledende folkene bak Irak-krigen som mistenkte i mugshot-format. Spesielt siden ingen egentlig hadde lagt merke til den beskjedne utstillingen inntil høyre-bloggere begynt å skrive om dette. Kanskje noen av disse menneskene trenger å få et liv og overlate kunsten til andre?

Superhelter, steroider og selvmord

Wrestling er ikke noe Droneland vanligvis bruker tid på. Men han fant likevel dette blikket bak kulissene på WWE interessant.

Streikemote anno 2007

Selv om man er på streik må man kle seg ordentlig synes å være moralen når amerikanske manusforfattere er på streik. I hvert fall om man skal tro deltidsmanusforfatter Plum Sykes, som til vanlig skriver for Vogue og i denne ukens New York Magazine beskriver hvordan man unngår fashion faux pas når man er ute og streiker på en kald dag i New York:
(...) I immediately change into a brand-new gray merino-wool Martin Margiela turtleneck sweater and chunky high leather boots from Veronique Branquinho. Some warmth is provided by my sharply tailored Alexander McQueen fur-lined suede jacket with enormous hoops of fox fur at each cuff. The look is fashion girl meets snowbunny.

Nazi-sykkelstier?

For noen måneder siden påstod franske intellektuelle at jogging er høyrevridd. Som vanlig er de franske akademikerne ute av touch. For hva skal vi si om sykling? Selv om denne aktiviteten kan spores så langt tilbake som 1817 kan The Guardians sykkelekspert Matt Seaton nå berette at sykkelstier opprinnelig var et nazi-fenomen: "The Nazis were the first to develop and promote separate cycle lanes." Hm, som Queen sa det: "I want to ride my bicycle, I want to ride my bike"? Virkelig?

Boksing: fortsatt relevant eller reaksjonært?

Interessant hvor ulik vinkling ulike britiske medier har på den forestående matchen til bokseren Ricky Hatton. Mens The Times har opprettet sin egen bokseblogg mener The Guardian at boksing er en glorifisert idrettsgren som hører fortiden til.

Illustrasjonen til venstre er fra Tinsley Transfers.

Honningdrømmer

Honning er altså bedre når man er syk enn medisiner man kjøper over disken. Mao er noe som er brukt i årtusener bedre enn nyere oppfinnelser. Hvorfor er Droneland ikke overrasket?

Overeksponert, undercover og selvopptatt

Helt siden Günter Wallraff tok på seg brune kontaktlinser og slummet nedover for å leke tyrkisk gjestearbeider i boken Ganz Unten har det vært fryktelig populært blant en viss type "gravende" journalister å gå undercover. En av de som har gjort dette til en slags kunstart er briten Donal MacIntyre, som i serien Donald MacIntyre Undercover (som også har gått på norsk fjernsyn) har "avslørt" at Chelsea-supportere er voldelige og at gamle menn i motebransjen har sex med unge piker. Ooh, det er jo virkelig ting absolutt INGEN visste om fra før. Men allerede det at han bruker navnet sitt i programtittelen forteller jo sitt om et oppblåst ego. Nå går han ut og klager over at det å være overeksponert gjør at det er vanskelig å være undercover. Darling, vi er lei deg vi også - og det for lenge siden. For de som virkelig orker mer av denne selvopptatte mannen, les mer her.

Litt krydder i tilværelsen...

For de som måtte ha tilbrakt det siste året på Mars, så er Spice Girls nå altså gjenforent - selv om dette nok ikke er langvarig men heller et utslag av en ikke spesielt dyptpløyende ta-pengene-og-stikk-filofosi. Men så handlet krydderjentene da alltid om overflate, og etter gårskveldens premiere på jentenes verdensturne er kritikerne enig om én ting, nemlig at de ti mannlige backingdanserne var fantastiske! Ikke minst da de tok av seg på overkroppen og det gikk et kollektivt 'ooh!' gjennom forsamlingen. Ellers vanket det mye skryt til kostymene designet av Roberto Cavalli:

The show began with a video of five young Spicealike girls surrounded by butterflies and dreaming of growing up to be pop stars, and lo! the lepidoptera burst forth on stage, clad in shimmering gold outfits that made at least one of them look like C-3PO, albeit with a lower body-fat percentage.

Soga om lesbene og brannmannen

En britisk brannmann har havnet i saksen etter at et lesbisk par splittet opp. Grunnen? Han var så snill at han donerte sine edle dråper til paret som på denne måten fikk seg to barn. Men han var så dumsnill at han ikke inngikk skriftlig kontrakt med paret. Så nå da lesbeparet har skilt lag, hvem er det som sitter igjen med regningen i form av foreldrebidrag? Jo, brannmannen. Når det gjelder de to lesbene så har de med dette klart å gi homofobe som vil hindre homser fra å kunne adoptere et billig poeng. Aaaargh!

Sexed-up Santa?

Etter at New York-baserte Peter Paul Chocolates lanserte en julenisse i sjokolade (se "Santa Landscape" avbildet over) er det brutt ut diskusjon om hva det egentlig er Santa holder i hånden: et juletre eller et sex-leketøy? Uansett må dette prøves ut! Selv til en pris av 100 USD. Droneland gleder seg allerede til å svelge unna!

Hinsides kjendisjournalistikk

Forsåvidt ikke dum dagens Charlie Brooker-spalte, der han ser på Heat - en av disse britiske Se&Hør-inkarnasjonene som det finnes altfor mange av. Selv om innsalget til mannens egen bok som er skvist inn på slutten trekker ned helhetsinntrykket. Man får anta at selvtilfredse Guardian-lesere også trenger julegaver, så what the...

Droneland syns dog at en av leserne som legger inn sin mening har et aldri så lite poeng - ref den eldgamle debatten om at alle har sin pris og at det ofte er skremmende lite som skal til før folk selger sjelen til høystbydende (les: djevelen):

"Brooker, you're an indescribably talented writer, but let's be honest here - a couple of bad career decisions taken, or a couple of influential friendships not made, and you'd be working at somewhere just like Heat. You'd hate yourself, you'd prbably medicate the self-loathing with alcohol and irony, and eventually get fired for unreliable attendance at morning meetings, but this moral superiority to other journalists (last week it was contract publishing) is getting a bit tiresome.

Don't kid yourself that your talent made your rise above such grubby wage-slavery inevitable. There are plenty of hugely talented people who didn't get the breaks, and now make celeb-bashing stickers for a living, then go to the pub and try very, very hard to forget all about it. Are you sure you could never have been one of them?"

Kanskje litt mindre prektighet er på sin plass blant urbane liberale i alle land? (Og vennligst, ikke foren dere!)

I forlengelsen av dette er Droneland fortsatt skuffet over at det norske Se & Hør aldri tok domenenavnet seoghor.no. Men det ville kanskje vært for mye forlangt at de var ærlige omkring det faktum at det faktisk er hor de bedriver. I likhet med noen og nitti prosent av den journalistiske befolkning.

Miami Vice

Miami: nå også som kunstby. I hvert fall fire dager i året. Da finner nemlig Art Basel Miami Beach sted (i år 6-9 desember). Litt nøgenhet og masse rosa er tilsynelatende stikkordene.

Midt i midten

Man kan si mye om de litt fantasiløse politikerne i Tysklands regjeringsførende parti, kristelig-demokratene CDU, men kansler Angela Merkel vet i likhet med sitt politiske forbilde, Helmut Kohl, hvordan man posisjonerer seg akkurat der hvor velgerne er - nemlig i sentrum. Ikke bare klarer hun kunststykket å få det til å se ut som om CDU er de toneangivende i regjeringskoalisjonen med sosialdemokratene SPD, nei, hun og unionskollegene hennes klarer å kritiserer SPD for å sitte i regjering og bedrive oppisjonspolitikk samtidig. Noe som klart bidrar til å underminere sossene sin kredibilitet. Merkel har også et godt poeng når hun påpeker at demokratisk sosialisme er en selvmotsigelse. Si hva man vil om kjedelig politikk, dama er en drivende dyktig maktpolitiker. Og politikk dreier seg som kjent om å ha vilje til makt.

Chavy Chavez

51 prosent stemte mot Hugo Chavez "reform"-forslag i gårsdagens folkeavstemning i Venezuela. Akk, om dette bare var begynnelsen på slutten for en av marxismens siste cheerleaders!

Kjendisetikette

Kjendiser? Hvem trenger dem? Spesielt når de klager over litt kritikk i ny og ne. Herlig liten dissing av alle fra Celine Dion til Elvis Costello. Droneland var dog spesielt svak for Michael Jackson referansen inni her...!

O prektige du!

Droneland har lagt seg til vanen med å lese Observer-spalten til Mariella Frostrup (norsk-britisk) med råd og tips fra samliv til moralske dilemma. Årsaken er simpelthen at den godeste M har så fine betenkninger rundt temaene som blir presentert for henne. Denne uken takler M en katolsk kvinne som er blitt forespurt av en atteistisk venninne om å være fadder for dennes to barn, som hun ønsker å gi en katolsk dåp. Den prektige kristne vegrer seg dog av årsaker som rett og slett er ubegripelige og M slår umiddelbart an tonen:
Where have you claimed this extraordinarily elevated strip of moral high ground from? Am I missing something? Your friend has paid you a great compliment, is offering her children to the church despite her own misgivings, and you are thinking of turning her down? I'm struggling to understand your motivation. To tell you the truth, I'm struggling to understand why she has chosen you as a godparent. Are you the only Catholic she has ever met, aside from her estranged husband?

(...) og avslutter slik:
Thankfully, people turn to religion for many reasons besides the arrogant presumption that being a Christian is better than being anything else. You should be delighted to have been asked, eager to embrace the opportunity to introduce your godson to the church you subscribe to, and determined to do all you can to help your friend through these difficult times. Were you capable of all or any of these, then perhaps your smug sense of moral superiority might have a little more justification.

Droneland kan ikke fordra prektige mennesker. Og gudene skal vite at han har opplevd en del av sorten, spesielt blant nymoralister. Han skulle bare ønske at flere av disse vemmelige prektige hadde hatt en Mariella til å hviske seg noen kloke ord i øret. Les resten av svaret her.

Sexy hjernetrim

Tren opp hjernen! Pass på å ha mye sex, spise mørk sjokolade og spise koldt kjøtt til frokost, så skal du se at det blir sving på de små grå også. Styr derimot unna cannabis, såpeoperaer, low-fat diets og folk som syter (eller såkalte "sorte hull", som en av Dronelands faghags liker å kalle folk som bare suger energi fra deg uten å gi noe som helst tilbake). Biten om å unngå fett er helt sant. Man blir jo helt ør av ikke å få i seg alt det deilige fettet! Dessuten, hvem har vel lyst til å bli en skinny bitch. Æsj! Men altå: sex, sjokolade og kjøtt. Og dynk gjerne både elskere og kjøttet i olivenolje mens du er i gang. Fabulous!

Condi og lesberyktene

Mye amerikansk politikk på Droneland i dag, men vanskelig å unngå når lesberyktene om Condoleezza Rice igjen dukker opp. Spesielt uheldig akkurat nå da den amerikanske utenriksministeren skal i gang med nye runder med fredsforhandlinger i Midt-Østen, ikke akkurat en del av verden som er kjent for sin dybtgripende toleranse når det gjelder seksuell frihet (eller for den saks skyld frihet for enkeltmennesker generelt). Når det er sagt lurer Droneland på hvem som egentlig har noen interesse av Condi sitt privatliv. Hun har ikke gitt uttrykk for at hun stiller som republikansk presidentkandidat (noe som forsåvidt nettopp kan ha sammenheng med hennes seksualitet, noe som også påpekes i artikkelen) og har såvidt Droneland vet ikke gitt uttrykk for fordommer mot homofile, selv om hun representerer en administrasjon som ikke akkurat har utmerket seg ved å rekke ut hånden til amerikanske homser og lesber. Om hun velger å være i skapet får vel det være en privatsak så lenge hun ikke gir uttrykk for sterke fordommer offentlig. Uansett har hun en misunnelsesverdig skosamling!

Den postfeministiske mannen

Hvem er den mest feministiske kandidaten i den amerikanske presidentvalgkampen? Vel, Barack Obama selvsagt. Som del av valgvinden som forhåpentligvis vil blåse ham til topps under primærvalgene i Iowa primo januar nullåtte, har Obama nå ikke bare fått Oprah Winfrey som støttespiller, nei han og hans kone, Michelle Obama, kurtiserer feminister i denne grisgrendte nøkkelstaten. Og ser ut til å treffe med budskapet om at Obama representerer den postfeministiske mannen. Han får også støtte fra forfattere som Alice Walker (The Color Purple), som beskriver Obama så her: “someone who honors the feminine values of caring for all”. Droneland er ikke overrasket over at Obama nå scorer blant feminister. Han var også den første av kandidatene som formulerte en gjennomgripende politikk for å takle HIV/AIDS og har hele tiden vært den av kandidatene som er mest positiv i forhold til homofili. Kanskje han virkelig er den postpolitiske presidenten USA trenger?

Inn i skepsisen

Til tross for at filmer som Apokalypse Nå! omarbeidet hans Heart of Darkness slik at et moderne publikum kunne forstå hans evigvarende fortellinger om mørket i menneskets sjel, er ikke Joseph Conrad spesielt populær 150 år etter sin fødsel. Kanskje ikke så rart siden stilen hans er tung og en smule ugjennomtrengelig første gang man møter ham. Likevel er det noe herlig usentimentalt over denne polske skeptikeren, som riktignok skrev på engelsk, og som gjør ham til en velkommen motvekt til alt det sukkersøte spinnet som kvalifiserer som litteratur i tv-bokklubber.

Daredevil!

Evil Knievel RIP! Død i en alder av 69 år. Nesten et under at han levde til å bli så gammel når man betrakter hans stunt som motorsykkelkunstner på 70-tallet. Men om ikke annet så viser livsstoryen hans at du må ofre noe for å oppnå noe. For hva er vel 40 beinbrudd når man kan tjene 6 mill USD på en dag!?! Ah, selge sjelen sin til djevelen sier du. Gjør vi ikke alle det på et vis, bare at noen tar seg bedre betalt. Uansett gir dette høve til å sitere Clutch fra låten Walking In The Great Shining Path of Monster Trucks:

Well I crashed a Cadillac through the Gates Of Hell
And returned with a Fist Full Of Dollars
And Evel Knievel, like Virgil
Was a gentleman as well as a scholar

Paperback Writer

Det var tider det! Dengang tobakks- og bleieindustrien fylte paperbacks med reklame sånn at leseren ble minnet på at det finnes andre verdier enn de rent åndelige. Men akk, hvorfor hadde man ikke dette i Norge da Droneland vokste opp? Og man kunne kanskje tatt det et steg videre? En ferdigrullet joint inni Hvite Niggere ville ikke vært å forakte. Still smokin'?