Kulturimperialisme bak homoforbud?

Droneland kan ikke si at han er overrasket over denne nyheten om at amerikanske evangelister har spilt en aktiv rolle i oppkjøringen til lovforslaget om å straffe homofili med døden i Uganda. Amerikansk imperialisme kjenner ingen grenser – om den nå er californisk eller nymoralistisk. Og når Droneland tenker seg om, er vel disse på sett og vis to sider av samme sak.

Statlig propaganda

Man må jo bare lure på hva BBC tenkte på da deres Afrika-kontor satte i gang en nettdebatt under overskriften: «Should homosexuals face execution?» Dette ifm lovforslaget i Uganda om å gjøre homofili straffbart. Det gir jo statlig nyhetskringkasting en helt ny dimensjon. Men nå skal man ikke glemme at i de gamle østblokklandene var det både statlig mediesensur og homosensur. Som en kamerat påpekte da Droneland sendte ham linken: «Ho ho ho! Borat kunne ikke fått det bedre til. UK må etterhvert kunne sies å ha verdens mest kulturrelativistiske/balleløse myndigheter.»

Ubetydelig pjatt

Filmen «Bring Children from Streets» kan knapt kalles stor kunst, men det er en tilforlatelig film som på en ujålete måte forteller om to unge, norske dokumentarfilmskapere på tur i Uganda. Uten et ferdigspikret manus lar de istedet filmen bli til underveis. De tilbyr publikum et slags reisebrev der de bruker seg selv og i tillegg sentrerer en løs story rundt vertsfamilien sin i Uganda og et barnehjem (som lyder samme navn som filmens tittel) med røtter til Norge, Bergen og Norway Cup.

Det er et ganske uskyldsrent, åpent og søkende blikk på verden de to filmskaperne oss. Selv om filmen ikke gir oss den innsikten i det ugandiske samfunnet eller landets trøblete historikk og krigføring og løsrivingskamp fra kolonimakten Storbritannia, så er det en film som er ærlig på sine egne premisser. Journalisten som har skrevet om dem har dog gjort en platt og overflatisk jobb som dessverre er altfor typisk for norsk nettjournalistikk.

Enda verre er likevel den selvgode kommentaren fra en leser (scroll nedover saken), som med sitt krav til saken helt synes å misse poenget med akkurat denne filmen. Kommentaren låter også som om vedkommende er litt politisk personlighetsspaltet på en kuriøs måte. Typisk nok har vedkommende ikke sett filmen. Begredelig, begredelig, på alle plan.