Heksebrenning som kunst

Lars von Triers nye film, «Antichrist», fikk et ufortjent kort liv på norske kinoer. Kanskje fordi mange kritikere i kongeriket ikke helt visste hvordan de skulle forholde seg til filmen. Eller kanskje fordi dens tematikk der den ser på sex og skyldfølelse kommer litt for kloss inn på den strenge pietismen som har preget åndslivet mellom bakkar og berg. Ikke at noen norske kritikere gikk så langt som engelskmennene, der en kritiker antydet at filmen burde vært underlagt strengere sensur.

Desto mer gledelig at ingen ringere enn Daniel Kehlmann, forfatteren bak den fortjente bestselgeren «Die Vermessung der Welt» (oversatt til en gazillion språk), bruker en helside i Die Zeit til ikke bare å hylle «Antichrist» men også å slå fast at von Trier er en av nåtidens største filmskapere. Det kan høres selvsagt ut, men når man ser på hvor stemoderlig enkelte kritikere er begynt å behandle den danske mesterregissøren, så kan det være på plass med påminnelser som denne fra Kehlmann.