Forboden kjærleik

Droneland vet ikke om en Gabriel Garcia Marquez referanse («Kjærlighet i koleraens tid») eller AC/DCs «You Shook Me All Night Long» passer best i dette tilfellet, men han håper da inderlig at ordføreren i en by i Texas virkelig finner kjærligheten sammen med sin ulovlige innvandrerkjæreste. Gay love in town hall in Texas. Who'da thunk? Men vakkert, å så vakkert dersom dette blir århundrets kjærleikssaga. Og la oss håpe at ingen amerikanere som er knøttsmå i hodet ødelegger for de to.

Death Wish

«800 Britons on waiting list for Swiss suicide clinic.» Sådan skriver The Guardian i dag. Åpenbart har finanskrisen truffet Storbritannia enda hardere enn vi trodde.

Zen fra Bruce

I en av Dronelands favoritter fra Bruce Springsteens sangkatalog, «Atlantic City», forener han evigheten og øyeblikket i ett. Ren og skjær zen! Og et spark i siden til alle som hevder at Bruce er en slags fattigmanns Dylan. Bare sånn at det er sagt ifm at New Jerseys store sønn spiller i Bergen i juni:

«Well now everything dies baby that’s a fact,
But maybe everything that dies someday comes back,
Put your makeup on, fix your hair up pretty,
And meet me tonight in Atlantic City»

Humørløse Norge

Droneland får med seg fra sitt eksil (å så deilig å være ute av landet på søttendes) at en Guardian-bloggers kommentarer om MGP-vinner Alexander Rybak har fornærmet en hel nasjon. Personlig skrattet Droneland godt da han leste formuleringer såsom denne:

«He's like a little Dickensian schoolboy with a violin and bonkers eyebrows, and it's all very theatrical, with backing dancers in braces doing gymnastics. It's like a stage school performance of Fiddler On the Roof. Could someone please poke him in the eye with his violin bow, please? Fairytale my ass.»

Nordmenn brukte å ha humor. Men åpenbart er denne forsvunnet et sted mellom all oljerikdommen og en plagsom politisk korrekthet der vi tror at vi er bedre enn alle andre. Blame Gro. Tross alt var det hun som sa at «det er typisk norsk å være god» og forseglet slik nei-seieren i EU-avstemningen i 1994.

Myke menn

Bekjente av Droneland vet at han ytterst sjelden triller hele veien til en sekser på terningen. Nå er det dog klart for hans første 6er etter at han i mars i år gjorde comeback som plateanmelder i BT. De heldige er de franske mykrockerne Phoenix og deres ambisiøst/pretensiøst titulerte fjerde album, «Wolfgang Amadeus Phoenix» (Ghettoblaster/V2), som Droneland kaller «en umiddelbar klassiker» og omtaler så her i avisen:

På debutalbumet «United» viste Phoenix hvordan man gjør softrockpastisj. Så slapp franskmennene «Alphabetical» og «It’s Never Been Like That» som tross økt kommersiell suksess ikke helt fulgte opp potensialet debuten hadde antydet. Med en tittel som «Wolfgang Amadeus Phoenix» signaliserer Phoenix at de denne gang legger listen høyt. Og allerede med «Lisztomania» tilbys en fransk åpning som hårfint balanserer mellom skyhøye pretensjoner og solid låtskriverkunst. Dette blir umiddelbart fulgt av den herlig skitne elektrosoftpunkfunken på «1901». Så følger en «slow» og en lek med filmmusikkpastisjer. Men akkurat da du begynner å forvente et standard album med plenty fyllmasse overgår gutta seg selv med et perfekt stykke popkunst kalt «Lasso» før låter som «Countdown» og ikke minst «Girlfriend» setter solid punktum og viser at innholdet lever opp til albumtittelen. Velkommen tilbake på softrocktronen!

Albumet er i salg fra i dag – mandag 18. mai.

Flo Rida

Bare det å være i Florida gjør at man føler seg litt som i en Carl Hiassen bok. Det å lese i avisen Miami Herald bare understreker dette enda mer. Ikke minst med en slik overskrift: «Kids touring prisons get stun-gunned; workers fired». Som avisen skriver, så er det en skandale at barn på skoleutflukt kan bli utsatt for torturmetoder fra de ansatte på delstatens fengsler. Spesielt siden Florida har USAs fjerde største fengselsindustri. Tilfellet er ifølge avisen heller ikke isolert, så her må det da være rom for konspirasjonsteoretikere, spesielt på ytre høyre i USA, om at dette er del av det moralske forfallet i Obama-æraen. (Eller simpelthen O som The New York Post liker å kalle den nye presidenten.) Men hva forventet kidsa (og lærerne deres) seg egentlig når de la klasseturen til en av USAs fremste vekstnæringer: Boller og brus?

Norway Says

New York Times hyller Norge og vårt relativt pietistiske økonomiske regime. Droneland leser med interesse og spør: Er det noen som tror at Erna Solbergs Høire vil gjøre et godt valg til høsten...?

Tårevått farvel

Tårer ser ut til å være det nye knepet for politikere som enten vil ha makt (Erna Solberg) eller forsøker å klamre seg til makten (Gordon Brown). Ikke at sistnevnte har grått ennå, men som man kan lese i dagens Charlie Brooker så kan det tenkes at tårer på frokost-TV er det eneste som muligens kan redde ham. Muligens. Vi understreker muligens. Noe som minner Droneland om en gammel ABC-låttittel: «Tears Are Not Enough».

Høire vs Twitter

Bloggen Shädy Äcres er et nytt bekjentskap for Droneland, som umiddelbart falt for den sarkastiske tonen. Denne posten bare demonstrerer hvorfor the party formerly known as Høire er i dyp krise. Partiets strategi når det gjelder bruk av nye medier bør i aller høyeste grad revurderes etter dette. For ikke å snakke om at det er fryktelig pinlig for et parti som kaller seg «kunnskapspartiet» å begå blødmer av den typen Bjørn Ove Fjellandsbø gjør her. Genitivsmerke på norsk er som Dronelands bekjente vil vite et absolutt fy-fy.

Det er forresten kjedelig å se på hvordan Høire er blitt innhentet av den politiske korrektheten. Gi oss perlekjedefruene fra Kalfaret tilbake! Inntil da får vi nøye oss med et herlig manipulert foto av Erna Solberg som Hindenburg om du scroller litt nedover på linken. Kos!

(Takk til Åsa for tips.)

Fransk og fornærmet

Mange har observert at den franske presidenten Nicolas Sarkozy føler seg litt satt i skyggen etter ankomsten av en mer fargerik president på den andre siden av Atlanteren. Noe som fører til god, gammeldags misunnelse og upassende oppførsel av en mann som liksom skal representere en av Europas ledende kulturnasjoner:

«That has not stopped the arrival of a new - taller, more handsome and popular - president on the scene from turning him into the kind of bitchy little princess that would make Graham Norton gasp.»

Antikrist

Kan en mulig positiv bieffekt av svineinfluensaen være en avkristning av det mexicanske samfunnet...?