Tyven, tyven...

...skal du hete, for du stjal min beste venn. En liten hyllest til tjuvradder under mottoet: middle-class shoplifters of the world, unite and take over! Hva skulle vi vel gjort uten et lite tyveri her og der? Om det så er materielt (som artikkelen handler om) eller intellektuelt (bare tenk på Shakespeare, Picasso eller hvem som helst egentlig av store kunstnere), ville ikke verden vært et trist sted om moralistene fikk råde grunnen? Droneland grøsser ved tanken. Nei, heller lære litt av Winona Ryder (helst uten å bli tatt på fersken) og la det stå til. Slik som de gjorde i en nusselig liten platebutikk Droneland ramlet over i Berlin en gang på 90-tallet, hvor de hadde følgende oppslag: "CD-coverene er tomme, gå heller og stjel platene dine på Karstadt!" Med referanse til den tyske varehuskjeden som hadde et utsalg et par hundre meter unna. Fabulous! For hva er egentlig verst (for å holde oss litt til tematikken i åpningssporet): å stjele en liten gjenstand fra en butikk som har råd til det eller å stjele en venn fra noen? Les: materielle goder kan erstattes, de menneskelige bånd er ikke alltid like lette å lege. M.a.o. det er bedre å være snille med hverandre enn å henge seg opp i materielle goder. Hm, kanskje denne bloggen skulle adoptert "tyv & elsker" heller enn "poptrash vs politique" som tagline...