Fritt fall (imperiet vender ikke tilbake)

Bra for handletur over dammen, mente en kamerat ifm at det britiske pundet etter å ha karret seg opp fra NOK 8,90 pr. pund til 9,25 i går nådeløst falt ned mot ni-punktet igjen. Må gjøre vondt i den engelske folkesjelen (for det er tross alt de som representerer konseptlandet Storbritannia, hadde du spurt skotter flest ville de neppe hatt noe imot løsrivelse) i deres innbilling av at landet deres fortsatt er et imperium og nyter respekt jorden rundt. Etter Margaret Thatcher og Tony Blair? Like hello!

For alle oss som har daglig nærkontakt med de inntil nylig så arrogante folkene i vest, var det knapt noen bombe da det tross «ekspertenes» meninger viste seg å bli nedgang i økonomien for sjette kvartal på rad. Uten at verken medietryner, politikere eller finansfolk flest klarte å få øye på skjærene i sjøen. Kanskje ikke så rart når media på øyriket kjører en stupid blanding av svak og ufundert optimisme midt oppi en kriserapportering som forsøker å finne lysglimt i en situasjon der det knapt nok finnes noe å bejuble. Keiserens nye klær omformulert til et drama om makt, penger og manglende selvinnsikt?

På en lørdag nå nylig kjøpte Droneland raddisblekka Guardian og finansavisen FT. Begge kjørte hhv én sak om at det lønner seg å satse på britiske aksjer nå og én om at man for all del ikke må finne på å kjøpe britisk just nu. Hva skal vi stakkars jenter tro på når man med bare få siders mellomrom blir servert motstridene budskap? Og det attpåtil når to aviser med diametralt motsatt ideologisk ståsted gir oss begge deler på én gang. Da snakker vi både helgardering – og skivebom!