Won i hangande snøre

Nord-koreanske myndigheter tar han nå helt ut når det gjelder pengemakt ved å nedlegge et totalt forbud mot bruk av såkalt fremmed valuta. Sånn at det utpinte folkeslaget må sette all sin lit til landets egen valuta - won. Litt av en nyttårsgave å få for et folk som antakeligvis kun kan se frem til at diktator Kim Jong Il skal vandre til de evige jaktmarker og slik presse frem et regimeskifte i landet.

Inntil da kan vi kanskje håpe at norske myndigheter tar ansvar ved å engasjere teaterregissør og aktivist Morten Traavik, som i sin tid brakte tidenes første diskokule til Nord-Korea under vignetten «Discocracy». Et type fremstøt som fungerer både cerebralt og emosjonelt og burde danne målestokk for norsk utenriksdiplomati. Uansett bedre enn de såkalte fredsforhandlinger som den selvtilfredse Erik Solheim bedriver på vegne av det norske folk rundt omkring i verda.

Fritt fall (imperiet vender ikke tilbake)

Bra for handletur over dammen, mente en kamerat ifm at det britiske pundet etter å ha karret seg opp fra NOK 8,90 pr. pund til 9,25 i går nådeløst falt ned mot ni-punktet igjen. Må gjøre vondt i den engelske folkesjelen (for det er tross alt de som representerer konseptlandet Storbritannia, hadde du spurt skotter flest ville de neppe hatt noe imot løsrivelse) i deres innbilling av at landet deres fortsatt er et imperium og nyter respekt jorden rundt. Etter Margaret Thatcher og Tony Blair? Like hello!

For alle oss som har daglig nærkontakt med de inntil nylig så arrogante folkene i vest, var det knapt noen bombe da det tross «ekspertenes» meninger viste seg å bli nedgang i økonomien for sjette kvartal på rad. Uten at verken medietryner, politikere eller finansfolk flest klarte å få øye på skjærene i sjøen. Kanskje ikke så rart når media på øyriket kjører en stupid blanding av svak og ufundert optimisme midt oppi en kriserapportering som forsøker å finne lysglimt i en situasjon der det knapt nok finnes noe å bejuble. Keiserens nye klær omformulert til et drama om makt, penger og manglende selvinnsikt?

På en lørdag nå nylig kjøpte Droneland raddisblekka Guardian og finansavisen FT. Begge kjørte hhv én sak om at det lønner seg å satse på britiske aksjer nå og én om at man for all del ikke må finne på å kjøpe britisk just nu. Hva skal vi stakkars jenter tro på når man med bare få siders mellomrom blir servert motstridene budskap? Og det attpåtil når to aviser med diametralt motsatt ideologisk ståsted gir oss begge deler på én gang. Da snakker vi både helgardering – og skivebom!

Norsk-islandsk vennskap

Et av sist ukes kraftigste laugh out loud øyeblikk var utspillet fra en islandsk politiker om valutasamarbeid med Norge. Åpenbart at ikke alle oppe på den forblåste & forgjeldete øya som forstår at de er i deep shit. På tide med en reality check! Fyren burde prise seg lykkelig over at EU overhodet vil ha han og landsmennene inn bakdøren, så arrogante som de har vært de siste årene. Hubris, hubris, hubris!