Power, Corruption, and Lies

Bak den anonymt-låtende tittelen Michael Clayton skjuler seg den nye filmen til George Clooney. I motsetning til de mer amoralske karakterene Clooney spiller i sine store kassasuksesser - og da spesielt Ocean's-filmene - er dette nok et moraldrama bygget over en Hitchcock-aktig lest, som forteller oss noe om hvordan makt og penger korrumperer og hvordan de sterke/rike forakter de svake/fattige. Ordtaket om at adel forplikter understreker i all sin nedlatenhet bare dette; de rike lever sine egne liv og driter i de fattige, noe Droneland på sjokkerende vis har kunne observere på nært hold.

Castro i Greenspan

Who'dathunk? Fidel Castro gjør en offentlig opptreden mens han tviholder på eks-US sentralbanksjef Alan Greenspans bok The Age of Turbulence. Attpåtil har Fidel kjøpt den på Barnes & Noble med 30% avslag, noe som vises av at et tilbudsklistremerke er tydelig synlig på eksemplaret Fidel holder. Mannen er altså ikke hevet over et godt tilbud og litt sparsommelighet, noe som nesten gir ham en liten whiff av Margaret Thatcher, viden kjent for å slå av alle lys når hun forlot kontorene i Downing Street. Videre i samme link følger en fornøyelig notis om Nikes fremstøt mot native Americans i form av skomodellen N7...

Starbøx politiks (form over innhold)

Det er lenge siden Droneland konstaterte at form har overtatt for innhold i politikken. Til en viss grad må man vel kunne hevde at slik har det alltid vært. Likevel er det en smule bekymringsfullt å se at de som jobber for de politiske partiene ofte er folk som like gjerne kunne solgt melk, brød eller hårprodukter som ideologi. Dette er da også en global trend, der man ser at de store navnene på den internasjonale politiske arenaen ofte tar i bruk de samme konsulentene og reklamebyråene - såsom den nye britiske statsministeren, Gordon Brown, som er blitt relansert under slagordet "not flash, just Gordon". Kanskje ikke til å undres over at alle politikere til slutt synes å samle seg i sentrum. Eller kanskje samling i bånn...?

Survivor?

Tania Head var én av kun 19 overlevende som befant seg over punktet hvor flyene traff WTC på 9/11. Eller var hun virkelig det? Fascinerende beretning om en kvinne som antakeligvis har utviklet en slik innlevelse i dramaet som utspilte seg for seks år siden at hun har innbilt seg at hun faktisk var del av dette. Spesielt interessant fordi hun ikke har gjort noe som helst for å profitere på storyen sin.

Twin Peaks

Den amerikanske fotokunstneren Taryn Simon tar oss med på en reise i det skjulte Amerika. Det hun viser oss er dog ikke det Amerika som publikum nødvendigvis har glemt, men det som publikum aldri egentlig ønsket å se. I seg selv er det muligens enda mer skremmende når man tenker seg om... Utstilling på museet for samtidskunst i Frankfurt til 27. januar nullåtte.

Fear Of A Gay Planet

I forbindelse med ny ekteskapslovgivning som skal sidestille homofile med heterofile, frykter nå justisdepartementet at dette vil koste Norge dyrt, siden det ikke settes krav om at de som gifter seg må være norske. Men...det ligger vel i kortene at folk som gifter seg legger igjen penger der hvor giftermålet finner sted - ofte også mye penger. Dessuten er homser og lesber noen av de mest kjøpesterke menneskene i samfunnet, noe all erfaring med homo-turisme viser. Når det er sagt er og forblir Droneland av den mening at man heller burde avskaffet ekteskapsloven heller enn å utvide virksomhetsområdet for på den måten å sidestille alle samlivsformer heller enn å gi preferanse til parliv fremfor andre livsstilsvalg.

Midt øst in fashion?

Hm, interessant tema i den nye Armani-kolleksjonen, hvor man leker seg med debatten om hodetørkler som raser i Frankrike - "foulards" - og muligens sparker i gang en fashion-trend som endog kan skape politisk debatt - foruten å gi merket en enda bedre åpning inn på det stadig mer velstående islamistiske markedet. Uansett ikke helt fashion as usual.

Latin Love Lessons

Droneland vet det meste om latin(o) lovers. Kanskje han burde gått tilbake til ur-latinoen for å lære noen knep. Og da tenker han selvsagt på Ovid. Noe han kom til å tenke på i forbindelse med at boken Latin Love Lessons snart foreligger.

I den forbindelse vil Droneland også nevne Turbonegers sommerhit av året, Do You Do You Dig Destruction, hvor det i en tekstlinje heter seg at "Do You Do You Dig Destruction, Latino Lovers Always Do". Hvilket har fått Droneland til å lure på hvor mange som egentlig har søkt opphold inni datamaskinen hans etter at han oppdaget en spion der tidligere i år. Droneland visste slett ikke at han levde et slikt spennende liv at noen ville overvåke ham, men åpenbart heftig og begeistret nok til å pådra seg interesse fra fjernt og nært. Hva skal man vel si? Kanskje en omskrivning av OutKast er på sin plass? He Lives In My Laptop?

Politikere uten ryggrad

Politiske pundits mener det stunder mot nyvalg på de britiske øyer etter gode gallup-tall for den sittende statsminister, Gordon Brown, mens hans fremste rival, Tory-leder David Cameron, sliter med både oppslutning og troverdighet. I Guardian har Jonathan Freedland som ofte før en bra analyse av den politiske situasjonen i UK. Han mener at Cameron ikke har beredet grunnen godt nok i sentrum når han nå forsøker å berolige høyresiden i eget parti - på ganske så patetisk vis. Poenget er at man har begynt med gimmickene før man definerte hva man stod for. Og uansett om man befinner seg til høyre, til venstre eller i sentrum så må man stå for noe. Det minner Droneland om noe som er sagt om religion, men som likefullt kan sies om ideologi: "people who believe in nothing, will soon believe in anything". New tories anyone? Uansett godt å se at velgerne vender ryggen til ryggradsløse politiske broilere.

Gratis!

Gratis! Ett av de mest magiske ordene for det moderne mennesket, og selv om Droneland kan være svak for noen av den avdøde økonomen Milton Friedmans teorier, så viser det seg gang på gang at hans teori om at "there is no such thing as a free lunch" er feil. Bare se på New York Times, som til tross for en viss suksess som betalingsavis online denne uken har lagt ut alt stoffet sitt - og det inkluderer arkiv og spaltister - til fri avbenyttelse for massene. For å si det sånn, de innser at det er viktigere å skaffe annonsedollar gjennom å øke antall treff på nettsidene sine heller enn å skape en eksklusiv klubb for en elite. Ryktene går nå om at Rupert Murdoch-eide Wall Street Journal snart følger i samme spor...

Zodiac

Til tross for at årets David Fincher-film, Zodiac, tikket inn på mer enn to og en halv time, kjedet Droneland seg ikke ett sekund. Og det skyldes ikke bare et oppbud av vakre menn - Jake Gyllenhaal, Mark Ruffalo og Robert Downey Jr. Like mye var det noe med den tette stemningen som er perfekt gjennomført. Mens Fincher i filmer som The Game var for opptatt av å skape spenning gjennom gimmicker, viser Zodiac at han har modnet som filmskaper og at han klarer å formidle en lavmælt spenning på en måte som få andre filmskapere makter i dag. Det er også interessant å merke seg hvordan digitale effekter er brukt på en subtil og effektiv måte. Filmen har også en perfekt score ved David Shire, som i sin tid komponerte musikken til 70-talls höjdare som The Conversation og All The President's Men, noe som bare bidrar til å gjøre filmen enda mer klaustrofobisk. De som ikke fikk med seg Zodiac på kino anbefales herved å sjekke filmen ut på dvd.

Ironi for massene

Emoticons fyller 25 år. Ta ikke den ironiske tonen der! Og definitivt ikke på en Alanis Morissette aktig måte.

Retten til innblanding

Her har fransk politikk i en årrekke vært dominert av politikere mer kjent for sine utenompolitiske eskapader heller enn å ha noen politiske visjoner, og så kommer det nye styret til prez Nicolas Sarkozy og bringer inn en frisk gruppe av nye navn, som alle på ulikt vis befinner seg i skyggen av sin medievennlige prez og slik er nødt til å markere seg for å overleve. Dette gjelder ikke minst for den nye utenriksministeren Bernard Kouchner, som tidligere har markert seg som fargerik leder for den franske avdelingen av Médecins sans frontières. Han har da også raskt vist seg som en av Sarkozy-regjeringens mer interessante wild cards; ikke minst takket være en skarp retorikk mot bl.a Iran. Interessant er det også å merke seg at han har en kort fortid på den politiske ventresiden før han tok til fornuften og plasserte seg som en moderat høyrepolitiker.

Kitschy kjøkkenkunst(n)er

Mat. Kulinariske nytelser. Et av Dronelands favoritt-tema. I motsetning til filmregissør David Lynch, som hater å lage mat hjemme fordi det skaper slik luktutvikling, er Droneland en pasjonert kokk. En lidenskap han helt klart deler med den forlengst avdøde kitsch-pianokongen Liberace. Nå foreligger en ny kokebok basert på hans oppskrifter, Joy of Liberace. Så blir det spennende å se om den nye boken er like spennende som hans første kokebok, Liberace Cooks, fra 1970, med undertittelen "Recipes for you from his seven dining rooms"...

Ekstremsko

Hvorfor åh hvorfor finnes det ikke denne typen ekstremsko for menn? Hvorfor skal bare jenter få lov til å ta det helt ut på skofronten? Bare et lite hjertesukk fra Droneland.

Science of Sleep

Interessant å lese om hvordan lavprishotellkjeden Travelodge posisjonerer seg i markedet. Takket være egne meningsmålinger og en effektiv PR-strategi åpner kjeden et nytt hotell hver åttende arbeidsdag. De har attpåtil en egen director of sleep. Strålende!

Heimkunnskap for voksne

Hvis du er en av de som ikke vet hvordan du skal lage mat, så ikke fortvil. Kanskje du kan gjøre som Guardian-spaltist Guy Browning og gå på kokkeskole for voksne. Ikke nødvendigvis stedet i Devon hvor han tok denne noe spesielle formen for voksenopplæring, for det finnes nok flust av denne typen tilbud i vår post-Jamie Oliver verden. Denne tanken brakte tankene til Droneland (som forøvrig er en utmerket kokk om han må få si det selv) tilbake til en av hagsa som på jevnlig basis brukte å svi omeletter, dvs inntil hun gav opp og begynte å spise hvert måltid ute. Kanskje like godt, siden hun på dermed sluttet å sløse med matvarer.

Dyr tid, dyr mat

Advarsel til eventuelle London-farere blant Dronelands leserskare: Det blir nemlig bare dyrere og dyrere i denne byen. Nå koster et gj.sn måltid på restaurant i metropolen £39,09 - sammenlikn dette med et gj.sn på £19,30 i New York. Ikke for det, mye fantastisk mat i London etter at byens kokker er blitt mer opptatt av kvaliteten på råvarer - alle som har besøkt de britiske øyer vil vite at dette ikke alltid har vært tilfelle. Men likevel... Droneland lover å komme tilbake med en liste over hvor man kan spise cheap & cheerful i London! Evt kan interesserte sende ham en email.

Witness the Fitness

Spis deg i form! Som oftest er tekster om kosthold og trening ganske lite informative, men her er for en sjelden gangs skyld en avisartikkel som faktisk gir informasjon uten å kaste seg på en eller annen hysterisk trend (det være seg innen trening eller kosthold). Som det påpekes i teksten:
"There are no bad foods, just bad times and quantities to eat them in."

Monkey Business

Selv to-åringer er smartere enn de smarteste apene viser undersøkelser foretatt av tyske forskere. På områder som går på å bruke logikk gjennom sosial læring var selv småtassene flinkere enn sjimpanser og orang-utanger. Planet of the Apes? Droneland doesn't think so.

Islam USA 2

For andre gang denne måneden ramler Droneland over tekster som tar et blikk på hvordan amerikanske muslimer ser ut til å integreres bedre i sitt nye hjemland enn det som er tilfelle i Europa. The Economist er både på lederplass og i denne featuren kritisk til hvordan europeiske politikere takler den flerreligiøse utfordringen som islam representerer. På samme måten som amerikansk populærkultur gav røst til europeisk arbeiderklasse er dette kanskje nok et område hvor Europa kan lære av USA?

Sarkotisk poesi

En noget merkverdig bok om prez Nicolas Sarkozy er blitt en usannsynlig bestselger i Frankrike. Han får forresten rosende omtale i the Economist for sine 100 første dager som statsoverhode. Sammen burde disse to linkene gi en rimelig god innsikt i hva vi kan forvente av denne hyperaktive mannen, som i løpet av sin korte tid som prez har satt i gang flere interessante tiltak enn forgjenger Jacques Chirac gjorde i løpet av sine to presidentperioder og samtidig har klart å bli angrepet av franske intellektuelle for sin hang til jogging - åpenbart en høyrevridd aktivitet. Droneland mener generelt at når man blir angrepet av franske intellektuelle så er man som oftest inne på et bra spor.

Musique Non Stop

I forbindelse med det nye Bruce Springsteen albumet, Magic, er det en singel som slippes på forhånd som gratis nedlasting. Interessant da å se hvor forskjellige kanaler som benyttes i ulike territorier. Mens det i Norge er tabloidavisen VG som tar seg av distribusjonen av låten Radio Nowhere er det den mer upmarket left-of-centre akademikeravisen The Guardian som deler ut de nye Springsteen-godene til folk og fe på de britiske øyer. Det sier samtidig litt om mannens ulike posisjon i de to markedene.


Ser ikke 50 Cent litt ut som Mike Tyson på omslaget til sitt nye album, Curtis, som slippes førstkommende mandag? Kanskje det har vært for mye fokus på hans babyface og ryktene om at han er bi eller gay, slik at man har følt det nødvendig å gi ham en røffere, mer macho look. Tross alt, mer über-gay enn på omslaget til forrige album, det heller begredelige The Massacre, har man knapt sett mannen.

Droneland har nylig omtalt fenomenet 96% Låvedans, selv om det knapt er noen fare for at verken han eller hans lesere tilhører målgruppen, der Vol 2 nå er i handelen. Men bør man være bekymret over nasjonens ve og vel når man får vite at Vol 1 solgte over 40.000 og slik sikret seg platina-status?

Smått er godt... slight return

Droneland vil dog legge til at smått ikke alltid er godt. F.eks folk som bruker store ord men som er liten i hodet. Noe vi gjerne kan si på engelsk også: big words, small mind. Da er ikke livet lett... Eller for å gi det en ibsensk vri: der alle tenker smått, tenker ingen meget! He-he...

Smått er godt?

Den canadiske fritenkeren Don Tapscott og hans medforfatter Anthony Williams mener at fremtiden er liten. Eller i hvert fall at store selskap ikke har en fremtid. Dette er påstanden han fremmer og drøfter i boken Wikinomics som på typisk nord-amerikansk akademiker-vis har undertittelen: How Mass Collaboration Changes Everything. Oppi alle påstandene om at networking og citizen journalism bare er så 2006, er det klart at mannen har noen gode poenger - slik eksemplene om gullgraverne i Goldcorp, MC-produsentene i Kina og Lego Mindstorms viser. (Og han kunne gjerne nevnt BMWs bruk av nettet for å gi brukerne en mulighet til å forbedre produsentens biler og forme fremtidens kjøretøy.) Midt oppi alle poengene om at i fremtiden vil profesjonelle ta seg betalt for å tilby sine tjenester, er det dog én svakhet - nemlig at det antakeligvis alltid vil finnes noen med kunnskap om et bestemt tema som vil selge seg billig (og iblant gratis), unntaket vil være der hvor smarte hjerne organiserer seg.

Islam USA

Når Droneland leser saker som denne fra den årlige Islamic Society of North America samlingen begynner han å lure på om det er noe med den amerikanske modellen som gjør at minoritetsgrupper lettere innordner seg enn i det babylonske mylderet i Europa:

It started as a forum to discuss how to spread the message of Islam, but after more than 40 years the biggest Muslim gathering in North America has become a magnet for consumerism.

Nå skal det seff være sagt at USA ikke er så tett befolket som Europa og siden man mer eller mindre har utryddet urbefolkningen har man kanskje ikke den samme tilhørigheten til grunnen man står og lever på som i Europa. Likevel: kanskje Europa har noe å lære av USA her?

96%

Ifølge NRK P3 er 96% Låvedans Vol 2 det nestbestselgende albumet i Norge akkurat nå. Dette kan knapt være gode nyheter for ja-siden i EU-spørsmålet. Spør noen Droneland vil han si at dette bare er nok en indikasjon på at altfor mange i dette landet fortsatt er bønder rent mentalt og at det ikke blir noe norsk EU-ja. (Eneste trøst får være at det nok neppe blir 96% nei... Takk til Eirik for tips.)