Kor e alle kvinnelige helter hen?

Sådan spør Susan Faludi, som er kommet seg etter sin 1992-Backlash og forsøker å sette gæmlis-feminisme på kartet igjen. Ny bok og le Guardian, not to their respect, får kjøre tre eksklusive utdrag. Om ikke annet så kjenner Faludis forleggere sitt chattering classes publikum godt igjen i salgstallene til the Guardian i Hampstead, bydelen hvor Londons velbeslåtte bürgere lar sine hundepassere walk their dogs. Formodentlig mens de selv svetter ut sitt overprisete helsestudio-medlemsskap. Man trenger ikke lese mye her for å ta hintet - dette er lidelse writ large. Om man ikke visste bedre skulle man tro at Faludi var blitt kortfestet. Alas er vi ikke så heldige. Og typisk nok, i en sak hvor mange sikkert kunne kommet med sobre betraktninger for å plassere Faludi tilbake på landjorden med oss andre dødelige, så er dette en sånn sak hvor leserne er avstengt fra å mene noe direkte. Så mye for Guardians "comment is free" konsept! Hm, ved nærmere ettertanke - låter ikke dette litt som Dagbladets patetiske slagord "sterke meninger"? Yeah, right!

Og forresten: kvinnelige helter, skal vi ikke heller bare si heltinner? Bare sånn som for å posere som sproglig ureformerte?